1 Samuelsbok 24:8

Norsk King James

David reiste seg også etterpå, gikk ut av hulen, og ropte til Saul: Min herre, kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Deretter reiste også David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen! Da Saul snudde seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    David stanset mennene sine med strenge ord og lot dem ikke angripe Saul. Saul reiste seg da og gikk ut av hulen og fortsatte på veien.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Med disse ordene avskrekket David sine menn og tillot dem ikke å angripe Saul. Da reiste Saul seg fra hulen og fortsatte sin vei.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Så reiste også David seg etterpå og gikk ut av hulen, og han ropte etter Saul og sa: Min herre, kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og gjorde en dyp ærbødighet.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David hindret mennene sine med sterke ord fra å gripe Saul. Saul reiste seg og forlot hulen, og gikk sin vei.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å angripe Saul. Saul reiste seg opp fra hulen og gikk sin vei.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.

  • o3-mini KJV Norsk

    Senere reiste også David seg og forlot hulen, og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet ned mot jorden og tilba.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Med disse ordene holdt David sine menn tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Saul forlot hulen og gikk sin vei.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    With these words, David restrained his men and did not allow them to attack Saul. Then Saul left the cave and went on his way.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David fik sine Mænd skilt (fra ham) med Ord, og tilstedede dem ikke at staae op imod Saul; og Saul stod op af Hulen og gik paa Veien.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.

  • KJV 1769 norsk

    Deretter reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul og sa: Min herre kongen! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og hilste ham.

  • KJV1611 – Modern English

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth and showed respect.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David reiste seg også opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Da Saul så bak seg, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • King James Version with Strong's Numbers

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.

  • Coverdale Bible (1535)

    Dauid rose vp also after him, and wente out of the caue, and cried behynde Saul, & sayde: My lorde the kynge. And Saul loked behynde him. And Dauid bowed downe his face to the earth, and worshipped,

  • Geneva Bible (1560)

    (24:9) Dauid also arose afterward, and went out of the caue, and cryed after Saul, saying, O my lorde the King; when Saul looked behinde him, Dauid inclined his face to the earth, and bowed himselfe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Dauid also arose afterward, and went out of the caue, and cryed after Saul, saying: My Lorde king. And when Saul loked behind him, Dauid stowped with his face to the earth, and bowed him selfe.

  • Authorized King James Version (1611)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David stooped with his face to the earth, and bowed himself.

  • Webster's Bible (1833)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. When Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David riseth afterwards, and goeth out from the cave, and calleth after Saul, saying, `My lord, O king!' And Saul looketh attentively behind him, and David boweth -- face to the earth -- and doth obeisance.

  • American Standard Version (1901)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • American Standard Version (1901)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, My lord the king. And when Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • Bible in Basic English (1941)

    So with these words David kept his servants back, and did not let them make an attack on Saul. And Saul got up and went on his way.

  • World English Bible (2000)

    David also arose afterward, and went out of the cave, and cried after Saul, saying, "My lord the king!" When Saul looked behind him, David bowed with his face to the earth, and did obeisance.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Afterward David got up and went out of the cave. He called out after Saul,“My lord, O king!” When Saul looked behind him, David kneeled down and bowed with his face to the ground.

Henviste vers

  • 1 Sam 25:23-24 : 23 Og da Abigail så David, skyndte hun seg, og steg av eselet, og falt ned for David med ansiktet mot jorden, og bøyde seg for ham, 24 Og falt for føttene hans og sa: På meg, min herre, la denne uretten komme over meg: og la din tjenestekvinne få tale i din påhør, og hør ordene hennes.
  • 1 Sam 26:17 : 17 Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.
  • Rom 13:7 : 7 Gjør derfor pliktene deres mot alle: skatt til den som det er skatt til; avgift til den som det er avgift til; frykt til den som det er frykt til; ære til den som det er ære til.
  • 1 Pet 2:17 : 17 Ær alle mennesker. Elsk brorskapet. Frykt Gud. Ær kongen.
  • 1 Mos 17:3 : 3 Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
  • 2 Mos 20:12 : 12 Ær din far og din mor, for at dine dager skal bli lange i det landet som Herren din Gud gir deg.
  • 1 Sam 20:41 : 41 Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Da Saul kom tilbake fra å forfølge filisterne, ble det meldt til ham: Se, David er i ørkenen i Engedi.

    2Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å finne David og hans menn blant klippene hvor villgeitene holder til.

    3Og han kom til fårefoldene langs veien, hvor det var en hule; Saul gikk inn for å gjøre sitt behov, men David og hans menn var igjen på bakveggen av hulen.

    4Da sa Davids menn til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Jeg vil overgi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du vil. Da reiste David seg og kuttet av kanten av Sauls kappe i stillhet.

    5Og det skjedde etterpå at Davids hjerte naget ham, fordi han hadde kuttet av kanten av Sauls kappe.

    6Og han sa til mennene sine: Herren forby at jeg skulle gjøre dette mot min herre, Herrens salvede, å strekke ut hånden min mot ham, fordi han er den salvede fra Herren.

    7Så David fikk mennene sine til å tie med disse ordene, og lot dem ikke heve hånden mot Saul. Men Saul gikk opp fra hulen og fortsatte på veien.

  • 80%

    9Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?

