Apostlenes Gjerninger 27:30
Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.
Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,
Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,
Og da sjøfolket ønsket å flykte fra skipet, og hadde senket livbåten i havet, under påskudd av å ville kaste anker fra for.
Sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet og firte livbåten ned under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
Og da sjømennene var om å flykte ut av skipet, og satte båten ned i havet, under farge av som de ville kaste anker fra forstavnen
Men matrosene gjorde et forsøk på å forlate skipet og senke livbåten ut under påskuddet av å skulle sette ut ankre fra baugen.
Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
Mens skipsmannene var i ferd med å forlate skipet – etter at de hadde senket båten i havet, i en oppstilling som om de skulle kaste ankre fra forstavnen –
Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.
Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.
Sjøfolkene prøvde å flykte fra skipet og firte livbåten ut i havet under påskudd av å skulle sette ankere fra baugen.
The sailors tried to escape from the ship, lowering the lifeboat into the sea under the pretense of laying out anchors from the bow.
Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
Men der Skibsfolkene vilde flygte fra Skibet og lode Baaden ned i Havet under det Paaskud, at de vilde bringe Ankerne ud fra Forstavnen,
And as the shipmen were about to flee out of the ship, when they had let down the boat into the sea, under colour as though they would have cast anchors out of the foreship,
Mens mannskapet ønsket å flykte fra skipet, senket de livbåten ned i sjøen under dekke av å kaste ankere fra forenden.
And as the sailors were attempting to escape from the ship, when they had let down the boat into the sea, under pretext of laying out anchors from the prow,
Da sjømennene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå på havet under påskudd av å legge ut ankere fra baugen,
Sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet og lot livbåten gå i sjøen, under påskudd av at de skulle sette ankre fra forstavnen,
Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,
Sjøfolkene prøvde da å flykte fra skipet, og lot en livbåt gå ned som om de ville kaste ut ankere fra baugen.
And{G1161} as the sailors{G3492} were seeking{G2212} to flee{G5343} out of{G1537} the ship,{G4143} and{G2532} had lowered{G5465} the boat{G4627} into{G1519} the sea,{G2281} under color{G4392} as though{G5613} they would{G3195} lay out{G1614} anchors{G45} from{G1537} the foreship,{G4408}
And{G1161} as the shipmen{G3492} were about{G2212}{(G5723)} to flee{G5343}{(G5629)} out of{G1537} the ship{G4143}, when{G2532} they had let down{G5465}{(G5660)} the boat{G4627} into{G1519} the sea{G2281}, under colour{G4392} as though{G5613} they would{G3195}{(G5723)} have cast{G1614}{(G5721)} anchors{G45} out of{G1537} the foreship{G4408},
As the shipmen were about to fle out of the ship and had let doune the bote into the see vnder a coloure as though they wolde have cast ancres out of the forshippe:
Whan the shipmen were aboute to flye out of the shippe, and let downe the bote in to the see, (vnder a coloure as though they wolde cast ankers out of the fore shippe)
Nowe as the mariners were about to flee out of the ship, and had let downe the boat into the sea vnder a colour as though they would haue cast ankers out of the foreship,
And as the shypmen were about to flee out of the shippe, when they had let downe the boate into the sea, vnder a colour, as though they woulde haue cast anckers out of the foreshippe,
And as the shipmen were about to flee out of the ship, when they had let down the boat into the sea, under colour as though they would have cast anchors out of the foreship,
As the sailors were trying to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, pretending that they would lay out anchors from the bow,
And the sailors seeking to flee out of the ship, and having let down the boat to the sea, in pretence as `if' out of the foreship they are about to cast anchors,
And as the sailors were seeking to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, under color as though they would lay out anchors from the foreship,
And as the sailors were seeking to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, under color as though they would lay out anchors from the foreship,
Then the sailors made attempts secretly to get away from the ship, letting down a boat as if they were about to put down hooks from the front of the ship;
As the sailors were trying to flee out of the ship, and had lowered the boat into the sea, pretending that they would lay out anchors from the bow,
Then when the sailors tried to escape from the ship and were lowering the ship’s boat into the sea, pretending that they were going to put out anchors from the bow,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25 Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.
26 Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
27 Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;
28 Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.
29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.
37 Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.
38 Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
39 Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40 Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
41 Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
43 Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:
44 Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
31 Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
32 Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;
8 Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.
9 Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
10 Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'
11 Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul.
12 Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.
13 Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
16 Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.
21 Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'
22 Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
1 Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
2 Og vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og satte seil, med den hensikt å seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.
2 Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.
3 Nå, da vi forlot Kypros, lot vi det ligge til venstre, og seilte inn i Syria, og landet i Tyros, for skipet skulle her losse lasten sin.
4 Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.
5 Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
29 Og alle som håndterer årene, sjøfolkene, og alle styrmennene på havet, skal komme ned fra skipene sine, og de skal stå på land.
7 Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
37 Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.
1 Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.
6 Og etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de dro hjem igjen.
11 Og etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde tilbrakt vinteren på øya; skipet hadde Castor og Pollux som symbol.