Apostlenes Gjerninger 27:38
Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste hveten ut i havet.
Etter at de var mett, gjorde de skipet lettere ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten over bord i sjøen.
Da de var blitt mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet og kastet hveten overbord for å gjøre det lettere.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.
After they had eaten as much as they wanted, they lightened the ship by throwing the grain into the sea.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.
Og der de vare blevne mætte af Mad, lettede de Skibet, idet de udkastede Levnetsmidlerne i Havet.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
Etter at de hadde spist nok, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
And when they had eaten enough, they lightened the ship and threw the wheat into the sea.
Da de hadde fått nok mat, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.
Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipets vekt ved å kaste korn i sjøen.
And when{G1161} they had eaten{G2880} enough,{G5160} they lightened{G2893} the ship,{G4143} throwing out{G1544} the wheat{G4621} into{G1519} the sea.{G2281}
And{G1161} when they had eaten{G5160} enough{G2880}{(G5685)}, they lightened{G2893}{(G5707)} the ship{G4143}, and cast out{G1544}{(G5734)} the wheat{G4621} into{G1519} the sea{G2281}.
And whe they had eate ynough they lightened ye ship and cast out the wheate into the see.
And whan they had eaten ynough, they lightened the shippe, and cast out the wheate in to the see.
And whe they had eaten ynough, they lightened the ship, & cast out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lyghted the shippe, and cast out the wheate into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, and cast out the wheat into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
and having eaten sufficient nourishment, they were lightening the ship, casting forth the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
And when they had had enough food, they made the weight of the ship less, turning the grain out into the sea.
When they had eaten enough, they lightened the ship, throwing out the wheat into the sea.
When they had eaten enough to be satisfied, they lightened the ship by throwing the wheat into the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.
14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.
15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.
16 Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:
17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.
18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;
19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.
21 Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'
39 Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.
40 Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.
41 Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.
42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.
43 Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:
44 Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.
36 Da ble de alle glade, og de tok også noe å spise.
37 Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.
26 Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.
27 Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;
28 Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.
29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.
30 Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,
32 Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.
33 Og mens dagen kom nærmere, ba Paul dem alle om å spise, og sa: 'Denne dagen er den fjortende dagen som dere har vært her og fortsatt faster, uten å ha tatt noe.'
11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.
12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.
13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.
6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.
7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;
8 Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.
9 Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,
36 Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.
37 Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.
14 Disiplene hadde glemt å ta med brød, og i båten hadde de ikke mer enn ett brød.
48 Som, når det var fullt, dro de det til land, og de satte seg ned og samlet de gode i kar, men kastet de dårlige bort.
15 Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.
22 Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
6 Og da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk i nettet, og nettet gikk i stykker.
7 Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
21 Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten på land dit de skulle.
2 Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.
5 Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
9 Da de kom til land, så de et bål med glødende kull, med fisk og brød.
53 Og da de hadde seilt over, kom de til landet Gennesaret og la til ved stranden.
24 Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.
1 Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.
37 Og de spiste alle og ble mette; og de tok opp av restene som var igjen, sju kurver fulle.
10 De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.