    10Se, i dag har dine øyne sett hvordan Herren har overgitt deg i min hånd i hulen, og noen bad meg om å drepe deg, men jeg sparte deg; og jeg sa: Jeg vil ikke legge hånden min mot min herre, for han er Herrens salvede.

  • 79%

    2På den tredje dagen kom det en mann ut fra leiren til Saul, med revne klær og støv på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og viste sin respekt.

    3Og David spurte ham: Hvem er du? Mannen svarte: Jeg har unnsluppet fra leiren til Israel.

  • 79%

    15Herren være dommer, og døm mellom meg og deg, og se, og før min sak, og frels meg fra din hånd.

    16Og det skjedde at da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet stemmen sin og gråt.

    17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.

  • 20Og Araunah så, og så kongen og tjenerne hans komme mot ham; og Araunah gikk ut og bøyde seg for kongen med ansiktet mot bakken som en tegn på respekt.

  • 77%

    17Og Saul kjente Davids stemme og sa: Er dette din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, min herre, o konge.

    18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?

  • 22Og David svor til Saul. Så dro Saul hjem; men David og mennene hans gikk opp til festningen.

  • 31Og da ordene som David hadde sagt ble hørt, ble de fortalt for Saul; og han sendte bud etter David.

  • 24Og Sauls tjenere fortalte ham, og sa: 'Slik sa David.'

  • 1David forlot derfor dette stedet og rømte til hulen i Adullam. Da brødrene hans og hele familien hans fikk høre det, kom de ned til ham dit.

  • 10Og David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akish, kongen av Gath.

  • 21Og da David kom til Ornan, så Ornan David og gikk ut av treskeplassen, og bøyde seg ned for David.

  • 74%

    21Da sa Saul: Jeg har syndet; vend tilbake, min sønn David; for jeg vil ikke mer gjøre deg noe vondt, fordi min sjel var dyrebar i dine øyne i dag; se, jeg har vært en tåpe og har gått på vill veier.

    22Og David svarte og sa: Se, kongens spyd! La en av de unge komme bort og hente det.

  • 31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen respekt, og sa: La min herre konge David leve for alltid.

  • 5Og David reiste seg og kom til stedet hvor Saul hadde slått leir; og David så hvor Saul lå, sammen med Abner, sønn av Ner, militærlederen, mens mennene lå rundt ham.

  • 41Og så snart gutten var borte, reiste David seg fra stedet mot sør, og falt ned på ansiktet mot jorden, og bøyde seg tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, helt til David ble overveldet av sorg.

  • 6Da Mephibosheth, sønn av Jonathan, sønn av Saul, kom til David, kastet han seg ned på ansiktet for å vise respekt. David sa: Mephibosheth. Han svarte: Se, din tjener!

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David; du skal både gjøre store ting og fortsatt seire. Så gikk David sin vei, og Saul returnerte til sitt sted.

  • 14Og han sa til henne: "Hvordan ser han ut?" Og hun sa: "En gammel mann stiger opp; han er dekket med en kappe." Og Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg med ansiktet mot bakken og tilbad.

  • 73%

    25Også Saul og mennene hans dro ut for å lete etter ham. Og de fortalte David: Derfor gikk han ned til en klippe og ble i ørkenen i Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ørkenen i Maon.

    26Og Saul gikk på denne siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden av fjellet; og David skyndte seg å komme seg unna for å unngå Saul; for Saul og mennene hans omringet David og mennene hans for å ta dem.

  • 8Og han bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle se på en slik død hund som meg?

  • 72%

    10Da sa David: O HERRE Gud av Israel, din tjener har virkelig hørt at Saul søker å komme til Keilah for å ødelegge byen på grunn av meg.

    11Vil mennene i Keilah overgi meg i hans hånd? Kommer Saul ned slik som din tjener har hørt? O HERRE Gud av Israel, jeg ber deg, si til din tjener. Og Herren sa: Han vil komme ned.

    12Da sa David: Vil mennene i Keilah overgi meg og mennene mine til Saul? Og Herren sa: De vil overgi deg.

    13Så sto David og mennene hans, som var omtrent seks hundre, opp og dro bort fra Keilah, og de flyktet dit de kunne komme unna. Og det ble rapportert til Saul at David hadde sluppet unna; derfor ga han opp å dra ut.

  • 16Og Batseba bøyde seg og hedret kongen. Og kongen sa: Hva ønsker du?

  • 5Og David sendte bud til mennene fra Jabeshgilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godhet mot deres herre, til Saul, og har gravlagt ham.

  • 17David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:

  • 1David sang denne sangen til Herren den dagen Gud fridde ham fra alle hans fiender og fra Saul.

  • 13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell langt unna; det var et stort rom imellom dem:

  • 12Og Saul sa: 'Hør nå, du sønn av Ahitub.' Og han svarte: 'Her er jeg, kongen min.'

  • 57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.

  • 5David gikk ut overalt hvor Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt; Saul satte ham over hærens menn, og han ble godt likt av hele folket, så vel som av Sauls tjenere.

  • 7Og da Saul så meg bak seg, ropte han på meg, og jeg svarte: Her er jeg.

  • 3Og Saul slo leir i Hachilah, hvor det ligger foran Jeshimon, langs veien. Men David ble i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.

  • 28Da svarte kong David og sa: Kall på Batseba. Og hun kom inn til kongen og sto foran ham.

  • 21Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har sympati for meg.