Apostlenes gjerninger 21:31
Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
Og mens de gikk om for å drepe ham, kom flere meldinger til høvdingen for kompaniet, om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, nådde det melding opp til kommandanten for vakttroppen at hele Jerusalem var i opprør.
Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.
Og mens de søkte å drepe ham, kom det et hastemeldingsbudskap til tribunen av vakten, at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom meldingen om det til den øverste høvedsmannen over kohorten, at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, nådde nyheten sjefen for vakten om at hele Jerusalem var i opprør.
Da de var i ferd med å drepe ham, nådde nyheter hovedvaktsjefen om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de prøvde å drepe ham, kom budskapet opp til kommandanten for vakten at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de prøvde å slå ham i hjel, kom det melding til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
While they were trying to kill him, news reached the commander of the Roman cohort that all Jerusalem was in uproar.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
Men der de søgte at ihjelslaae ham, kom der Budskab til den øverste Høvedsmand for Vagten, at hele Jerusalem var i Forvirring.
And as they went about to kill him, tidings came unto the chief captain of the band, that all Jerusalem was in an uproar.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten over kohorten om at hele Jerusalem var i opprør.
And as they went about to kill him, news came to the chief captain of the band that all Jerusalem was in an uproar.
Da de forsøkte å drepe ham, gikk nyheten om at hele Jerusalem var i opprør opp til kommandanten for regimentet.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.
Mens de forsøkte å drepe ham, ble det rapportert til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
As they went about to kyll him tydinges came vnto the hye captayne of the soudiers that all Ierusalem was moved.
But whan they wete aboute to kyll him, tydinges came to the chefe captayne of the company, that all Ierusalem was moued.
But as they went about to kill him, tydings came vnto the chiefe captaine of the band, that all Hierusalem was on an vproare.
And as they went about to kyll hym, tydynges came vnto the hye captaine of the souldiers, that all Hierusalem was in an vprore.
And as they went about to kill him, tidings came unto the chief captain of the band, that all Jerusalem was in an uproar.
As they were trying to kill him, news came up to the commanding officer of the regiment that all Jerusalem was in an uproar.
and they seeking to kill him, a rumour came to the chief captain of the band that all Jerusalem hath been thrown into confusion,
And as they were seeking to kill him, tidings came up to the chief captain of the band, that all Jerusalem was in confusion.
And as they were seeking to kill him, tidings came up to the chief captain of the band, that all Jerusalem was in confusion.
And while they were attempting to put him to death, news came to the chief captain of the band that all Jerusalem was out of control.
As they were trying to kill him, news came up to the commanding officer of the regiment that all Jerusalem was in an uproar.
While they were trying to kill him, a report was sent up to the commanding officer of the cohort that all Jerusalem was in confusion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Som straks tok soldater og offiserer, og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, stoppet de med å slå Paulus.
33Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.
35Og da han kom opp på trappen, skjedde det slik at han ble båret av soldatene på grunn av folkemassens vold.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham.
27Og da de syv dagene nesten var gått, kom jødene fra Asia, og da de så ham i tempelet, rørte de opp hele folket, og la hender på ham,
28og ropte: Israelitter, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt mot folket, loven, og dette stedet; han har også ført grekere inn i tempelet og dermed urent for dette hellige stedet.
29For de hadde før sett sammen med ham i byen Trophimus, en efesier, som de antok at Paulus hadde ført inn i tempelet.
30Og hele byen ble opprørt, og folket samlet seg; og de tok Paulus og dro ham ut av tempelet; og umiddelbart ble dørene stengt.
9Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
10Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
11Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
21For disse grunnene grep jødene meg i templet og forsøkte å drepe meg.
7Men den øverste kaptein Lysias kom til oss med stor makt, og tok ham ut av våre hender,
30Og da det ble fortalt meg at jødene la bakhold på mannen, sendte jeg straks til deg, og befalte hans anklagere også å si for deg hva de hadde imot ham. Med vennlig hilsen.
31Så tok soldatene, som var befalt dem, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.
