Og la det bli slik at jenten som jeg ber, Senk din krukke så jeg kan drikke; og hun skal si, Drikk, og jeg vil også la kamelene dine drikke. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak; med dette vil jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
La det skje: Den unge kvinnen jeg sier til: ‘Senke krukken din, så jeg får drikke,’ og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,’ – henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
La det skje, at den unge kvinnen som jeg sier til: «Her, tilbeyt meg krukken din, så jeg kan drikke», og som svarer: «Drikk, og jeg skal også vanne kamelene dine» – la henne være den du har utvalgt for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
La det skje at når jeg sier til en ung kvinne: 'Vipp ned krukken din så jeg kan få drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' da la henne være den du har utpekt for din tjener Isak, så jeg kan vite at du har vist godhet mot min herre.
La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til 'Gi meg et lite drikk, vennligst,' og hun sier 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine vann', at hun er den du har utsett for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist nåde mot min herre.'
La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
«La det skje at den jomfru jeg skal si til: ‘Senke din vannkrukke, jeg ber deg, så jeg kan drikke’, svarer: ‘Drikk, så vil jeg også lade dine kameler’,. La henne være den kvinne du har bestemt for din tjener Isak; slik skal jeg vite at du har vist min herre godhet.»
La det være slik at den unge kvinnene jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun svarer: 'Drikk, og jeg vil også gi dine kameler drikke,' skal være hun du har bestemt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
Dersom jeg sier til en ung kvinne: Senk krukken din så jeg kan få drikke, og hun svarer: Drikk, og kamelene dine vil jeg også gi å drikke, da er hun den du har utvalgt for din tjener Isak. Gjennom henne skal jeg vite at du har vist min herre godhet.
May it be that when I say to a young woman, 'Please let down your jar so that I may drink,' and she says, 'Drink, and I'll water your camels too,' let her be the one you have chosen for your servant Isaac. By this I will know that you have shown kindness to my master."
Og la det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Bøy krukken din, så jeg kan drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la henne være den du har utvalgt til din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
Og naar det skeer, at (der kommer nu) en Pige, til hvilken jeg siger: Bøi nu din Krukke ned og lad mig drikke, og hun siger: Drik, og jeg vil endog give dine Kameler at drikke; (da lad det skee,) at hun er den, som du haver udseet til din Tjener Isak, og jeg derpaa kan kjende, at du haver gjort Miskundhed mod min Herre.
And let it come to pass, that the damsel to whom I shall say, Let down thy pitcher, I pray thee, that I may drink; and she shall say, Drink, and I will give thy camels drink also: let the same be she that thou hast appointed for thy servant Isaac; and thereby shall I know that thou hast shewed kindness unto my master.
La det bli slik at den unge kvinnen jeg sier til: «La meg få drikke litt vann fra krukken din», og som svarer: «Drikk, og jeg vil gi kamelene dine vann også», la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Da skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
Now let it be that the young woman to whom I say, 'Please let down your pitcher that I may drink,' and she says, 'Drink, and I will give your camels a drink also'—let her be the one You have appointed for Your servant Isaac. And by this I will know that You have shown kindness to my master."
La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Vennligst la meg få drikke litt vann fra krukken din,' og hun sier: 'Drikk, og jeg skal også gi kamelene dine vann å drikke,' er den du har utvalgt for din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
Det skal skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Lut ned vannkrukken din, så jeg kan drikke', og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke', henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
La det nå skje at den unge kvinnen jeg sier: La meg drikke litt vann fra krukken din, og hun sier: Drikk, og jeg vil gi kamelene dine å drikke også. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak. Slik skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
Måtte den jenta jeg sier til: Sett ned din krukke og gi meg å drikke, og som svarer: Her har du å drikke, og jeg skal også gi vann til kamelene dine; måtte hun være den du har utvalgt for din tjener Isak. Så vil jeg vite at du har vært god mot min herre Abraham.
and let it come to pass, that the damsel to whom I shall say, Let down thy pitcher, I pray thee, that I may drink; and she shall say, Drink, and I will give thy camels drink also: let the same be she that thou hast appointed for thy servant Isaac; and thereby shall I know that thou hast showed kindness unto my master.
