Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
Abner ble veldig sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode som er lojal mot Juda? I dag har jeg vist trofasthet mot Sauls hus, din far, hans brødre og venner. Jeg har ikke overgitt deg til Davids hånd, men du beskylder meg for en kvinnes sak nå?'
Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
Abner ble veldig sint på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vært trofast mot din far Sauls hus, hans brødre og venner og har ikke overgitt deg til David, og nå anklager du meg for en synd på grunn av denne kvinnen?
Abner ble svært vred på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg en hundeleder fra Juda? I dag har jeg vist lojalitet til din far Sauls hus, hans brødre og venner, og har ikke gitt deg over i Davids hender. Og likevel anklager du meg for en kvinne!
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble da meget opprørt over Ishbosheths ord og svarte: «Skal jeg være et hundehode, som i dag viser godhet mot Juda ved å behandle Sauls hus – din fars hus, hans slekt og venner – uten å ha utlevert deg til David, for at du nå skal anklage meg for noe med denne kvinnen?»
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
Abner became very angry over Ishbosheth's words and said, 'Am I a dog's head at Judah's disposal? Today I am loyal to the house of Saul your father, to his relatives and friends, and I have not delivered you into David's hand. Yet now you accuse me of sinning with this woman!'
Abner ble meget sint over Ishbosjets ord og sa: «Er jeg en judeisk hundehode? Idag har jeg holdt troskap mot din fars hus, hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hender, men du klandrer meg for en kvinnes skyld!»
Da optændtes Abners (Vrede) saare over Isboseths Ord, og han sagde: Er jeg et Hundehoved, som (holder) med Juda, da jeg idag gjør Miskundhed mod din Faders Sauls Huus, mod hans Brødre og mod hans Venner, og har ikke overgivet dig i Davids Haand, at du hjemsøger over mig en Misgjerning for den Qvindes Skyld idag?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode, som viser lojalitet mot Judas hus, din fars hus Saul, til hans brødre og venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå anklager du meg for en feil angående denne kvinnen?'
Then Abner was very angry for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, that against Judah I show kindness this day unto the house of Saul your father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David, that you charge me today with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint på grunn av Isjbosets ord og sa: «Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg godhet mot Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen.
Dette gjorde Abner meget sint, og han sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist troskap mot din fars hus, Sauls hus, mot hans brødre og venner, og ikke overgitt deg i Davids hånd – og likevel anklager du meg for denne kvinnens skyld?
Abner ble da meget sint på grunn av Ij-Bosjets ord og sa: «Er jeg ett hundehode som tilhører Juda? I dag har jeg vist godhet mot din fars, Sauls, hus, mot hans brødre og mot hans venner, og jeg har ikke utlevert deg i Davids hender. Men nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen.
Abner ble meget sint på Ishbosjets ord, og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? Jeg har i dag gjort alt for din far Saul, hans brødre og venner, og jeg har ikke gitt deg i hendene på David, og nå beskylder du meg for å ha syndet med en kvinne!
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth at these wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges heade then, that I agaynst Iuda do mercy vnto the house of Saul thy father, and vnto his brethren and kynsfolkes? and haue not delyuered the into ye hande of Dauid, and thou layest a trespace to my charge this daye for a womans sake?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dogges head, which against Iudah do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his neighbours, and haue not deliuered thee into the hande of Dauid, that thou chargest me this day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges head, whiche against Iuda do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, and to his brethren and frendes, & haue not deliuered thee into the hande of Dauid: and thou fyndest a fault in me this day for this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, [Am] I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very angry for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongs to Judah? This day do I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman.
And it is displeasing to Abner exceedingly, because of the words of Ish-Bosheth, and he saith, `The head of a dog `am' I -- that in reference to Judah to-day I do kindness with the house of Saul thy father, unto his brethren, and unto his friends, and have not delivered thee into the hand of David -- that thou chargest against me iniquity concerning the woman to-day?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
And Abner was very angry at the words of Ish-bosheth, and he said, Am I a dog's head of Judah? I am this day doing all in my power for the cause of your father Saul and for his brothers and his friends, and have not given you up into the hands of David, and now you say I have done wrong with a woman.
Then was Abner very angry for the words of Ishbosheth, and said, "Am I a dog's head that belongs to Judah? Today I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman!
These words of Ish-bosheth really angered Abner and he said,“Am I the head of a dog that belongs to Judah? This very day I am demonstrating loyalty to the house of Saul your father and to his relatives and his friends! I have not betrayed you into the hand of David. Yet you have accused me of sinning with this woman today!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
10For å overføre kongeriket fra Sauls hus, og for å sette opp Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersheba.
6Og det skjedde at mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, ble Abner sterk for Sauls hus.
7Og Saul hadde en medhustru, hvis navn var Rizpa, datteren til Aiah; og Isjbosjeth sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
8Herren har tilbakelagt alt blodet fra Sauls hus over deg, fordi du har regjert i stedet for ham; og Herren har overgitt kongedømmet til Absalom, din sønn: se, du er tatt i dine ugjerninger, for du er en blodig mann.
9Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
8Og de bragte hodet til Ishbosheth til David i Hebron, og sa til kongen: Se, her er hodet til Ishbosheth, sønn av Saul, din fiende, som har søkt deg; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen fra Saul og hans etterkommere.
