2 Samuel 18:8
For slaget var spredt over hele landet, og flere mennesker falt i skogen den dagen enn av sverdet.
For slaget var spredt over hele landet, og flere mennesker falt i skogen den dagen enn av sverdet.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
Kampen raste over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk den dagen enn sverdet gjorde.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
Det ble en stor forvirring over hele landet, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
For slagets herredømme strakte seg over hele landet, og skogen tok den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen tok flere liv den dagen enn sverdet.
The battle spread over the entire area, and more men were consumed by the forest than by the sword that day.
Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Og Krigen spredtes der over alt Landet, og Skoven fortærede mangfoldige af Folket, flere end som Sværdet fortærede paa den samme Dag.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For slaget spredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet gjorde den dagen.
For the battle was scattered over the face of all the country: and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen fordelte mer død blant folket enn sverdet gjorde den dagen.
For kampen spredte seg over hele landet, og skogen slukte flere folk den dagen enn sverdet slukte.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen krevde flere liv enn sverdet.
For the battle{H4421} was there spread{H6327} over the face{H6440} of all the country;{H776} and the forest{H3293} devoured{H398} more{H7235} people{H5971} that day{H3117} than the sword{H2719} devoured.{H398}
For the battle{H4421} was there scattered{H6327}{(H8737)} over the face{H6440} of all the country{H776}: and the wood{H3293} devoured{H398}{(H8800)} more{H7235}{(H8686)} people{H5971} that day{H3117} than the sword{H2719} devoured{H398}{(H8804)}.
And the battaill was scatred abrode there in the londe. And the wod consumed moch more people the same daye, then the swerde consumed.
For the battel was skattered ouer all the countrey: and the wood deuoured much more people that day, then did the sworde.
For the battell was scattered ouer al the countrey: And the wood deuoured mo people that day, then dyd the sword.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
and the battle is there scattered over the face of all the land, and the forest multiplieth to devour among the people more than those whom the sword hath devoured in that day.
For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
And the fighting went on over all the face of the country: and the woods were responsible for more deaths than the sword.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
The battle there was spread out over the whole area, and the forest consumed more soldiers than the sword devoured that day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og kongen befalte Joab, Abishai og Ittai, og sa: "Vær snill mot gutten Absalom på mine vegne."
6 Og folket gikk ut i markene mot Israel; og slaget foregikk i Efraims skog.
7 Der ble israelittene overvunnet av Davids folk, og det var mange døde den dagen, av tjue tusen menn.
9 Og Absalom møtte Davids menn. Absalom red på et muldyr, som gikk under de tette greinene av en stor eik; håret hans hekte seg fast i eiken, og han hang der mellom himmel og jord; muldyret under ham forlot ham.
10 Og en mann så dette, og fortalte det til Joab og sa: "Se, jeg så Absalom hengt i en eik."
14 Da sa Joab: "Jeg kan ikke bli her med deg slik."
15 Og ti unge menn som bar Joabs rustning, omringet Absalom og drepte ham.
16 Og de grep hver sin medhjelper ved hodet og stakk til sin medhjelper med sverdet; så falt de ned sammen: derfor ble det stedet kalt Helkathhazzurim, som ligger i Gibeon.
17 Og det var en meget hard kamp den dagen; og Abner ble slått, og Israels menn, for Davids tjenere.
9 Se, han er skjult nå i en grotte eller et annet sted; og det vil skje når noen blant dem blir overvunnet tidlig, at den som hører det vil si: Det er et slakt blant folket som følger Absalom.
17 Og de tok Absalom og kastet ham i en dyp grav i skogen, og la en stor haug med steiner over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
8 Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. De forklarte til folket: "Se, kongen sitter ved porten." Og hele folket samlet seg foran kongen; for Israel hadde flyktet hver til sine telt.
9 Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
8 Og det var krig igjen; og David gikk ut og kjempet mot filisterne, og drepte dem med stor seier; og de flyktet fra ham.
2 Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket; for folket fikk vite hvordan kongen var bedrøvet over sin sønn.
3 Og folket snek seg den dagen stille tilbake inn i byen, akkurat som folk som skammer seg når de trekker seg tilbake fra kamp.
20 Og Saul og alt folket som var med ham, samlet seg, og de kom til kampen, og se, hver manns sverd var vendt mot sin neste, og det var stor forvirring.
18 Og den skal fortære herligheten av hans skog og hans fruktbare marker; både kropp og sjel: de skal være som når en standardbærer svimer.
25 Og Benjamin gikk ut mot dem fra Gibeah den andre dagen, og drepte av Israels barn igjen atten tusen menn; all disse dro sverd.
