Apostlenes gjerninger 27:1
Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius i den keiserlige kohorten.
Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra keiserkohorten.
Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og flere andre fanger til en hundremann som het Julius, fra keiserens tropp.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte keiserens garde.
Da det var besluttet at vi skulle seile til Italia, overgav de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en høvedsmann av Augustus' kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en offiser i Augustus’ kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og enkelte andre fanger til en som het Julius, en senturion i Augustus' tropp.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en mann ved navn Julius, en høvedsmann fra den keiserlige avdelingen.
Da det ble bestemt at vi skulle reise til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, som tilhørte den keiserlige kohorten.
When it was decided that we should sail to Italy, Paul and some other prisoners were handed over to a centurion named Julius, of the Imperial Regiment.
Da det ble besluttet at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige vaktstyrken.
Men der det var besluttet, at vi skulde seile derfra til Italien, overantvordede de baade Paulus og nogle andre Fanger til en Høvedsmand over Hundrede, ved Navn Julius, (der stod) ved Keiserens Rode.
And when it was determined that we should sail into Italy, they delivered Paul and certain other prisoners unto one named Julius, a centurion of Augustus' band.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en som het Julius, en offiser i keiserens kohort.
And when it was determined that we should sail to Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to one named Julius, a centurion of Augustus' band.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohort.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de både Paulus og noen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius, fra den augustanske kohorten.
Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
Da beslutningen var tatt om at vi skulle dra sjøveien til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en kaptein ved navn Julius, av Augustan-kompaniet.
When it was cocluded that we shuld sayle into Italy they delivered Paul and certayne other presoners vnto one named Iulius an vnder captayne of Cesars soudiars.
Whan it was concluded that we shulde sayle in to Italy, they delyuered Paul and certayne other presoners to the vndercaptayne named Iulius, of the Emperours soudyers.
Now when it was concluded, that we should sayle into Italie, they deliuered both Paul, and certaine other prisoners vnto a Centurion named Iulius, of the band of Augustus.
And when it was cocluded, that we shoulde sayle into Italie, they delyuered both Paul, & certayne other prysoners, vnto one named Iulius, an vnder captayne of Augustus bande.
¶ And when it was determined that we should sail into Italy, they delivered Paul and certain other prisoners unto [one] named Julius, a centurion of Augustus' band.
When it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when our sailing to Italy was determined, they were delivering up both Paul and certain others, prisoners, to a centurion, by name Julius, of the band of Sebastus,
And when it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
And when the decision had been made that we were to go by sea to Italy, they gave Paul and certain other prisoners into the care of a captain named Julius, of the Augustan band.
When it was determined that we should sail for Italy, they delivered Paul and certain other prisoners to a centurion named Julius, of the Augustan band.
Paul and Company Sail for Rome When it was decided we would sail to Italy, they handed over Paul and some other prisoners to a centurion of the Augustan Cohort named Julius.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;
16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
18Som de hadde undersøkt meg, ville de ha latt meg gå, for det fantes ingen grunn for dødsstraff mot meg.
2Og vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og satte seil, med den hensikt å seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
3Og neste dag kom vi til Sidon. Og Julius behandlet Paul vennlig, og ga ham frihet til å gå til sine venner for å friske seg opp.
4Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.
21Men da Paulus hadde appellert om å bli stilt for høringen for Augustus, befalte jeg at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Caesar.
42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
43Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:
24Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
23Og han befalte en senturion å holde Paulus, gi ham frihet, og forby ingen av hans bekjente å besøke ham.
23Og han kalte to senturioner til seg og sa: Gjør dere klare to hundre soldater til å dra til Cæsarea, og ryttere syttifem, og spydmenn to hundre, ved den tredje time av natten;
24Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.
11Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul.
24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
25Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?
26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
31Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
30Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
31Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
17Da kalte Paulus en av senturionene til seg, og sa: Bring denne unge mannen til hærføreren: for han har noe å si til ham.
18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
14Der fant vi brødre, og de ønsket oss å bli hos dem i syv dager; så dro vi videre mot Roma.
31Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
14Og da de hadde vært der mange dager, forklarte Festus kongen om Paulus' sak, og sa: 'Det er en viss mann som er holdt i lenker av Felix:'
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
12Og da jødene reiste seg i protest mot Paulus, førte de ham til dommerens plass.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appeller til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.
26Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
27Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;
6Etter mer enn ti dager blant dem, dro han ned til Caesarea. Neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle hentes inn.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten domfellelse, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de kaste oss ut i hemmelighet? Nei, absolutt ikke; men la dem komme selv og hente oss ut.
7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
33Som, da de kom til Cæsarea og leverte brevet til guvernøren, presenterte også Paulus for ham.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.
11Og etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde tilbrakt vinteren på øya; skipet hadde Castor og Pollux som symbol.
2Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
40Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
13Og vi gikk om bord i skipet og seilte til Assos, da vi planla å ta Paulus om bord, for han hadde bestemt seg for å gå til fots.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Caesarea, og at han selv ville dra dit kort tid etter.