Apostlenes Gjerninger 27:38

Norsk King James

Og da de hadde spist nok, lettet de skipet, og kastet hveten ut i sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jona 1:5 : 5 Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.
  • Matt 6:25 : 25 Derfor sier jeg til dere: Vær ikke bekymret for livet deres, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke; ikke heller for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne?
  • Matt 16:26 : 26 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?
  • Apg 27:18-19 : 18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet; 19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.
  • Hebr 12:1 : 1 Siden vi også er omringet av en så stor mengde vitner, la oss legge av oss alle byrder og synden som så lett fester seg ved oss, og la oss løpe med utholdenhet det løpet som ligger foran oss,
  • Job 2:4 : 4 Og Satan svarte Herren og sa: Hud for hud, ja, alt hva en mann har, vil han gi for sitt liv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    13 Og da den sørlige vinden blusset opp, og de trodde de hadde oppnådd sitt mål, seilte de bort fra Kreta.

    14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en voldsom vind, kalt Euroklidon.

    15 Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde opp mot vinden, lot vi det drive av gårde.

    16 Og under en viss øy som heter Klauda, hadde vi mange oppgaver med å klare båten:

    17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler for å styrke skipet; og i frykt for å falle inn i sandbankene, satte de seil, og slik ble de drevet.

    18 Og vi ble sterkt kastet omkring av stormen, og neste dag lettet de skipet;

    19 Og den tredje dagen kastet vi ut med våre egne hender belastningen fra skipet.

    20 Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en stor storm raste over oss, ble all håp om å bli frelst tatt fra oss.

    21 Men etter lang tid uten mat, sto Paul fram midt iblant dem, og sa: 'Mine herrer, dere burde ha hørt på meg og ikke ha forlatt Kreta, og unngått denne skaden og tapet.'

  • 81%

    39 Og da det ble dag, visste de ikke hvor landet var: men de oppdaget en viss vik med en strand, dit de ville forsøke, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40 Og da de hadde hevet ankre, overga de seg til sjøen, og løsnet roret, og heiste opp seilet mot vinden, og satte kursen mot stranda.

    41 Og da de kom til et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forparten satte seg fast og ble stående urørlig, men akterskipet ble knust av bølgenes vold.

    42 Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme vekk og slippe unna.

    43 Men senturionen, som ville redde Paul, hindret dem i deres hensikt; og befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg først i sjøen, og komme seg til land:

    44 Og de andre, noen på planker, og noen på stykker av skipet. Og slik skjedde det, at de klarte å komme seg alle trygt til land.

  • 79%

    36 Da ble de alle glade, og de tok også noe å spise.

    37 Og vi var til sammen to hundre seksten sjeler om bord i skipet.

  • 77%

    26 Men vi må søke tilflukt på en bestemt øy.

    27 Men da den fjortende natten var kommet, og vi drev omkring i Adriaterhavet, omtrent midnatt mente skipmennene at de nærmet seg land;

    28 Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.

    29 Da fryktet de for at de skulle ha rammet på klipper, og kastet fire ankre ut av akterstavnen, og ønsket seg til daggry.

    30 Og da skipmennene var i ferd med å flykte ut av skipet, og senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra baugen,

  • 75%

    32 Da kuttet soldatene sambandene til båten, og lot den falle av.

    33 Og mens dagen kom nærmere, ba Paul dem alle om å spise, og sa: 'Denne dagen er den fjortende dagen som dere har vært her og fortsatt faster, uten å ha tatt noe.'

  • 74%

    11 Da sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille igjen? For havet raste.

    12 Og han sa til dem: Ta meg opp og kast meg ut i havet; da skal havet bli rolig for dere, for jeg vet at det er på grunn av meg denne stormen har rammet dere.

    13 Likevel ropte mennene hardt for å komme seg til land, men de kunne ikke; for havet raste voldsomt mot dem.

  • 73%

    6 Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss om bord i skipet.

    7 Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet oss forbi Knidus, seilte vi under Kreta, fordi vinden var imot oss;

    8 Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.

    9 Nå når mye tid var gått, og seilasen nå var farlig, fordi fasten nå var over, advarte Paul dem,

  • 73%

    36 Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.

    37 Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.

  • 14 Disiplene hadde glemt å ta med brød, og i båten hadde de ikke mer enn ett brød.

  • 48 Som, når det var fullt, dro de det til land, og de satte seg ned og samlet de gode i kar, men kastet de dårlige bort.

  • 15 Så tok de Jona og kastet ham ut i havet, og havet ble stille.

  • 71%

    22 Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23 Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

  • 32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

  • Luk 5:6-7
    2 vers
    71%

    6 Og da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk i nettet, og nettet gikk i stykker.

    7 Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten og ba dem komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

  • 21 Da tok de villig imot ham i båten, og straks var båten på land dit de skulle.

  • 2 Og da vi fant et skip som seilte til Fenikia, gikk vi om bord, og seilte av sted.

  • 5 Da ble sjøfolkene meget redde og ropte til hver sin gud, og kastet lasten ut i havet for å lette skipet. Men Jona hadde gått ned i skipets indre og sovnet dypt.

  • 9 Da de kom til land, så de et bål med glødende kull, med fisk og brød.

  • 53 Og da de hadde seilt over, kom de til landet Gennesaret og la til ved stranden.

  • 24 Og se, det brøt ut en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølger; men han sov.

  • 1 Da de hadde klart å komme seg bort, visste de at øya het Melita.

  • 37 Og de spiste alle og ble mette; og de tok opp av restene som var igjen, sju kurver fulle.

  • 10 De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.