Apostlenes gjerninger 12:5
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
Peter, therefore, indeed, was kept in the prison, and fervent prayer was being made by the assembly unto God for him,
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
So Peter was kept in prison: but the church made strong prayer to God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og da Herodes ville bringe ham fram, sov Peter samme natt mellom to soldater, lenket med to kjeder; vaktene foran døren hadde vakt over fengselet.
7Og, se, Herrens engel kom til ham, og et lys skinte i fengselet; han vekket Peter og sa: Stå opp raskt. Og kjedene falt av hendene hans.
8Og engelen sa til ham: Bind beltet ditt rundt deg og ta på deg sandaler. Og det gjorde han. Så sa engelen: Ta på deg klærne og bli med meg.
10Da de hadde passert den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte til byen; den åpnet seg av seg selv, og de gikk ut og passerte gjennom en gate; og straks forlot engelen ham.
11Og da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg helt sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene fryktet.
12Og etter at han hadde tenkt over dette, kom han til huset til Maria, moren til Johannes, som også ble kalt Mark; der var mange samlet og ba.
13Og da Peter banket på porten, kom en jente ved navn Rhoda for å høre.
14Og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten i glede, men løp inn og fortalte at Peter sto ved døren.
15Og de sa til henne: Du tuller. Men hun bekreftet stadig at det var slik. Så sa de: Det må være hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke; og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
17Men han gjorde tegn til dem med hånden om å være stille og forklarte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så dro han bort og gikk til et annet sted.
18Da det ble dag, var det stor forvirring blant soldatene om hva som hadde skjedd med Peter.
19Og da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, avhørte han vaktene og ga ordre om at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og ble der.
3Og fordi han så at dette gledet jødene, fortsatte han med å ta Peter også. (Det var de usyrte brødets dager.)
4Og etter at han hadde Arrestert ham, satte han ham i fangenskap og overlot ham til fire grupper med soldater for å passe på ham; han hadde til hensikt å framføre ham for folket etter påskefeiringen.
18Og la hendene hvile på apostlene, og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, og førte dem med seg ut, og sa,
21Og da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i templet og underviste. Men overpresten kom, og de som var med ham, samlet rådet og hele senatet til Israels barn, og sendte til fengselet for å la dem hente.
22Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,
23Og sa: Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor foran dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
17Be uten opphold.
42Og de holdt fast ved apostlenes lære og fellesskap, i bruddet av brød og i bønn.
9Dagen etter, mens de var på vei, og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time:
25Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
26Og plutselig skjedde det et stort jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet; og straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker ble løst.
2Fortsett i bønn, og vær årvåkne sammen med takksigelse;
3Og be også for oss, at Gud må åpne en dør for et budskap, så vi kan tale Kristi mysterium, som jeg også er i lenker for:
12Og i de dagene, gikk han opp på fjellet for å be, og fortsatte hele natten i bønn til Gud.
16Men Peter stod ved døren utenfor. Da gikk den andre disippelen, som var kjent av ypperstepresten, ut og snakket med kvinnen som holdt vakt ved døren, og førte Peter inn.
15Og i de dagene sto Peter frem midt i disiplene og sa, (som var omtrent hundre og tjue),
12Gled dere i håpet; vær tålmodige i trengsel; hold fast i bønnen;
4Men vi vil fortsette å vie oss til bønn og til tjeneste for ordet.
1Nå, i denne tiden strakte kong Herodes ut hendene for å forfølge noen av menigheten.
30Og Kornelius sa: For fire dager siden fastet jeg fram til denne time; og ved den niende time ba jeg i mitt hus, og se, en mann stod foran meg i lysende klær,
31Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
40Men Peter ba dem alle gå ut, og han kneilte ned og ba; og han vendte seg mot kroppen og sa: Tabitha, stå opp. Og hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
25Da kom en og sa til dem, og rapporterte: Se, mennene som dere satte i fengsel står i templet og underviser folket.
12Og ved apostlenes hender ble det utført mange tegn og under blant folket; og de var alle forenet i Salomos søylehall.
1Nå gikk Peter og Johannes sammen opp til tempelet for å be, på den niende timen.
25Brødre, be for oss.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke må svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.
4Og da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og engelen sa til ham: Dine bønner og dine gaver er kommet opp som minne foran Gud.
18Be alltid med all slags bønn og påkallelse i Ånden, og vær våken i dette med utholdenhet og påkallelse for alle hellige;
66Og mens Peter var nedenfor i palasset, kom en av tjenerinnene til øverstepresten.
3De la hender på dem og satte dem i forvaring til neste dag, for nå var det kveld.
29Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
42Og daglig, i templet og i hvert hus, holdt de ikke opp med å undervise og forkynne Jesus Kristus.
23Så tok han dem inn, og tok imot dem. Dagen etter dro Peter bort med dem, og noen brødre fra Joppa fulgte ham.
55Og da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satt Peter blant dem.