Apostlenes Gjerninger 22:9
Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Og de som var sammen med meg så lyset og var redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset og ble forferdet, men stemmen til ham som talte til meg, hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke røsten fra ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så virkelig lyset, og ble redde; men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
De som var med meg, så lyset og ble skremte, men hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Og de som var med meg, så sannelig lyset og ble redde, men hørte ikke røsten av han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til den som talte til meg.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var sammen med meg, så riktignok lyset og ble redde, men stemmen av ham som talte til meg hørte de ikke.
De som var med meg, så riktignok lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
Now those who were with me saw the light, but they did not understand the voice of the one who was speaking to me.
De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
Men de, som vare med mig, saae vel Lyset og bleve forfærdede, men hørte ikke hans Røst, som talede til mig.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
De som var med meg så virkelig lyset, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
And those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they did not hear the voice of him who spoke to me.
"De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de forstod ikke stemmen til han som talte til meg.
De som var med meg, så lyset og ble redde, men stemmen til han som talte til meg, hørte de ikke.
Og de som var med meg så lyset, men hørte ikke røsten til ham som talte til meg.
De som var med meg så lyset, men de hørte ikke stemmen til den som snakket med meg.
And{G1161} they{G3588} that were{G5607} with{G4862} me{G1698} beheld{G2300} indeed{G3303} the light,{G5457} but{G1161} they heard{G191} not{G3756} the voice{G5456} of him{G3588} that spake{G2980} to me.{G3427}
And{G1161} they that were{G5607}{(G5752)} with{G4862} me{G1698} saw{G2300}{(G5662)} indeed{G3303} the light{G5457}, and{G2532} were{G1096}{(G5633)} afraid{G1719}; but{G1161} they heard{G191}{(G5656)} not{G3756} the voice{G5456} of him that spake{G2980}{(G5723)} to me{G3427}.
And they that were with me sawe verely a lyght and were a frayde: but they hearde not the voyce of him that spake with me.
As for them that were with me, they sawe ye lighte and were afrayed, but they herde not the voyce of him that spake with me.
Moreouer they that were with me, sawe in deede a light and were afraide: but they heard not the voyce of him that spake vnto me.
And they that were with me, sawe veryly a lyght, and were afrayde: but they hearde not the voyce of hym that spake with me.
And they that were with me saw indeed the light, and were afraid; but they heard not the voice of him that spake to me.
"Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they didn't understand the voice of him who spoke to me.
and they who are with me the light did see, and became afraid, and the voice they heard not of him who is speaking to me --
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And they that were with me beheld indeed the light, but they heard not the voice of him that spake to me.
And those who were with me saw the light, but the voice of him who was talking to me came not to their ears.
"Those who were with me indeed saw the light and were afraid, but they didn't understand the voice of him who spoke to me.
Those who were with me saw the light, but did not understand the voice of the one who was speaking to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 og ba om brev til Damaskus for synagogene, slik at dersom han fant noen som fulgte denne veien, enten menn eller kvinner, kunne han bringe dem bundet til Jerusalem.
3 Og mens han var på vei, nærmet han seg Damaskus; da lyste et lys omkring ham fra himmelen.
4 Og han falt til jorden, og hørte en stemme som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
5 Og han sa: Hvem er du, Herre? Og Herren svarte: Jeg er Jesus, som du forfølger; det er tungt for deg å stå imot.
6 Og han, skjelvende av frykt og undring, sa: Herre, hva vil du at jeg skal gjøre? Og Herren sa til ham: Reis deg, og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.
7 Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
8 Og Saul reiste seg fra jorden; og da øynene hans ble åpnet, så han ingen; men de førte ham ved hånden inn til Damaskus.
9 Og han var tre dager uten syn, og han spiste ikke og drakk ikke.
10 Og det var en disippel ved navn Ananias; og Herren sa til ham i et syn: Ananias. Og han svarte: Se, jeg er her, Herre.
11 Og Herren sa til ham: Stå opp, og gå til gaten som heter Den Rette, og spør i huset til Judas etter en som heter Saul fra Tarsus; for se, han ber,
12 og har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
13 Da svarte Ananias: Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Reis deg og gå inn i Damaskus; der skal det bli fortalt deg om alle de tingene som er bestemt for deg å gjøre.
