Apostlenes gjerninger 27:30

Norsk King James

Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:16 : 16 Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
  • Apg 27:32 : 32 Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    24Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'

    25Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.

    26Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.

    27Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;

    28Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.

    29Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.

  • 86%

    37Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.

    38Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.

    39Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.

    41Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.

    42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.

    43Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:

    44Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.

  • 85%

    31Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'

    32Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.

  • 84%

    6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;

    8Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.

    9Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,

    10Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'

    11Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul.

    12Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.

    13Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.

    16Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:

    17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.

    18Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;

    19Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.

    21Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'

    22Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.

  • 75%

    11Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.

    12Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

    13Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.

  • 73%

    1Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.

    2Og vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium, og satte seil, med den hensikt å seile langs kystene av Asia; en Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

  • 73%

    2Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.

    3Nå, da vi forlot Kypros, lot vi det ligge til venstre, og seilte inn i Syria, og landet i Tyros, for skipet skulle her losse lasten sin.

  • 4Og da vi hadde seilt derfra, seilte vi under Kypros, fordi motvinden var sterk.

  • 5Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.

  • 29Og alle som håndterer årene, sjøfolkene, og alle styrmennene på havet, skal komme ned fra skipene sine, og de skal stå på land.

  • 7Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

  • 37Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.

  • 23Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

  • 19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.

  • 1Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.

  • 6Og etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de dro hjem igjen.

  • 11Og etter tre måneder dro vi med et skip fra Alexandria, som hadde tilbrakt vinteren på øya; skipet hadde Castor og Pollux som symbol.