2 Mosebok 3:2
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt.
Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. Moses saw that the bush was burning with fire, but it was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens Engel aabenbaredes for ham i en Ildslue, midt af en Tornebusk; og han saae, og see, Tornebusken brændte i Ilden, dog blev Tornebusken ikke fortæret.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
And the angel of the LORD appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, but the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
And the angel{H4397} of Jehovah{H3068} appeared{H7200} unto him in a flame{H3827} of fire{H784} out of the midst{H8432} of a bush:{H5572} and he looked,{H7200} and, behold, the bush{H5572} burned{H1197} with fire,{H784} and the bush{H5572} was not consumed.{H398}
And the angel{H4397} of the LORD{H3068} appeared{H7200}{(H8735)} unto him in a flame{H3827} of fire{H784} out of the midst{H8432} of a bush{H5572}: and he looked{H7200}{(H8799)}, and, behold, the bush{H5572} burned{H1197}{(H8802)} with fire{H784}, and the bush{H5572} was not consumed{H398}{(H8794)}.
And the angell of the Lorde apeared vnto hi in a flame of fyre out of a bush. And he perceaued that the bush burned with fyre and consumed not.
And the angell of ye LORDE appeared vnto him in a flame of fyre out of the bush. And he sawe that ye bush brent wt fyre, and yet was not consumed,
Then the Angel of the Lord appeared vnto him in a flame of fire, out of the middes of a bush: and he looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angell of the Lorde appeared vnto hym in a flambe of fire out of the middes of a busshe: And he loked, and beholde the busshe burned with fire, and the busshe was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush [was] not consumed.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
and there appeareth unto him a messenger of Jehovah in a flame of fire, out of the midst of the bush, and he seeth, and lo, the bush is burning with fire, and the bush is not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of the Lord was seen by him in a flame of fire coming out of a thorn-tree: and he saw that the tree was on fire, but it was not burned up.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. He looked– and the bush was ablaze with fire, but it was not being consumed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Moses sa: Jeg vil nå gå bort og se på dette store synet, hvorfor busken ikke brenner.
4 Når Herren så at han snudde seg for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses! Og han sa: Her er jeg.
5 Og han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene fra føttene, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
6 Videre sa han: Jeg er Gud av din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses gjemte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
30 Og da det hadde gått førti år, viste det seg for ham i ørkenen på fjellet Sinai en engel fra Herren i en flamme av ild i en busk.
31 Da Moses så det, undret han seg over synet; og da han gikk nærmere for å se på det, kom Herrens røst til ham,
32 og sa: Jeg er Gud av dine fedre, Abrahams Gud, Isaks Gud, og Jakobs Gud. Da skalv Moses, og våget ikke å se på.
33 Da sa Herren til ham: Ta av deg skoene fra føttene; for stedet du står på er hellig grunn.
1 Nå holdt Moses flokken til Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. Han førte flokken til baksiden av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
16 Og Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte Han på Moses ut av skyens midte.
17 Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet i øynene på Israels barn.
18 Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp til fjellet; og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
3 Og Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og fortelle israelittene.
2 Og folket ropte til Moses; og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.
3 Han kalte stedet Taberah, fordi Herrens ild brant blant dem.
21 Da strakte Herrens engel ut enden av staven som var i hånden hans, og berørte kjøttet og de usyrede kakene; og det steg opp ild fra steinen, som fortærte kjøttet og de usyrede kakene. Så forsvant Herrens engel ut av hans syn.
22 Og da Gideon forstod at han var en Herrens engel, sa Gideon: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett en Herrens engel ansikt til ansikt.
5 Slik at de kan tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.
24 Og det kom en ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; da hele folket så det, ropte de og falt ned med ansiktet mot jorden.
4 Herren talte til dere ansikt til ansikt på fjellet midt i ilden,
5 (Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å vise dere Herrens ord; for dere var redde for ilden, og gikk ikke opp på fjellet;) og han sa,
1 Og Herren viste seg for ham på slettene i Mamre, og han satt i teltåpningen i varmen på dagen.
2 Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
16 Gå og samle Israels eldste, og si til dem: Deres fedres Gud, Herren, viste seg for meg og sa: Jeg har sannelig besøkt dere og sett hva som har skjedd med dere i Egypt.
36 Ut av himmelen fikk han deg til å høre sin stemme, for å kunne instruere deg; og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord midt fra ilden.
29 For vår Gud er en fortærende ild.
13 Gjennom lyset foran ham ble glør av ild antent.
3 En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.
33 Som gikk foran dere, for å lete etter et sted å slå leir i, i ild om natten, for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
12 Og Herren talte til dere midt fra ilden; dere hørte stemmen fra ordene, men så ingen skikkelse; dere hørte bare en stemme.
38 Da falt Herrens ild, fortærte brennoffret, veden, steinene, støvet, og slikket opp vannet som var i grøften.
36 Og Herren talte til Moses og sa:
1 Moses svarte: Se, de vil ikke tro meg eller høre stemmen min, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.
2 Og Herren sa til ham: Hva har du i hånden din? Og han sa: En stang.
3 En ild spiser opp foran dem, og bak dem brenner en flamme:
27 Og jeg så som fargen av rav, som utseendet av ild rundt omkring inni det, fra utseendet av lenden hans og oppover, og fra utseendet av lenden hans og nedover; jeg så som det var utseendet av ild, og det hadde lys rundt omkring.
20 For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.
14 Og Gud sa til Moses: Jeg ER DEN JEG ER. Og han sa: Slik skal du si til Israels barn: Jeg ER har sendt meg til dere.
12 Og han sa: Jeg vil være med deg; og dette vil være et tegn for deg at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.
14 De vil fortelle dette til innbyggerne i dette landet; de vet at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt. Skyen din er over dem, og du leder dem med en sky om dagen og med ild om natten.
17 Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud; og de stod ved foten av fjellet.
1 Herren kalte på Moses og talte til ham fra tabernaklet og sa:
12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du tapre kriger.
19 Og Guds engel som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyen som var mørk, stod foran, og stod bak dem:
21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en sky av pillarer, for å lede dem på veien; og om natten i en ildpilar, for å gi dem lys; så de kunne gå både dag og natt:
15 Og Herren viste seg i forsamlingen i en sky som en søyle; og skyens søyle sto over døren til forsamlingen.
6 Og Moses sa, dette er det Herren har befalt dere bør gjøre, og Herrens herlighet skal åpenbare seg for dere.
17 Og lysene til Israel skal være som en ild, og hans Hellige som en flamme: og den skal brenne og fortære hans torner og hans tistler på en dag;