Apostlenes Gjerninger 27:31
Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
Sa Paul til senturionen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
Sa Paulus til hundremannen og soldatene: 'Hvis disse ikke blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
Men Paulus sa til offiseren og soldatene: «Dersom disse ikke blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Paulus sa til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.»
Paulus sa da til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir ombord i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Men Paulus sa til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
sa Paulus til senturionen og soldatene: 'Med mindre disse forblir ombord, vil dere ikke bli frelst.'
Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: "Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
But Paul said to the centurion and soldiers, "Unless these men stay aboard the ship, you cannot be saved."
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.»
da sagde Paulus til Høvedsmanden over Hundrede og til Stridsmændene: Dersom disse ikke blive i Skibet, kunne I ikke blive frelste.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Da sa Paulus til offiseren og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli reddet.»
Paul said to the centurion and the soldiers, Unless these men stay in the ship, you cannot be saved.
sa Paulus til centurionen og soldatene: "Hvis ikke disse blir på skipet, kan dere ikke bli reddet."
men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: 'Hvis ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli frelst.'
sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet.
Men Paulus sa til kapteinen og soldatene: Hvis ikke disse mennene blir på skipet, kan dere ikke bli reddet.
Paul{G3972} said{G2036} to the centurion{G1543} and{G2532} to the soldiers,{G4757} Except{G1437} {G3361} these{G3778} abide{G3306} in{G1722} the ship,{G4143} ye{G5210} cannot{G3756} {G1410} be saved.{G4982}
Paul{G3972} said{G2036}{(G5627)} to the centurion{G1543} and{G2532} to the soldiers{G4757}, Except{G3362} these{G3778} abide{G3306}{(G5661)} in{G1722} the ship{G4143}, ye{G5210} cannot{G3756}{G1410}{(G5736)} be saved{G4982}{(G5683)}.
Paul sayd vnto ye vnder captayne and the soudiers: excepte these abyde in the ship ye cannot be safe.
Paul sayde to ye vndercaptayne and to the soudyers: Excepte these byde in the shippe, ye can not be saued.
Paul sayde vnto the Centurion and the souldiers, Except these abide in the ship, ye can not be safe.
Paul sayde vnto the vnder captayne, and to the souldiers: Except these abide in the shippe, ye can not be safe.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, "Unless these stay in the ship, you can't be saved."
Paul said to the centurion and to the soldiers, `If these do not remain in the ship -- ye are not able to be saved;'
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
Paul said to the centurion and to the soldiers, Except these abide in the ship, ye cannot be saved.
But Paul said to the captain and his men, If you do not keep these men in the ship, you will not be safe.
Paul said to the centurion and to the soldiers, "Unless these stay in the ship, you can't be saved."
Paul said to the centurion and the soldiers,“Unless these men stay with the ship, you cannot be saved.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.
38 Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
39 Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40 Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
41 Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
43 Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:
44 Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.
30 Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
32 Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;
8 Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.
9 Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
10 Og sa til dem: 'Mine herrer, jeg ser at denne seilasen vil føre til skade og store tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.'
11 Likevel trodde senturionen mer på skipets styrmann og eieren enn på det som ble sagt av Paul.
12 Og fordi havnen ikke var egnet for vinteropphold, rådde de fleste til å dra bort derfra også, hvis de kunne nå Fenika, og der overvintre; som er en havn av Kreta, og ligger mot sørvest og nordvest.
13 Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
16 Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.
21 Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'
22 Og nå formaner jeg dere til å ha godt mot: for det skal ikke gå tapt et eneste liv blant dere, men bare skipet.
23 For denne natt stod Guds engel ved min side, han som jeg tilhører, og som jeg tjener,
24 Og sa: 'Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.'
25 Derfor, mine herrer, ha godt mot: for jeg tror på Gud at det skal bli som det ble sagt til meg.
26 Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
27 Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;
11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
1 Og da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paul og noen andre innsatte til en som het Julius, en senturion av Augustus' kompani.
16 Og da vi kom til Roma, overleverte senturionen fangene til vaktsjefen; men Paulus fikk bo for seg selv med en soldat som passet på ham.
30 Og han brakte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
31 Og de sa: Tro på Herren Jesus Kristus, så skal du bli frelst, du og ditt hus.
28 Men Paulus ropte med høy stemme og sa: Gå ikke til skade, for vi er alle her.
10 Og da det ble en stor strid, befalte hærføreren, i frykt for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, soldatene å gå ned og ta ham med makt fra dem, og føre ham inn i festningen.
11 Og om natten sto Herren ved hans side og sa: Vær modig, Paulus: for som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.
24 Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.
25 Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.
11 Men vi tror at gjennom Herren Jesus Kristi nåde skal vi bli frelst som dem.
37 Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
38 Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?
14 som skal fortelle deg ord, ved hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.