2 Samuel 2:27
Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
Joab svarte: Så sant Gud lever, dersom du ikke hadde snakket, ville folket neste morgen ha reist hjem til hver sin bror.
Joab sa: Så sant Gud lever, om du ikke hadde tatt til orde, ville folket først i morgen ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.
Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke talt, så ville folket alt fra morgenen av ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde ikke du talt, ville folket alt i morges ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
Joab svarte: "Så sant Gud lever, hvis ikke du hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge brødrene allerede i morges."
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha trukket seg tilbake hver fra sin bror allerede i morges.»
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde ropt, ville mennene ha sluttet å forfølge brødrene sine i morges.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt dette, ville folket ha holdt opp med å forfølge sine brødre først i morgen.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, ville folket om morgenen allerede hatt slutt på å følge sine brødre.»
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha trukket seg tilbake om morgenen og ikke ha forfulgt sine brødre.
Joab svarte: «Så sant Gud lever, hadde du ikke talt, ville folket enda i dag ha fortsatt å forfølge sine brødre.»
Joab answered, 'As surely as God lives, if you had not spoken, the people would have continued pursuing their brothers until morning.'
Joab svarte: 'Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, da ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre allerede i morges.'
Og Joab svarede: (Saa vist som) Gud lever, dersom du havde ikke talet, da havde Folket fra imorges af draget op, hver fra (at jage) efter sin Broder.
And Joab said, As God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
Joab sa: Så sant Gud lever, hadde du ikke sagt noe, ville folket ha trukket seg tilbake fra sine brødre i morgen tidlig.
And Joab said, As God lives, if you had not spoken, surely by morning the people had gone up every man from pursuing his brother.
Joab svarte: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha dratt bort om morgenen og ikke forfulgt sine brødre.
Og Joab sa: 'Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre fra morgenen.'
Joab sa: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folkene ha holdt opp å forfølge sine brødre i morgen.
Joab sa: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha fortsatt å forfølge sine brødre til morgenen.
And Joab{H3097} said,{H559} As God{H430} liveth,{H2416} if thou hadst not{H3884} spoken,{H1696} surely then in the morning{H1242} the people{H5971} had gone away,{H5927} nor followed{H310} every one{H376} his brother.{H251}
And Joab{H3097} said{H559}{(H8799)}, As God{H430} liveth{H2416}, unless{H3884} thou hadst spoken{H1696}{(H8765)}, surely then in the morning{H1242} the people{H5971} had gone up{H5927}{(H8738)} every one{H376} from following{H310} his brother{H251}.
Ioab sayde: As truly as God lyueth yf thou haddest sayde thus daye in the morninge, the people had ceassed euery one from his brother.
And Ioab sayde, As God liueth, if thou haddest not spoken, surely euen in the morning the people had departed euery one backe from his brother.
And Ioab sayde: As God lyueth, if thou haddest not spoken, suerly euen in the morning the people had departed, euery one from persecuting his brother.
And Joab said, [As] God liveth, unless thou hadst spoken, surely then in the morning the people had gone up every one from following his brother.
Joab said, As God lives, if you had not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed everyone his brother.
And Joab saith, `God liveth! for unless thou hadst spoken, surely then from the morning had the people gone up each from after his brother.'
And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.
And Joab said, As God liveth, if thou hadst not spoken, surely then in the morning the people had gone away, nor followed every one his brother.
And Joab said, By the living God, if you had not given the word, the people would have gone on attacking their countrymen till the morning.
Joab said, "As God lives, if you had not spoken, surely then in the morning the people would have gone away, and not each followed his brother."
Joab replied,“As surely as God lives, if you had not said this, it would have been morning before the people would have abandoned pursuit of their brothers!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Så blåste Joab i et horn, og hele folket stod stille og forfulgte ikke Israel mer, og de stridte heller ikke mer.
29 Og Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, og krysset Jordan, og gikk gjennom hele Bithron, og de kom til Mahanaim.
30 Og Joab vendte tilbake fra å følge Abner; og da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten menn av Davids tjenere, og Asahel.
24 Joab og Abishai forfulgte også Abner; og solen gikk ned da de kom til Ammah-fjellet, som ligger foran Giah på veien fra ørkenen til Gibeon.
25 Og Benjaminitterne samlet seg etter Abner og ble ett tropp, og sto på toppen av et fjell.
26 Da ropte Abner til Joab og sa: Skal sverdet fortsette å svinge for alltid? Vet du ikke at dette vil føre til bitterhet til slutt? Hvor lenge skal det gå før du ber folket om å slutte å følge sine brødre?
23 Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab, og sa: Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han har sendt ham bort, og han er gått i fred.
