1 Mosebok 17:3
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham.
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram ned med ansiktet mot jorden, og Gud snakket med ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram fell facedown, and God spoke with him, saying,
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da faldt Abram paa sit Ansigt; og Gud talede med ham og sagde:
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
And Abram fell on his face, and God talked with him, saying,
Abram falt på sitt ansikt. Gud talte til ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt til jorden, og Herren Gud fortsatte å tale med ham og sa:
And Abra fell on his face. And God talked moreover with hym saynge:
Then fell Abram vpon his face.And God talked furthur, with him, and sayde:
Then Abram fell on his face, and God talked with him, saying,
And Abram fell on his face, & God talked with hym, saying:
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
Abram fell on his face. God talked with him, saying,
And Abram falleth upon his face, and God speaketh with him, saying,
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
And Abram went down on his face on the earth, and the Lord God went on talking with him, and said,
Abram fell on his face. God talked with him, saying,
Abram bowed down with his face to the ground, and God said to him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa: Jeg er den Allmektige Gud; gå foran meg og vær fullkommen.
2Og jeg vil inngå en pakt med deg, og vil gjøre deg veldig fruktbar.
4Når det gjelder meg, se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange nasjoner.
5Og ditt navn skal ikke lenger være Abram, men ditt navn skal være Abraham; fordi jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.
6Og jeg vil gjøre deg fruktbar i stor grad; jeg vil danne nasjoner fra deg, og konger skal komme fra deg.
7Og jeg vil etablere min pakt mellom meg og deg og din etterkommere i generasjonene dine, til en evig pakt, for å være en Gud for deg og din etterkommer.
21Men min pakt vil jeg etablere med Isak, som Sara skal føde deg til denne fastsatte tiden neste år.
22Når han var ferdig med å snakke, forlot Gud Abraham.
1Og Herren viste seg for ham på slettene i Mamre, og han satt i teltåpningen i varmen på dagen.
2Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.
3Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.
17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg nå gjør;
18Siden Abraham helt sikkert skal bli en stor og mektig nasjon, og alle nasjoner på jorden skal bli velsignet gjennom ham?
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: Skal en sønn bli født til en som er hundre år gammel? Og skal Sara, som er nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: O at Ismael kan leve foran deg!
19Og Gud sa: Sara, din hustru, skal virkelig føde deg en sønn; og du skal gi ham navnet Isak; og jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, og med hans etterkommere etter ham.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold og din store belønning.
27Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:
7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.' Der bygde Abram et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.
1Det skjedde etter disse tingene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Han svarte: Her er jeg.
12Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram; og se, en stor redsel i mørket falt over ham.
9Og Gud sa til Abraham: Du skal derfor holde min pakt, du og dine etterkommere i generasjonene etter deg.
33Og Herren gikk sin vei da han hadde sluttet å tale med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
11Men Herrens engel kalte på ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Her er jeg.
27Og Abraham stod tidlig opp om morgenen til stedet der han hadde stått foran Herren.
1Herren hadde sagt til Abram: 'Dra ut fra landet ditt, fra slekten din, og fra fars huset ditt, til det landet som jeg vil vise deg.'
12Og Abraham bøyde seg for landets folk.
17Reis deg opp, gå gjennom landet, både i lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
18Så flyttet Abram teltet sitt og slo seg ned i Mamres lund i Hebron, og der bygde han et alter for Herren.
22Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.
19Og han velsignet ham og sa: 'Velsignet være Abram av den Høyeste Gud, skaperen av himmel og jord.'
13Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.
3Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.
6Videre sa han: Jeg er Gud av din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses gjemte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.
2Og han sa: Menn, brødre og fedre, hør; Den guddommelige Gud åpenbarte seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Charran,
7Og Abraham reiste seg og bøyde seg for landets folk, selv for hetittenes sønner.
13Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;
24Og Abraham sa, Jeg vil sverge.
15Og Herrens engel kalte på Abraham fra himmelen for den andre gangen.