And let it come to pass, that the damsel to whom I shall say, Let down thy pitcher, I pray thee, that I may drink; and she shall say, Drink, and I will give thy camels drink also: let the same be she that thou hast appointed for thy servant Isaac; and thereby shall I know that thou hast shewed kindness unto my master.
Now the damsell to whome I saye stoupe doune thy pytcher and let me drynke. Yf she saye drynke and I will geue thy camels drynke also yt same is she that thou hast ordened for they servaunte Isaac: yee and therby shall I knowe that thou hast shewed mercy on my master.
Now yf there come a damsell, to whom I saye: bowe downe thy pytcher, & let me drynke, and yf she saye: drynke, and I wyll geue ye Camels drynke also: That ye same be she, whom thou hast prouyded for thy seruaunt Isaac: & that I maye knowe by ye same that thou hast shewed mercy vpon my master.
Graunt therefore that ye maide, to whom I say, Bowe downe thy pitcher, I pray thee, that I may drinke: if she say, Drinke, and I will giue thy camels drinke also: may be she that thou hast ordeined for thy seruant Izhak: and thereby shall I know that thou hast shewed mercy on my master.
Nowe let the damsel to whom I say, stoupe downe thy pitcher I pray thee, that I may drinke: If she say also, drinke, and I wyll geue thy Camelles drinke also: let the same be she that thou hast ordeyned for thy seruaunt Isahac, and thereby shall I knowe that thou hast shewed mercy on my maister.
And let it come to pass, that the damsel to whom I shall say, Let down thy pitcher, I pray thee, that I may drink; and she shall say, Drink, and I will give thy camels drink also: [let the same be] she [that] thou hast appointed for thy servant Isaac; and thereby shall I know that thou hast shewed kindness unto my master.
Let it happen, that the young lady to whom I will say, 'Please let down your pitcher, that I may drink.' She will say, 'Drink, and I will also give your camels a drink.' Let the same be she who you have appointed for your servant Isaac. Thereby will I know that you have shown kindness to my master."
and it hath been, the young person unto whom I say, Incline, I pray thee, thy pitcher, and I drink, and she hath said, Drink, and I water also thy camels) -- her Thou hast decided for Thy servant, for Isaac; and by it I know that Thou hast done kindness with my lord.'
And let it come to pass, that the damsel to whom I shall say, Let down thy pitcher, I pray thee, that I may drink. And she shall say, Drink, and I will give thy camels drink also. Let the same be she that thou hast appointed for thy servant Isaac. And thereby shall I know that thou hast showed kindness unto my master.
and let it come to pass, that the damsel to whom I shall say, Let down thy pitcher, I pray thee, that I may drink; and she shall say, Drink, and I will give thy camels drink also: let the same be she that thou hast appointed for thy servant Isaac; and thereby shall I know that thou hast showed kindness unto my master.
Now, may the girl to whom I say, Let down your vessel and give me a drink, and who says in answer, Here is a drink for you and let me give water to your camels: may she be the one marked out by you for your servant Isaac: so may I be certain that you have been good to my master Abraham.
Let it happen, that the young lady to whom I will say, 'Please let down your pitcher, that I may drink,' and she will say, 'Drink, and I will also give your camels a drink,'--let her be the one you have appointed for your servant Isaac. By this I will know that you have shown kindness to my master."
I will say to a young woman,‘Please lower your jar so I may drink.’ May the one you have chosen for your servant Isaac reply,‘Drink, and I’ll give your camels water too.’ In this way I will know that you have been faithful to my master.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40Og han sa til meg, Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket; og du skal ta en kvinne til min sønn fra min slekt, og fra min fars hus:
41Da skal du være fri fra denne min ed, når du kommer til min slekt; og hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
42Og jeg kom i dag til brønnen, og sa, O Herre, min herres Gud Abraham, hvis du vil gjøre min vei vellykket som jeg går:
43Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;
44Og hun svarer meg, både drikk du, og jeg vil også hente vann til kamelene dine: la den samme være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.
45Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
46Og hun skyndte seg, og senket krukken fra skulderen og sa, Drikk, og jeg vil gi dine kameler også å drikke: så jeg drakk, og hun begynte også å la kamelene drikke.
