1 Mosebok 17:3

Norsk King James

Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 17:17 : 17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: Skal en sønn bli født til en som er hundre år gammel? Og skal Sara, som er nitti år gammel, føde?
  • 2 Mos 3:6 : 6 Videre sa han: Jeg er Gud av din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses gjemte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
  • 3 Mos 9:23-24 : 23 Og Moses og Aron gikk inn i tabernaklet for forsamlingen, og kom ut for å velsigne folket; og Herrens herlighet åpenbarte seg for hele folket. 24 Og det kom en ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret; da hele folket så det, ropte de og falt ned med ansiktet mot jorden.
  • 4 Mos 14:5 : 5 Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.
  • 4 Mos 16:22 : 22 De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
  • 4 Mos 16:45 : 45 Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden.
  • Jos 5:14 : 14 Og han sa: Nei; men som hærfører for Herrens hær er jeg nå kommet. Og Joshua falt ned på ansiktet mot jorden og tilbad, og sa til ham: Hva sier min herre til sin tjener?
  • Dom 13:20 : 20 For det skjedde når flammen steg opp mot himmelen fra altaret, at Herrens engel steg opp i flammen. Og Manoah og kona hans så dette og falt med ansiktet mot jorden.
  • 1 Kong 18:39 : 39 Og da hele folket så det, falt de ned på sine ansikter og sa: Herren, han er Gud; Herren, han er Gud.
  • Esek 1:28 : 28 Som utseendet av buen i skyen på regnværsdagen, slik var utseendet av lyset rundt omkring. Dette var utseendet av likheten av Herrens herlighet. Og da jeg så det, falt jeg ned på ansiktet mitt, og jeg hørte stemmen av en som talte.
  • Esek 3:23 : 23 Jeg reiste meg, og gikk ut på sletten; og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg så ved Chebar-elven; og jeg falt på ansiktet mitt.
  • Esek 9:8 : 8 Og det skjedde, mens de drepte dem, og jeg ble stående, at jeg falt på ansiktet og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge alle de gjenværende av Israel i din vredes utgytelse?
  • Dan 8:17-18 : 17 Så kom han nær der jeg sto; da han kom, ble jeg redd og falt på ansiktet; men han sa til meg: Forstå, O menneskebarn: For ved tidens ende skal visjonen være. 18 Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
  • Dan 10:9 : 9 Likevel hørte jeg stemmen fra ordene hans; og da jeg hørte stemmen, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden.
  • Matt 17:6 : 6 Og da disiplene hørte det, falt de ned i bakken og var redde.
  • Åp 1:17 : 17 Og da jeg så ham, falt jeg ned som død ved hans føtter. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Og da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa: Jeg er den Allmektige Gud; gå foran meg og vær fullkommen.

    2Og jeg vil inngå en pakt med deg, og vil gjøre deg veldig fruktbar.

  • 78%

    4Når det gjelder meg, se, min pakt er med deg, og du skal bli far til mange nasjoner.

    5Og ditt navn skal ikke lenger være Abram, men ditt navn skal være Abraham; fordi jeg har gjort deg til far for mange nasjoner.

    6Og jeg vil gjøre deg fruktbar i stor grad; jeg vil danne nasjoner fra deg, og konger skal komme fra deg.

    7Og jeg vil etablere min pakt mellom meg og deg og din etterkommere i generasjonene dine, til en evig pakt, for å være en Gud for deg og din etterkommer.

  • 76%

    21Men min pakt vil jeg etablere med Isak, som Sara skal føde deg til denne fastsatte tiden neste år.

    22Når han var ferdig med å snakke, forlot Gud Abraham.

  • 75%

    1Og Herren viste seg for ham på slettene i Mamre, og han satt i teltåpningen i varmen på dagen.

    2Og han løftet blikket og så tre menn stå der; og da han så dem, løp han for å møte dem fra teltåpningen og bøyde seg ned mot jorden.

    3Og han sa: Min Herre, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, må du ikke forlate din tjener, vær så snill.

  • 74%

    17Og Herren sa: Skal jeg skjule for Abraham det jeg nå gjør;

    18Siden Abraham helt sikkert skal bli en stor og mektig nasjon, og alle nasjoner på jorden skal bli velsignet gjennom ham?

  • 74%

    17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og sa i sitt hjerte: Skal en sønn bli født til en som er hundre år gammel? Og skal Sara, som er nitti år gammel, føde?

    18Og Abraham sa til Gud: O at Ismael kan leve foran deg!

    19Og Gud sa: Sara, din hustru, skal virkelig føde deg en sønn; og du skal gi ham navnet Isak; og jeg vil etablere min pakt med ham som en evig pakt, og med hans etterkommere etter ham.

  • 1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold og din store belønning.

  • 27Og Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, da jeg bare er støv og aske:

  • 7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.' Der bygde Abram et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.

  • 1Det skjedde etter disse tingene at Gud satte Abraham på prøve og sa til ham: Abraham! Han svarte: Her er jeg.

  • 12Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram; og se, en stor redsel i mørket falt over ham.

  • 9Og Gud sa til Abraham: Du skal derfor holde min pakt, du og dine etterkommere i generasjonene etter deg.

  • 33Og Herren gikk sin vei da han hadde sluttet å tale med Abraham; og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 11Men Herrens engel kalte på ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Her er jeg.

  • 27Og Abraham stod tidlig opp om morgenen til stedet der han hadde stått foran Herren.

  • 1Herren hadde sagt til Abram: 'Dra ut fra landet ditt, fra slekten din, og fra fars huset ditt, til det landet som jeg vil vise deg.'

  • 12Og Abraham bøyde seg for landets folk.

  • 71%

    17Reis deg opp, gå gjennom landet, både i lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.

    18Så flyttet Abram teltet sitt og slo seg ned i Mamres lund i Hebron, og der bygde han et alter for Herren.

  • 22Og mennene vendte ansiktene sine bort derfra og gikk mot Sodoma; men Abraham sto enda for Herren.

  • 19Og han velsignet ham og sa: 'Velsignet være Abram av den Høyeste Gud, skaperen av himmel og jord.'

  • 13Og Gud fór opp fra ham på stedet hvor han talte med ham.

  • 3Bli i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og ditt avkom vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.

  • 6Videre sa han: Jeg er Gud av din far, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Og Moses gjemte ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 15Og Gud sa til Abraham: Når det gjelder Sara, din hustru, skal du ikke lenger kalle henne Sarai, men hennes navn skal være Sara.

  • 2Og han sa: Menn, brødre og fedre, hør; Den guddommelige Gud åpenbarte seg for vår far Abraham da han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Charran,

  • 7Og Abraham reiste seg og bøyde seg for landets folk, selv for hetittenes sønner.

  • 13Og, behold, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Gud av Abraham, din far, og Gud av Isak: landet som du ligger på, vil jeg gi det til deg og til dine etterkommere;

  • 24Og Abraham sa, Jeg vil sverge.

  • 15Og Herrens engel kalte på Abraham fra himmelen for den andre gangen.