11 Og da jeg ikke kunne se for lyset, ble jeg ført ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.
5 Som også ypperstepresten kan vitne om, og alle de eldste: fra dem fikk jeg også brev til brødrene og dro til Damaskus for å bringe dem som var der bundet til Jerusalem for straff.
6 Og det skjedde, at da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus omtrent ved middagstid, lyste det plutselig et stort lys fra himmelen rundt meg.
7 Og jeg falt til bakken og hørte en stemme si til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.
12 Da jeg dro til Damaskus med fullmakt og ordre fra overprestene,
13 Ved middagstid, o konge, så jeg på veien et lys fra himmelen, sterkere enn solen, som skinte rundt meg og dem som reiste med meg.
14 Og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg og sa på hebraisk: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stikke deg mot piggene."
15 Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus som du forfølger."
16 Men reis deg og stå på føttene; for jeg har åpenbart meg for deg med det formål å gjøre deg til en tjener og et vitne for både de tingene du har sett, og for de tingene jeg vil åpenbare for deg;
13 Kom til meg, sto der og sa: Bror Saul, få tilbake synet ditt. Og i samme øyeblikk så jeg opp på ham.
14 Og han sa: Vår fars Gud har utvalgt deg, slik at du skal kjenne hans vilje, se den rettferdige og høre stemmen hans.
15 For du skal være hans vitne til alle mennesker om det du har sett og hørt.
17 Og det skjedde, at da jeg kom tilbake til Jerusalem og bad i templet, var jeg i en ekstase;
18 Og jeg så ham si til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
19 Og jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg.
20 Og da blodet fra din martyr Stefan ble utøst, sto jeg også der og samtykket til hans død, og passet på klærne til dem som drepte ham.
21 Og han sa til meg: Dra bort, for jeg vil sende deg langt herfra til hedningene.
26 Og da Saul kom til Jerusalem, ønsket han å bli med disiplene; men de var alle redde for ham, og trodde ikke at han var en disippel.
27 Men Barnabas tok ham, og førte ham til apostlene, og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og hvordan han hadde talt med ham, og hvor modig han forkynte i Damaskus i Jesu navn.
21 Men alle som hørte ham, var forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å fange dem til de øverste prestene?
6 For han visste ikke hva han skulle si; de var sterkt redde.
7 Og det kom en sky som overskygget dem; og en stemme kom ut av skyen og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.
8 Og straks, da de så seg omkring, så de ingen annen mann enn Jesus alene sammen med dem.
19 Derfor, o kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.
17 Men Ananias gikk sin vei og kom inn i huset; han la hendene på ham og sa: Bror Saul, Herren, selv Jesus, som viste seg for deg på veien hit, har sendt meg, så du kan få synet tilbake og bli fylt med Den hellige ånd.
18 Og straks falt skjellene fra øynene hans; og han fikk synet tilbake med det samme, og han sto opp og ble døpt.
15 Men Herren sa til ham: Gå, for han er et utvalgt redskap for meg, som skal bære mitt navn for hedningene, kongene og Israels barn;
32 Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet opp, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.
2 Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
9 Og han gikk ut og fulgte ham; men han visste ikke at dette faktisk skjedde ved engelen, men trodde han så en drøm.
36 Og da stemmen var forsvunnet, var Jesus alene. De holdt dette hemmelig, og fortalte ingen om hva de hadde sett i løpet av de dagene.
7 Og jeg, Daniel, så alene visjonen; for mennene som var med meg oppfattet ikke visjonen; men en stor skjelving kom over dem, slik at de flyktet for å skjule seg.
23 Men de hadde bare hørt at han som tidligere forfulgte oss, nå forkynner troen som han en gang ødela.
34 Mens han sa dette, kom en sky og dekket dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.
29 Folkene som sto der og hørte det, sa at det lignet torden; andre sa: En engel har talt til ham.
6 Og da disiplene hørte det, falt de ned i bakken og var redde.