Jona 1:5

Norsk King James

Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets rom; der lå han og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da ble sjøfolkene redde, og hver ropte til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste rom, lagt seg og sov tungt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i havet for å lette skipet, mens Jona derimot hadde gått ned i den innerste delen av skipet, lagt seg ned og sovnet tungt. Skipet var i ferd med å gå i stykker.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Sjøfolkene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var på skipet, ut i sjøen for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipets indre og lå der og sov tungt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Sjømennene ble redde og ropte hver på sin gud. De kastet lasten ut i sjøen for å gjøre skipet lettere. Men Jonas var gått ned i skipet og lå der og sov.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da ble sjømennene redde, og hver mann ropte til sin gud, og kastet lasten fra skipet ut over havet for å lette det. Men Jona hadde sunket ned til skipets sider, og han lå der og sov tungt.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da ble sjømennene redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten i sjøen for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler, lagt seg ned og sovnet tungt.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The sailors were afraid, and each cried out to his own god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten it for them. But Jonah had gone down to the inner part of the ship and had lain down and was fast asleep.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i de nederste rom og lå der og sov tungt.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Skibsfolkene frygtede, og de raabte, hver til sin Gud, og de kastede Redskabet, som var udi Skibet, i Havet, at det maatte lettes for dem; men Jonas var nedstegen ved Siderne i Skibet, og laae og sov hart.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it of them. But ah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • KJV 1769 norsk

    Sjøfolkene ble redde og ropte hver på sin gud, og de kastet lasten fra skipet ut i havet for å lette det. Men Jonas hadde gått ned i skipet og lå nå i dyp søvn.

  • KJV1611 – Modern English

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god, and they threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Sjømennene ble redde, og de ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet overbord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, lagt seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Sjømennene ble redde og ropte til hver sin gud. De kastet lasten som var om bord på skipet i sjøen for å lette det. Men Jona var gått ned i skipets indre, hvor han la seg ned og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Sjøfolkene ble grepet av frykt, ropte hver til sin gud, og kastet lasten overbord for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste del, hvor han lå og sov dypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then the mariners{H4419} were afraid,{H3372} and cried{H2199} every man{H376} unto his god;{H430} and they cast forth{H2904} the wares{H3627} that were in the ship{H591} into the sea,{H3220} to lighten{H7043} it unto them. But Jonah{H3124} was gone down{H3381} into the innermost parts{H3411} of the ship;{H5600} and he lay,{H7901} and was fast asleep.{H7290}

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then the mariners{H4419} were afraid{H3372}{(H8799)}, and cried{H2199}{(H8799)} every man{H376} unto his god{H430}, and cast forth{H2904}{(H8686)} the wares{H3627} that were in the ship{H591} into the sea{H3220}, to lighten{H7043}{(H8687)} it of them. But Jonah{H3124} was gone down{H3381}{(H8804)} into the sides{H3411} of the ship{H5600}; and he lay{H7901}{(H8799)}, and was fast asleep{H7290}{(H8735)}.

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    And the mariners were afrayed and cried euery man vn to his god and cast out ye goodes yt were in ye sheppe in to ye se to lighten it of the. But Ionas gatt him vnder the hatches and layed him downe and slombrede.

  • Coverdale Bible (1535)

    Then the maryners were afrayde, and cried euery man vnto his god: and the goodes that were in the shippe, they cast in to the see, to lighten it off them. But Ionas gat him vnder ye hatches, where he layed him downe and slombred.

  • Geneva Bible (1560)

    Then the mariners were afraide, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the ship, into the sea to lighten it of the: but Ionah was gone downe into the sides of the ship, and he lay downe, and was fast a sleepe.

  • Bishops' Bible (1568)

    Then the maryners were afrayde, and cryed euery man vnto his God, and cast the wares that were in the shippe into the sea, to lighten it of them: but Ionas was gone downe into the sides of the shippe, & he laye downe sleeping.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god, and cast forth the wares that [were] in the ship into the sea, to lighten [it] of them. But Jonah was gone down into the sides of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Webster's Bible (1833)

    Then the mariners were afraid, and cried every man to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea, to lighten it. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and the mariners are afraid, and cry each unto his god, and cast the goods that `are' in the ship into the sea, to make `it' light of them; and Jonah hath gone down unto the sides of the vessel, and he lieth down, and is fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • American Standard Version (1901)

    Then the mariners were afraid, and cried every man unto his god; and they cast forth the wares that were in the ship into the sea, to lighten it unto them. But Jonah was gone down into the innermost parts of the ship; and he lay, and was fast asleep.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the sailors were full of fear, every man crying to his god; and the goods in the ship were dropped out into the sea to make the weight less. But Jonah had gone down into the inmost part of the ship where he was stretched out in a deep sleep.