47Og jeg spurte henne, Hvem datter er du? Hun sa, Jeg er datteren til Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham: og jeg satte øreringen på nesen hennes, og armringene på hendene hennes.
48Og jeg bøyde hodet mitt og tilba Herren, og velsignet Herren, min herres Gud Abraham, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta min herres brors datter til hans sønn.
49Og hvis dere vil vise nåde og sannhet mot min herre, fortell meg; og hvis ikke, fortell meg; så jeg kan vende til høyre eller til venstre.
15Og det skjedde at før han hadde sluttet å tale, se, Rebekka kom ut, som var født av Betuel, sønnen til Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.
16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
17Og tjeneren løp for å møte henne og sa, La meg få litt vann fra din krukke.
18Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.
19Og da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun, Jeg vil også hente vann til kamelene dine, inntil de er mette.
20Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.
10Og tjeneren tok ti kameler av sin herres kameler, og dro av sted; for alle hans herres eiendeler var i hans hender: og han reiste og dro til Mesopotamia, til byen Nahor.
11Og han fikk kamelene til å knele utenfor byen ved en brønn med vann om kvelden, når kvinnene vanligvis kommer ut for å hente vann.
12Og han sa, O Herre, min herres Gud Abraham, jeg ber deg, gi meg lykke i dag og vis nåde mot min herre Abraham.
13Se, jeg står her ved brønnen med vann; og døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann:
51Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass til kamelene.
28Og jenten løp og fortalte dem i morens hus disse tingene.
29Og Rebekka hadde en bror, og hans navn var Laban: Laban løp ut til mannen ved brønnen.
30Og det skjedde, da han så øreringen og armbåndene på søsterens hender, og da han hørte ordene til Rebekka, hans søster, som sa, Slik sa mannen til meg; så kom han til mannen; og, se, han sto ved kamelene ved brønnen.
31Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass for kamelene.
32Og mannen kom inn i huset: og han la av kamelen, og ga halm og fôr til kamelene, og vann til å vaske føttene hans og mennenes føtter som var med ham.
3Og jeg vil at du sverger ved Herren, Gud i himmelen og Gud på jorden, at du ikke tar en kvinne til min sønn blant dem jeg bor.
4Men du skal gå til mitt land, og til familien min, og ta en kvinne til min sønn Isak.
5Og tjeneren sa til ham, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg hit: Må jeg så ta din sønn tilbake dit?
23Og han sa, Hvem datter er du? Si meg, jeg ber deg: finnes det plass i huset til din far for oss å overnatte?
24Og hun sa til ham, Jeg er datteren til Betuel, sønnen til Milka, som hun fikk med Nahor.
57Og de sa, Vi vil kalle jenten og spørre henne.
58Og de kalt på Rebekka og sa til henne, Vil du gå med denne mannen? Og hun sa, Jeg vil gå.
64Og Rebekka løftet opp øynene, og da hun så Isak, spratt hun av kamelen.
65For hun hadde sagt til tjeneren, Hvilken mann er dette som går i marken for å møte oss? Og tjeneren hadde sagt, Det er min herre: derfor tok hun et slør og dekket seg til.
66Og tjeneren fortalte Isak alt hva han hadde gjort.
61Og Rebekka sto opp, og jentene hennes, og de red på kamelene og fulgte mannen: og tjeneren tok Rebekka med seg.
34Og han sa, Jeg er Abrahams tjener.
7Herren, Gud i himmelen, som førte meg bort fra min fars hus og fra mitt folk, som snakket til meg og svor til meg: Jeg vil gi dette landet til din etterkommer. Han skal sende sin engel foran deg, så du kan ta en kvinne til min sønn derfra.
8Og dersom kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra min ed: men ikke bring min sønn dit tilbake.
19Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en brønn med vann; og hun gikk og fylte krukken med vann og ga gutten å drikke.
37Og min herre fikk meg til å sverge og sa, Du skal ikke ta en kvinne til min sønn av døtrene til kanaanéerne, i det landet jeg bor:
38Men du skal gå til min fars hus, og til min slekt, og ta en kvinne til min sønn.
53Og tjeneren brakte frem smykker av sølv, og smykker av gull, og klær, og ga dem til Rebekka: han ga også til hennes bror og til hennes mor dyrebare ting.