8Men Abner, sønn av Ner, kaptein for Sauls hær, tok Ishbosheth, sønn av Saul, og førte ham over til Mahanaim;
30Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
31Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
14Og David ropte til folket og til Abner, sønn av Ner, og sa: Hører du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?
15Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
16Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har vernet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er, og krukken med vannet som lå ved hodet hans.
21Og Abner sa til David: Jeg vil stå opp og dra, og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan lage en avtale med deg, og at du kan herske over alt som ditt hjerte begjærer. Og David sendte Abner bort, og han gikk i fred.
22Og se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra å forfølge en tropp, og bragte med seg et stort bytte: men Abner var ikke med David i Hebron; for han hadde sendt ham bort, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
25Du vet at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg, og for å kjenne din gang ut og inn, og for å vite alt det du gjør.
26Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
12Og Abner sendte budbringere til David, og sa: Hvem eier landet? Si også: Lag en avtale med meg, og se, min hånd skal være med deg for å samle hele Israel til deg.
13Og han sa: Greit; jeg vil lage en avtale med deg: men én ting krever jeg av deg, nemlig at du ikke skal se mitt ansikt, med mindre du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
14Og David sendte budbringere til Isjbosjeth, Sauls sønn, og sa: Gi meg min kone Michal, som jeg giftet meg med for hundre forhuden fra filisterne.
15Og Isjbosjeth sendte og tok henne fra hennes ektemann, fra Paltiel, datteren til Laish.
16Og hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så vendte han tilbake.
17Og Abner diskuterte med Israels eldste, og sa: Dere har tidligere søkt etter David for å bli konge over dere.
28Og etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt kongerike er uskyldige for Herren for alltid når det gjelder blodet av Abner, sønn av Ner.
37For hele folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongens skyld at Abner, sønn av Ner, ble drept.
38Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at det er en prins og en stor mann som har falt i dag i Israel?
32Men Herren skal la hans blod komme tilbake over hans hode, som har falt over to menn mer rettferdige og bedre enn ham, og drepte dem med sverd, og min far David visste ingenting om det, nemlig Abner, sønn av Ner, hærfører av Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, hærfører for Judas hær.
8Da sa Abishai til David: Herren har gitt din fiende i dine hender i dag; la meg derfor drepe ham med spydet med én gang, så vil jeg ikke drepe ham en gang til.
12Og Abner, sønn av Ner, og tjenestene til Ishbosheth, sønn av Saul, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
19Og Abner talte også til Benjamin, og deretter dro han for å tale til David i Hebron om det som syntes godt for Israel, og hva som var bra for hele Benjamins hus.
30Da ble Sauls vrede tent mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en opprørsk kvinne, vet jeg ikke at du har valgt Jesse sin sønn til din egen skam og din mors skam?
22Og David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Zeruiah, at dere skulle være imot meg denne dagen? Skal noen dødsettes denne dagen i Israel? For vet ikke jeg at jeg i dag er konge over Israel?"
17Og det var en meget hard kamp den dagen; og Abner ble slått, og Israels menn, for Davids tjenere.
57Og da David kom tilbake fra å ha drept filisteren, tok Abner ham med og bragte ham foran Saul med filisterens hode i hånden.
33Og kongen sørget over Abner, og sa: Døde Abner som en uheldig person?
34Dine hender var ikke bundet, og føttene dine ikke lagt i lenker: som en mann faller for onde menn, så falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
22Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
21Saken er ikke slik: men en mann fra Efraim-fjellene, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, selv mot David; overlever ham bare til oss, så vil jeg dra bort fra byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet til deg over muren.
12Og David sa til sine unge menn, og de drepte dem, hogde av hendene og føttene deres, og hengte dem opp over vannbassenget i Hebron. Men de tok hodet til Ishbosheth og begravde det i Abners grav i Hebron.
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake av frykt, og alle israelittene ble urolige.
8Dere har konspirert mot meg, og ingen av dere forteller meg at min sønn har inngått en pakt med sønnen til Jesse, og ingen viser medfølelse for meg, eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener mot meg, så han ligger i bakhold, som i dag?
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
6For du elsker fiendene dine og hater vennene dine. Du har i dag vist at du ikke bryr deg om hverken ledere eller tjenere: For nå skjønner jeg at hadde Absalom levd, og vi alle hadde dødd i dag, ville det gledet deg.
5Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
8Men se, du har med deg Sjemi, sønn av Gera, en benjaminit fra Bahurim, som talte ille til meg den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
21Nå hadde David sagt: Sannelig, det var forgjeves at jeg har holdt alt som denne mannen har, i ørkenen, så ingenting ble savnet av alt som tilhørte ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
31At dette ikke skal være en kilde til sorg for deg, eller en anklage for hjertet til min herre, enten hvis du har utgytt blod uten grunn, eller hevnet deg selv; men når Herren har handlet godt med min herre, husk da din tjenestekvinne.
11Og David sa til Abishai og til alle sine tjenere: Se, min sønn som kommer fra meg, søker mitt liv: hvor mye mer kan da denne Benjaminitten gjøre? La ham være; la ham forbande, for Herren har befalt ham.