  • World English Bible (2000)

    Then the mariners were afraid, and every man cried to his god. They threw the cargo that was in the ship into the sea to lighten the ship. But Jonah had gone down into the innermost parts of the ship, and he was laying down, and was fast asleep.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The sailors were so afraid that each cried out to his own god and they flung the ship’s cargo overboard to make the ship lighter. Jonah, meanwhile, had gone down into the hold below deck, had lain down, and was sound asleep.

Henviste vers

  • Apg 27:18-19 : 18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet; 19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
  • Apg 27:38 : 38 Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
  • 1 Kong 18:26 : 26 Og de tok oksen som var gitt dem, klargjorde den, og kalte på Baals navn fra morgen til middag, og ropte: O Baal, hør oss. Men det var ingen stemme, og ingen som svarte. Og de sprang opp på altaret som var bygget.
  • Job 2:4 : 4 Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt hva en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Jes 44:17-20 : 17 Og resten av det lager han en gud, til sitt utskårne bilde: han bøyer seg ned til det, og tilber det, og ber til det, og sier: Frels meg; for du er min gud. 18 De har ikke kjent, og de forstår ikke: for han har lukket øynene deres, så de ikke kan se; og hjertene deres, så de ikke kan forstå. 19 Og ingen tenker i sitt hjerte; det er ingen kunnskap eller forståelse til å si: Jeg har brent en del av det i ilden; ja, også har jeg bakt brød på kullene; jeg har stekt kjøtt, og spist det: og skal jeg lage resten til noe avskyelig? Skal jeg bøye meg for et tre? 20 Han lever av aske: et bedratt hjerte har ført ham bort, så han ikke kan redde sin sjel, og si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
  • Jes 45:20 : 20 Samle dere og kom, nærm dere sammen, dere som er sluppet unna nasjonene: de har ingen kunnskap som setter opp treet til sitt graverte bilde og ber til en Gud som ikke kan redde.
  • Jer 2:28 : 28 Men hvor er dine guder som du har laget deg? La dem reise seg, hvis de kan frelse deg i din nød; for etter antallet av dine byer er dine guder, O Juda.
  • Hos 7:14 : 14 Og de har ikke ropt til meg med sitt hjerte, når de skrek fra sine senger: de samles for korn og vin, og de reiser opprør mot meg.
  • Jona 1:6 : 6 Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.
  • Jona 1:14 : 14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.
  • Jona 1:16 : 16 Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.
  • Matt 25:5 : 5 Mens brudgommen forsinket seg, sovnet de alle og sov.
  • Matt 26:40-41 : 40 Og han kom til disiplene og fant dem sovende, og sa til Peter: Hva, kunne dere ikke våke med meg en time? 41 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse: Ånden er villig, men kjødet er svakt.
  • Matt 26:43 : 43 Og han kom og fant dem sovende igjen; for deres øyne var tunge.
  • Matt 26:45 : 45 Da kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.
  • Luk 22:45-46 : 45 Og da han reiste seg fra bønn og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg. 46 Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.
  • Fil 3:7-8 : 7 Men det som var gevinst for meg, det har jeg regnet som tap for Kristus. 8 Ja, uten tvil, jeg regner alt som tap på grunn av verdien av kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre; for hans skyld har jeg mistet alt og anser det som søppel, for at jeg kan vinne Kristus,
  • Dom 16:19 : 19 Og hun fikk ham til å sove på knærne sine; og hun kalte etter en mann, og hun fikk ham til å barbere av de syv hårlokkene på hodet hans; og hun begynte å plage ham, og hans styrke gikk fra ham.
  • 1 Sam 24:3 : 3 Og han kom til fårefoldene langs veien, hvor det var en hule; Saul gikk inn for å gjøre sitt behov, men David og hans menn var igjen på bakveggen av hulen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:6-17
    12 vers
    89%

    6 Kapteinen kom til ham og sa: Hva betyr dette, du som sover? Stå opp, be til din Gud; kanskje Gud vil ta seg av oss, så vi ikke går under.