15Så dere skal informere rådet om at de skal be hærføreren om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere ville få vite noe mer presist om ham: og vi, før han kommer nær, er klare til å drepe ham.
16Men da Paulus' søstersønn hørte om deres bakhold, gikk han inn i festningen og fortalte Paulus.
23Og mens de ropte og kastet av seg klærne sine, og kastet støv opp i luften,
24Befalte den øverste offiseren at han skulle bli ført inn i festningen, og beordret avhør ved pisking; for å vite hvorfor de ropte så imot ham.
25Og da de bandt ham med remmer, sa Paulus til centurionen som sto der: Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og uten dom?
26Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
27Denne mannen ble tatt av jødene, og skulle ha blitt drept av dem: så kom jeg med en hær, og reddet ham, idet jeg forstod at han var romer.
8Og de rystet folket og byens ledere da de hørte dette.
15Da jeg var i Jerusalem, informerte overprestene og de eldste av jødene meg om ham og ba om dom mot ham.
16Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de jødiske lederne; og da de var kommet sammen, sa han til dem: "Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot folket eller våre forfedres skikker, er jeg likevel blitt overlevert som fange fra Jerusalem til de romerske myndigheter."
21Men alle som hørte ham, var forbauset og sa: Er ikke dette han som ødela dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og kom hit for å fange dem til de øverste prestene?
38Og sergeantene rapporterte disse ordene til magistratene; og de fryktet, da de hørte at de var romere.
29Og hele byen ble fylt med forvirring; og de grep Gaius og Aristarchus, menn fra Makedonia, Pauls reisefølge, og de løp sammen inn i teatret.
2Da informerte overpresten og jødenes ledere ham om Paulus, og ba ham.
29Da forlot de straks ham som skulle ha avhørt ham; og den øverste offiseren ble også redd etter å ha fått vite at han var romersk og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville vite helt sikkert hvorfor han ble anklaget av jødene, slapp han ham fra lenkene og befalte yppersteprestene og deres råd å møte, og førte Paulus ned og satte ham foran dem.
12Og da vi hørte dette, både vi og de som var der, bad vi ham sterkt om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte? Jeg er klar til å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
18Så tok han ham, og førte ham til hærføreren, og sa: Paulus, fangen, kalte meg til seg, og ba meg om å bringe denne unge mannen til deg, som har noe å si til deg.
19Da tok hærføreren ham ved hånden og gikk med ham til side privat, og spurte ham: Hva er det du har å fortelle meg?
20Og han sa: Jødene har avtalt å be deg om at du skal føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de ville ha mer presis informasjon om ham.
21Men du må ikke la deg påvirke av dem: for mer enn førti menn ligger i bakhold, som har bundet seg med en ed til ikke å spise eller drikke før de har drept ham: og nå er de klare og venter på et løfte fra deg.
12Og da jødene reiste seg i protest mot Paulus, førte de ham til dommerens plass.
40For vi er i fare for å bli stilt til ansvar for opprøret i dag, da det ikke finnes noen årsak til at vi kan gi regnskap for denne samlingen.
32Noen ropte derfor en ting, og noen noe annet; forsamlingen var forvirret; og flertallet visste ikke hvorfor de var samlet.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, guvernøren, Bernice, og de som satt med dem.
26Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.
38Er ikke du den egyptiske, som for noen dager siden laget et opprør, og ledet ut i ørkenen fire tusen mordere?
20Og de brakte dem til magistratene og sa: Disse menn, som er jøder, forstyrrer våre byer.
5Men de jødene som ikke trodde, ble misunnelige, og tok med seg noen usle menn av lavere klasse, og samlet en folkemengde, og satte hele byen i opprør, og angrep huset til Jason og søkte å få dem ut til folket.
19Og det kom dit noen jøder fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket. Da de hadde steinet Paulus, dro de ham ut av byen, for de trodde han var død.
22Og mengden reiste seg sammen mot dem; og magistratene rev av klærne deres og beordret å slå dem.
5Og da det kom angrep både fra hedningene og jødene sammen med sine ledere, for å mishandle dem og steine dem,