Esekiel 10:5
Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som stemmen til Gud den Allmektige.
Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som stemmen til Gud den Allmektige.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som røsten til Gud, Den Allmektige, når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som lyden av Gud, Den allmektige, når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som lyden av den Allmektige når han taler.
Og lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av den Allmektige Gud når Han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytterste forgården, lik røsten av den allmektige Gud når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gården, som lyden av Den Allmektige Gud når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som stemmen av Gud den Allmektige når han taler.
Og lyden av kerubenes vinger ble hørt helt ut til den ytre gården, som lyden fra Den Allmektiges røst når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre gården, som stemmen av Gud den Allmektige når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre forgården, som stemmen til Gud Den Allmektige når han taler.
The sound of the wings of the cherubim could be heard as far as the outer court, like the voice of God Almighty when He speaks.
Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt til den ytre forgården, som Guds Allmektiges stemme når han taler.
Og Cherubims Vingers Lyd hørtes indtil den yderste Forgaard, ligesom den almægtige Guds Røst, naar han taler.
And the sound of the cherubims' wings was heard even to the outer court, as the voice of the Almighty God when he speaketh.
Og lyden av kjerubenes vinger ble hørt i den ytre gården, som stemmen til den Allmektige Gud når han taler.
And the sound of the cherubim's wings was heard even in the outer court, like the voice of Almighty God when He speaks.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre forgården, som Guds Allmektiges røst når han taler.
Lyden av kjerubenes vinger ble hørt helt til den ytre gårdsplassen, som Guds stemme – Den Mektige – når Han taler.
Lyden av kjerubenes vinger hørtes til og med i den ytre forgården, som Guds Allmektiges røst når han taler.
Lyden av de bevingede vesener kunne høres helt ut i den ytre gårdsplassen, lik stemmen til Herskeren over alt.
Yee and the sounde of the Cherubins wynges was herde in to the forecourte, like as it had bene the voyce of the almightie God, when he speaketh.
And the sound of the Cherubims wings was heard into the vtter court, as the voyce of the Almightie God, when he speaketh.
Yea and the sounde of the Cherubims winges was hearde into the fore court, lyke as it had ben the voyce of the almightie God when he speaketh.)
And the sound of the cherubims' wings was heard [even] to the outer court, as the voice of the Almighty God when he speaketh.
The sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaks.
And a noise of the wings of the cherubs hath been heard unto the outer court, as the voice of God -- the Mighty One -- in His speaking.
And the sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaketh.
And the sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaketh.
And the sound of the wings of the winged ones was clear even in the outer square, like the voice of the Ruler of all.
The sound of the wings of the cherubim was heard even to the outer court, as the voice of God Almighty when he speaks.
The sound of the wings of the cherubim could be heard from the outer court, like the sound of the Sovereign God when he speaks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og kerubene ble hevet. Dette er det levende vesenet jeg så ved elven Khebar.
16Og når kerubene gikk, gikk hjulene ved dem; og når kerubene hevet vingene for å stige opp fra jorden, snudde hjulene seg ikke fra dem.
17Når de sto, sto også disse; og når de ble hevet opp, hevet også disse seg opp; for ånden til det levende vesenet var i dem.
18Da forlot Herrens herlighet dørstokken til huset, og sto over kerubene.
19Og kerubene hevet vingene sine og steg opp fra jorden i mitt påsyn; da de gikk ut, var hjulene også ved siden av dem, og hver av dem sto ved døren til østporten til Herrens hus; og Israels Guds herlighet var over dem.
20Dette er det levende vesenet som jeg så under Israels Gud ved elven Khebar; og jeg forstod at de var kerubene.
21Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger; og likheten til hendene til et menneske var under vingene deres.
22Og likheten av himmelhvelvingen over hodene til de levende skapningene var som fargen av en imponerende krystall, strukket ut over hodene deres ovenfor.
23Og under himmelhvelvingen var vingene deres rette, en mot den andre: hver av dem hadde to, som dekket på denne siden, og hver av dem hadde to, som dekket på den siden, kroppene deres.
24Og når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres, som lyden av store vannmasser, som stemmen til den Allmektige; når de stod, lot de vingene sine senke seg.
25Og det var en stemme fra himmelhvelvingen som var over hodene deres, når de stod, og hadde latt vingene sine senke seg.
1Så jeg så, og se, i himmelen over hodene til kerubene, viste det seg over dem som en safirstein, med utseendet av en trone.
2Og han talte til mannen iført lin og sa: Gå inn mellom hjulene under keruben, og fyll hånden din med glødende kull fra mellom kerubene, og strø dem over byen. Og han gikk inn i mitt påsyn.
3Nå sto kerubene på høyre side av huset da mannen gikk inn; og skyen fylte den indre gården.
4Da steg Herrens herlighet opp fra keruben og sto over døråpningen. Huset ble fylt med skyen, og gården var full av lyset fra Herrens herlighet.