    7 Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.

    8 Da sa de til ham: Fortell oss, hvem forårsaker denne ulykke for oss? Hva er ditt yrke, hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?

    9 Og han sa til dem: Jeg er en hebreer; jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre landet.

    10 Da ble mennene meget redde og sa til ham: Hva har du gjort? For de visste at han flyktet fra Herren, fordi han hadde fortalt dem.

    11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.

    12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

    13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.

    14 Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke omkomme for denne mannens liv, og gjør ikke oss skyldige i uskyldig blod; for du, Herre, har gjort som du fant det godt.

    15 Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.

    16 Da fryktet mennene Herren meget, og ofret et offer til Herren, og avla løfter.

    17 Nå hadde Herren forberedt en stor fisk til å svelge Jona. Og Jona var i magen på fisken i tre dager og tre netter.

  • Jona 1:1-4
    4 vers
    83%

    1 Nå kom Herrens ord til Jona, sønn av Amittai, og sa:

    2 Stå opp, dra til Ninive, den store byen, og rop ut mot den; for deres ondskap er steget opp for mitt åsyn.

    3 Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis, bort fra Herren, og han dro ned til Joppa. Der fant han et skip som gikk til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å dra bort fra Herren.

    4 Men Herren sendte en kraftig vind over havet, og det brøt ut en voldsom storm, slik at skipet var i fare for å gå ned.

  • Matt 8:24-26
    3 vers
    77%

    24 Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.

    25 Og disiplene kom til ham og vekket ham, og sa: Herre, frels oss; vi går under.

    26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så sto han opp og talte til vindene og havet; og det ble stor stilhet.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    76%

    37 Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.

    38 Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?

  • Jona 2:1-2
    2 vers
    75%

    1 Da bad Jonah Herren, sin Gud, fra fisken.

    2 Og han sa: Jeg ropte til Herren i nød, og han hørte meg; ut fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min stemme.

  • Luk 8:23-24
    2 vers
    74%

    23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

    24 Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    73%

    29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.

    30 Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,

  • Apg 27:17-19
    3 vers
    73%

    17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.

    18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;

    19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.

  • Jona 4:8
    73%

    8 Og da solen steg opp, forberedte Gud en sterk østlig vind; og solen stekte på hodet til Jona, så han svimte av og ønsket i sitt hjerte å dø og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»

  • Jona 2:10
    72%

    10 Og Herren talte til fisken, og den spydde ut Jonah på land.

  • Jona 4:1-2
    2 vers
    72%

    1 Men det opprørte Jona dypt, og han var svært sint.

    2 Og han ba til Herren og sa: «Jeg ber deg, o Herre, var ikke dette det jeg sa da jeg var i mitt land? Derfor flyktet jeg til Tarshish; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på miskunn, og omvender deg fra det onde.»

  • Apg 27:38-41
    4 vers
    71%

    38 Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.

    39 Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40 Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.

    41 Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.

  • Jona 4:5
    71%

    5 Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg et skjul, og satte seg under det i skyggen, for å se hva som ville skje med byen.

  • Esek 27:29
    70%

    29 Og alle som håndterer årene, sjøfolkene, og alle styrmennene på havet, skal komme ned fra skipene sine, og de skal stå på land.

  • Sal 107:23
    70%

    23 De som går ned til havet i skip, og driver handel i store farvann;

  • Joh 6:19
    69%

    19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gående på sjøen og nærme seg båten. Og de ble redde.

  • Apg 27:27
    69%

    27 Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;

  • Jona 3:4-5
    2 vers
    69%

    4 Og Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags reise ropte han: "Ennu førti dager, så skal Ninive bli ødelagt!"

    5 Da trodde folkene i Ninive på Gud, de proklamerte faste og kledde seg i sekkekledning, fra de største til de minste.

  • Sal 107:26
    69%

    26 De stiger opp til himmelen, de synker ned igjen til dypet; deres sjel smelter på grunn av ulykke.

  • Matt 14:24
    69%

    24 Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.

  • Luk 5:7
    69%

    7 Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

  • Apg 27:15
    69%

    15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.

Laget av Digify•Drevet av SQLExpert
© 2025 Bibelvers. Alle rettigheter forbeholdt.