12 Videre drepte Abishai, sønn av Zeruja, atten tusen edomitter i saltdalen.
9 Og David slo landet og lot verken mann eller kvinne leve, og tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne, og vendte tilbake og kom til Akish.
24 Så kom David til Mahanaim. Og Absalom krysset over Jordan, han og alle mennene i Israel med ham.
30 Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
31 Og de slo filisterne den dagen fra Mikmas til Aijalon; og folket var meget slitne.
14 Og det første slaget som Jonathan og assistenten hans gjorde, var omtrent tjue menn, innenfor et område som kunne pløyes av en okse.
25 Og folket var i stor sorg den dagen; for Saul hadde sverget folket og sagt: "Forbannet være den mannen som spiser noe mat inntil kveld, inntil jeg er hevnet på fiendene mine." Så smakte ikke folket noe.
30 Og det skjedde mens de var på vei tilbake, at budskapet kom til David og sa: "Absalom har drept alle kongens sønner, og det er ingen igjen av dem."
22 Så det skjedde på kampens dag at det hverken fantes sverd eller spyd i hendene på noen av dem som var med Saul og Jonathan; men hos Saul og hans sønn Jonathan ble de funnet.
4 David spurte ham: Hva har skjedd? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folkene har flyktet fra slaget, mange menn har falt og dødd; og Saul og hans sønn Jonathan er også døde.
8 Så sendte David Joab og hele hæren med de mektige mennene.
13 Og det kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter er helt bak Absalom.
14 Da sa David til alle sine tjenere som var med ham i Jerusalem: Stå opp, og la oss flykte; for dersom vi blir værende, vil vi ikke unnslippe Absalom. Vær raske med å dra, ellers kan han overrumple oss og påføre oss skade, og slå byen med sverdet.
22 For mange falt drepte, fordi krigen var av Gud. Og de bodde på sine steder inntil fangenskapet.
13 Villsvinet fra skogen ødelegger den, og de ville dyrene på marken fortærer den.
8 Og han avdekket beskyttelsen for Juda, og du så rustningen den dagen.
13 Videre, hvis han har søkt tilflukt i en by, skal hele Israel ta med rep til byen, og vi vil dra den inn i elven, til ikke en eneste stein er igjen.
18 Syrerne flyktet fra Israel; David drepte mennene fra syv hundre stridsvogner av syrerne, førti tusen ryttere, og smakte Shobach, høvitsmannen for deres hær, som døde der.
15 Og det skal være, når du hører en lyd av rasling i toppen av mulbærtrærne, da skal du gå ut til strid; for Gud har gått foran deg for å slå leiren til filistrene.
26 Så leirret Israel og Absalom seg i Gileads land.
23 Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg til Betaven.
10 Han reiste seg og bekjempet filisterne til hånden hans ble trett; og hånden hans klamret seg fast til sverdet. Herren ga en stor seier den dagen, og folket kom tilbake etter ham, bare for å ta byttet.
3 Og han førte folket ut av byen og tapet dem med sager av jern, ploger, og økser. Slik handlet David med alle byene til ammonittene. Og David og folket vendte tilbake til Jerusalem.
4 Og David tok fra ham tusen vogner, syv tusen ryttere og tjuetusen fotfolk; han hogde ned hestene til vognene, men beholdt hundre vognhester.
10 Og filisterne kjempet, og Israel ble slått; alle flyktet til sine telt. Det var et stort blodbad, for tretti tusen fotfolk fra Israel falt.
34 Men Absalom flyktet. Og den unge mannen som holdt vakt, løftet blikket og så, og se, det kom mange folk langs veien bak åsen.
1 Nå kjempet filisterne mot Israel, og israelittene flyktet for filisterne og falt ned døde på fjellet Gilboa.
30 Derfor sa han til sine tjenere: "Se, Joabs mark ligger ved min, og han har byggere der; gå og sett den i brann." Absaloms tjenere satte marken i brann.
2 Og jeg vil komme over ham mens han er trett og utmattet, og gjøre ham redd; da skal folket som er med ham flykte, og jeg vil bare slå kongen.
48 Og Abimelek gikk opp på Zalmons fjell, han og folket som var med ham; og Abimelek tok en øks i hånden, hogg ned en kvist fra trærne, tok den på skulderen, og sa til folket som var med ham: Hva dere har sett meg gjøre, skynd dere og gjør det samme.
8 Neste dag, da filisterne kom for å ta bytte fra de døde, fant de Saul og hans sønner som lå der på fjellet Gilboa.