24 Da kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du sendt ham bort, og han er helt borte?
11 Og en av Joabs menn sto ved ham og sa: Den som er for Joab, og den som er for David, la ham gå etter Joab.
19 Og kongen sa: "Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette?" Og kvinnen svarte: "Så sant din sjel lever, min herre konge, ingen kan svare verken til høyre eller venstre for noe av det min herre konge har sagt; for din tjener Joab befalte meg, og han la ordene i munnen på din tjenerinne."
3 Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?
4 Men kongens ord hadde mer makt enn Joabs ord. Derfor dro Joab bort, og gikk gjennom hele Israel, og kom til Jerusalem.
13 Ellers ville jeg ha begått forræderi mot mitt eget liv; for ingenting er skjult for kongen, og du ville selv ha vært imot meg."
14 Da sa Joab: "Jeg kan ikke bli her med deg slik."
19 Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."
16 Og Joab bleste i trompeten, og folket vendte tilbake fra å forfølge Israel, for Joab holdt folket tilbake.
39 For så sant Herren lever, som frelser Israel, om det er Jonathan, min sønn, skal han helt sikkert dø. Men det var ikke en mann blant folket som svarte ham.
21 Og Abner sa til ham: Vik til siden til høyre eller venstre, og ta tak i en av de unge mennene, og ta deg hans rustning. Men Asahel ville ikke vike fra å følge ham.
22 Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
13 Og si til Amasa: Er ikke du av mitt kjød? Måtte Gud gjøre så med meg, og mer også, om du ikke alltid blir hærfører foran meg i stedet for Joab.
5 Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
6 For du elsker fiendene dine og hater vennene dine. Du har i dag vist at du ikke bryr deg om hverken ledere eller tjenere: For nå skjønner jeg at hadde Absalom levd, og vi alle hadde dødd i dag, ville det gledet deg.
7 Derfor, reis deg, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: For jeg sverger ved HERREN, dersom du ikke går ut, vil ingen bli igjen med deg i natt; og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom til nå.
23 Da sa David: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss, som har bevart oss og gitt oss seier over kompaniet som kom mot oss."
29 La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.
30 Så drepte Joab og Abishai, hans bror, Abner, fordi han hadde slått deres bror Asahel ved Gibeon i striden.
30 Og Benaiah kom til Herrens tabernakel, og sa til ham: Slik sier kongen: Kom ut. Og han sa: Nei; men jeg vil dø her. Og Benaiah brakte kongen ord igjen og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
34 For sannelig, så sant Herren Gud av Israel lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, dersom du ikke hadde skyndt deg og kommet imot meg, så ville ikke Nabal vært i live til morgenlyset, ingen som urinerer mot muren.
18 Så Joab sendte og rapporterte til David om alt som hadde skjedd i krigen;
20 Og Joab svarte og sa: Langt, langt fra meg å sluke eller ødelegge.
20 Siden du bare kom i går, skulle jeg i dag be deg om å følge med oss? Se, jeg går dit jeg kan; vend tilbake, og ta med deg brødrene dine: må nåde og sannhet være med deg.
21 Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
14 Så gikk Joab og folket som var med ham frem mot syrerne til kamp; og de flyktet for ham.
15 Og da ammonittene så at syrerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai, hans bror, og gikk inn i byen igjen. Deretter kom Joab til Jerusalem.
13 Og Joab trådte nærmere, sammen med folket som var med ham, til kampen mot syrerne; og de flyktet foran ham.
9 Så må Gud gjøre med Abner, og mer også, med mindre slik som Herren har sverget til David, slik vil jeg gjøre med ham.
4 Til tross for kongens befaling, etterkom Joab og hærlederne dette. Og Joab og hærlederne forlot kongens nærvær for å telle Israels folk.
9 Og David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene av Rimmon, Beerothitterne, og sa til dem: Så sant HERREN lever, som har reddet min sjel fra all motgang,
11 Og Joab sa til mannen som fortalte ham: "Se, du så ham; hvorfor slo du ham ikke til bakken der? Jeg ville ha gitt deg ti shekler sølv og et belte."
20 Og Joab sa til ham: "Du skal ikke bære nyheter i dag, men en annen dag; men i dag skal du ikke bære nyheter, fordi kongens sønn er død."
13 Da han var fjernet fra veien, gikk alt folket videre etter Joab for å forfølge Sheba, sønnen av Bichri.
15 Og David sa til Abner: Er ikke du en tapper mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke vernet landets konge? For en av folket kom inn for å ødelegge din herre, kongen.
26 Og da Joab hadde vært ute fra David, sendte han budbringere etter Abner, som bragte ham tilbake fra brønnen ved Sirah: men David visste det ikke.
10 Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i strid. Nå, hvorfor sier dere ikke noe om å bringe kongen tilbake?
22 Da reiste David seg, og alt folket som var med ham, og de krysset over Jordan; ved morgenlyset var det ikke én av dem som ikke var krysset over Jordan.
20 Og hvis kongens vrede stiger opp, og han sier til deg, Hvorfor kom dere så nær byen under kampen? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?