Apostlenes gjerninger 25:4
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv ville dra dit kort tid etter.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv ville dra dit kort tid etter.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart hadde tenkt å reise dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
Festus svarte at Paulus skulle oppbevares i Caesarea, men han selv ville dra dit snart.
Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart skulle dra dit.
Men Festus svarte at Paul skulle holdes i Caesarea, og at han selv snart ville reise dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv ville reise dit snarlig.
But Festus replied that Paul was being held in custody in Caesarea, and he himself intended to go there shortly.
Festus svarte at Paulus skulle holdes i varetekt i Cæsarea, og at han selv ville dra dit snart.
Da svarede Festus, at Paulus blev bevogtet i Cæsarea, men at han selv vilde snart drage derned.
But Festus answered, that Paul should be kept at Caesarea, and that he himself would depart shortly thither.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville dra dit.
But Festus answered that Paul should be kept at Caesarea, and that he himself would shortly go there.
Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra tilbake dit.
Men Festus svarte at Paulus ble holdt i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.
Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle reise dit.
Men Festus svarte at Paulus ble holdt i fengsel i Cæsarea, og at han snart selv skulle dra dit.
Festus answered that Paul shuld be kept at Cesarea: but that he him selfe wold shortly departe thither.
Then answered Festus, that Paul shulde be kepte at Cesarea, but that he himselfe wolde shortly go thither agayne.
But Festus answered, that Paul should bee kept at Cæsarea, and that he himselfe would shortly depart thither.
But Festus aunswered, that Paul shoulde be kept at Cesarea, and that he himselfe woulde shortly depart thither.
But Festus answered, that Paul should be kept at Caesarea, and that he himself would depart shortly [thither].
However Festus answered that Paul should be kept in custody at Caesarea, and that he himself was about to depart shortly.
Then, indeed, Festus answered that Paul is kept in Caesarea, and himself is about speedily to go on thither,
Howbeit Festus answered, that Paul was kept in charge at Caesarea, and that he himself was about to depart `thither' shortly.
Howbeit Festus answered, that Paul was kept in charge at Caesarea, and that he himself was about to depart [thither] shortly.
But Festus, in answer, said that Paul was being kept in prison at Caesarea, and that in a short time he himself was going there.
However Festus answered that Paul should be kept in custody at Caesarea, and that he himself was about to depart shortly.
Then Festus replied that Paul was being kept at Caesarea, and he himself intended to go there shortly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Mens han forsvaret seg, sa han: 'Jeg har ikke forbrutt meg verken mot jødenes lov, mot templet, eller mot Caesar.'
9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, svarte Paulus og sa: 'Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt over disse tingene der?'
10Da sa Paulus: 'Jeg står foran Cesars domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet meget godt.'
11For hvis jeg har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for døden, men hvis de ikke har bevis for anklagene mot meg, kan ingen levere meg til dem. Jeg appellerer til Caesar.
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'
13Og etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Caesarea for å hilse på Festus.
14Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak, og sa: 'Det er en viss mann som er holdt i lenker av Felix:'
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
1Da Festus kom til provinsen, etter tre dager drog han fra Caesarea opp til Jerusalem.
2Da informerte overpresten og jødenes ledere ham om Paulus, og ba ham.
3De ønsket å ha ham sendt til Jerusalem, for de planla å legge en bakholdsplan for å drepe ham.
25Og da han snakket om rettferdighet, selvkontroll, og dommen som skal komme, skalv Felix og sa: "Gå bort for denne gang; når jeg har en passende anledning, vil jeg kalle på deg."
26Han håpet også at penger skulle bli gitt ham av Paulus, for å frigjøre ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
27Men etter to år kom Porcius Festus i Felix' sted; og Felix, som ønsket å tilfredsstille jødene, lot Paulus forbli bundet.
20Siden jeg var usikker på slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra opp til Jerusalem for å bli dømt over disse sakene.
21Men da Paulus hadde appellert om å bli stilt for høringen for Augustus, befalte jeg at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Caesar.
22Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også høre mannen selv.' 'I morgen,' sa han, 'skal du høre ham.'
23Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt. De gikk inn i høringsrommet, sammen med de høye offiserene og byens ledere. På Festus' ordre ble Paulus hentet fram.
24Og Festus sa: 'Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, dere ser denne mannen, som hele jødemengden har behandlet meg om, både i Jerusalem og også her, og roper at han ikke bør leve lenger.'
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appeller til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26Jeg har ikke noe spesifikt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham hit, spesielt for deg, kong Agrippa, så jeg kan ha noe å skrive om saken etter at den er vurdert.
27Det virker urimelig for meg å sende en fange uten å oppgi de forbrytelsene han er anklaget for.
5La derfor de av dere som kan, gå ned med meg og anklage denne mannen, hvis det virkelig finnes noe galt i ham.
6Etter mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Caesarea. Neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle hentes inn.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
31Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne gå med ham, og vendte tilbake til festningen:
33Som, da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte også Paulus for ham.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
31Og da de hadde trukket seg til side, snakket de med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ikke noe som er verdt døden eller lenker."
32Da sa Agrippa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde anket."
24Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.
25Og han skrev et brev på denne måten:
22Og da Felix hørte disse tingene, idet han hadde bedre forståelse av denne veien, avviste han dem og sa: "Når Lysias, den øverste kaptein, kommer ned, vil jeg forstå sakens innhold."
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
17Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
4Ikke desto mindre, for ikke å ta mer av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss for din velvilje.
24Og mens han talte, sa Festus med høy stemme: "Paulus, du er gal; mye lærdom gjør deg sprø."
19Og da Herodes hadde lett etter ham og ikke funnet ham, avhørte han vaktene og ga ordre om at de skulle henrettes. Så dro han fra Judea til Caesarea og ble der.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
20Da de ønsket at han skulle bli lenger hos dem, ga han ikke etter;
21men han sa farvel og sa: 'Jeg må på alle måter holde denne festen som kommer i Jerusalem; men jeg vil komme tilbake til dere igjen, hvis Gud vil.' Og han seilte fra Efesus.
1Da sa Agrippa til Paulus: "Du kan snakke." Da strakte Paulus ut hånden og forsvarte seg.
18Som de hadde undersøkt meg, ville de ha latt meg gå, for det fantes ingen grunn for dødsstraff mot meg.
14Og straks sendte brødrene bort Paulus til kysten; men Silas og Timoteus ble der.
3Og neste dag kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å friske seg opp.
1Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.