22Da løftet kerubene sine vinger, og hjulene ved siden av dem; og herligheten til Israels Gud var over dem ovenfor.
6Og det skjedde at da han hadde befalt mannen kledd i lin og sagt: Ta ild fra hjulene, fra mellom kerubene; da gikk han inn og sto ved siden av hjulene.
7Og en kerub rakte ut hånden fra mellom kerubene til ilden som var der, og tok derfra, og la det i hendene til ham iført lin; han tok det og gikk ut.
8Og det viste seg i kerubene som en manns hånd som var under vingene deres.
9Og da jeg så, se, de fire hjulene ved kerubene, ett hjul ved én kerub, og et annet hjul ved en annen kerub; hjulene liknet fargen på beryl.
10Når det gjaldt deres utseende, hadde de fire én likhet, som om et hjul hadde vært midt i et annet hjul.
12Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en stemme som av et stort brus, som sa: Velsignet være Herrens herlighet fra hans sted.
13Jeg hørte også lyden av vingene til de levende skapningene som traff hverandre, og lyden av hjulene ved dem, og en kraftig støy.
10Og i det aller helligste laget han to kjeruber av billedarbeid og dekket dem med gull.
11Og vingene til kjerubene var tyve alen lange: den ene vingen til den ene kjeruben var fem alen, og strakte seg til veggen i huset; og den andre vingen var også fem alen, og strakte seg til vingen til den andre kjeruben.
12Og den ene vingen til den andre kjeruben var fem alen, og strakte seg til veggen i huset; og den andre vingen var også fem alen, og ga sammenheng med vingen til den andre kjeruben.
13Vingene til disse kjerubene strakte seg ut i tyve alen: og de sto på føttene, og ansiktene deres vendte innover.
24Og det ene vinget til keruben var fem alen, og det andre vinget til keruben var fem alen: fra den ytterste delen av det ene vingen til den ytterste delen av det andre var det ti alen.
26Høyden på den ene keruben var ti alen, og det var det samme med den andre keruben.
27Og han satte kerubene innenfor det innerste huset: og de strakte vingene sine ut, slik at vingen til den ene berørte den ene veggen, og vingen til den andre berørte den andre veggen; vingene deres møttes midt i rommet.
11Og han satt på en kerub og fløy; han var synlig på vindens vinger.
7Og prestene bar paktsarken til HERREN inn i sitt rom, til oraklet i huset, inn i det helligste, under vingene til kjerubene.
8For kjerubene strakte ut vingene sine over stedet der arken var, og de dekket arken og stengene som var over den.
10Og han red på en kerub og fløy: ja, han fløy på vindens vinger.
12Og hele kroppen deres, ryggen, hendene, vingene og hjulene var fylt med øyne rundt omkring; også de fire hjulene hadde øyne.
13Når det gjaldt hjulene, hørte jeg en røst som ropte til hjulene: Å hjul!
20Og kerubene skal strekke ut vingene høyt og dekke nådens sete med vingene sine, og ansiktene deres skal se mot hverandre; mot nådens sete skal ansiktene til kerubene være.
9Og kjerubene brettet ut vingene sine høyt over tilgivelsesstedet og dekket den, med ansiktene vendt mot hverandre; kjerubene hadde også ansiktene vendt mot tilgivelsesstedet.
3Og Guds herlighet hadde steget opp fra kjeruben, som den var, til husets terskel. Og han kalte på mannen kledd i lin, som hadde skriveren ved sin side.
6Og prestene bar inn paktens ark til sin plass, inn i det hellige i huset, til det aller helligste, under vingene til kerubene.
7For kerubene strakte ut sine vinger over arken og dekket den og stengene oppå.
2Over tronen sto serafene; hver av dem hadde seks vinger; med to dekket de ansiktet sitt, med to dekket de føttene sine, og med to fløy de.
3Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarers Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
4Og dørkarmene ristet ved stemmen hans, og tempelet ble fylt med røyk.
5Og fra midten kom likheten av fire levende skapninger. Dette var deres utseende; de hadde form som et menneske.
11Slik var ansiktene deres: vingene deres var strukket oppover; to vinger av hver var sammenføyd med hverandre, og to dekket kroppene deres.
19Og når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved dem; og når de levende skapningene ble hevet fra jorden, ble hjulene hevet.
89Og når Moses gikk inn i menighetens tabernakel for å snakke med ham, hørte han stemmen til en som talte til ham fra nåde-stolen som var over vitnesbyrdets ark, fra mellom de to kerubene: og han talte til ham.
5Og over den sto herlighetens keruber som skygget for nådeplassen; vi kan ikke gå i detaljer om dette nå.
8Og de hadde hender som et menneske under vingene sine på de fire sidene; hver av dem hadde sine ansikter og vinger.