1 Mosebok 24:55
Og hennes bror og mor sa, La jenten bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.
Og hennes bror og mor sa, La jenten bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss i minst ti dager; etter det kan hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, eller til og med ti; så kan du dra.
Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: «La jomfruen bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss en tid, ti dager eller så, så kan hun dra.
But her brother and her mother said, 'Let the young woman stay with us ten days or so; then you may go.'
Hennes bror og mor sa: «La ungjenta bli hos oss i noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Da sagde hendes Broder og hendes Moder: Lad Pigen blive hos os nogle Dage eller ti; siden maa du fare.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us a few days, at the least ten; after that she shall go.
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen være hos oss noen dager, minst ti, deretter kan hun dra.
But her brother and her mother said, "Let the young woman stay with us a few days, at least ten; after that she may go."
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager til, minst ti. Etter det kan hun dra.»
Hennes bror og mor sa: "La den unge kvinnen bli hos oss en uke eller ti dager, og deretter kan hun dra.
Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.
Men hennes bror og mor sa: La jenta være hos oss i en uke eller ti dager, og så kan hun dra.
But hir brother and hir mother sayde: let the damsell abyde with vs a while ad it be but even.x. dayes and than goo thy wayes.
Neuerthelesse hir brother and hir mother sayde: Let the damsell tary with vs at the leest ten dayes, and then shall she go.
Then her brother and her mother answered, Let the maide abide with vs, at the least ten dayes: then shall she goe.
Her brother and her mother aunswered: let the damsell abyde with vs, and it be but euen ten dayes, and then shall she go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
and her brother saith -- her mother also -- `Let the young person abide with us a week or ten days, afterwards doth she go.'
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us `a few' days, at the least ten. After that she shall go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
But her brother and her mother said, Let the girl be with us a week or ten days, and then she may go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
But Rebekah’s brother and her mother replied,“Let the girl stay with us a few more days, perhaps ten. Then she can go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
56Og de svarte, Hinder meg ikke; for Herren har fått min vei til å lykkes; send meg av sted så jeg kan gå til min herre.
57Og de sa, Vi vil kalle jenten og spørre henne.
58Og de kalt på Rebekka og sa til henne, Vil du gå med denne mannen? Og hun sa, Jeg vil gå.
59Og de sendte av gårde Rebekka, deres søster, og hennes amme, og Abrahams tjener, og hans menn.
53Og tjeneren brakte frem smykker av sølv, og smykker av gull, og klær, og ga dem til Rebekka: han ga også til hennes bror og til hennes mor dyrebare ting.
54Og de spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de ble over natten; og de stod opp om morgenen, og han sa, Send meg avsted til min herre.
4Og svigerfaren, faren til jenta, holdt ham igjen; og han ble hos ham i tre dager: de spiste og drakk og overnattet der.
5Og det skjedde på den fjerde dagen, da de tidlig om morgenen sto opp, at han sto opp for å dra; men damens far sa til svigersønnen sin: "Spis litt brød for å styrke deg, så kan dere dra videre."
6Og de satte seg ned og spiste og drakk sammen; for kvinnens far hadde sagt til mannen: "Vær vennlig, jeg ber deg, og bli hele natten, så ditt hjerte kan bli glad."
7Og da mannen sto opp for å dra, oppmuntret svigerfaren ham, så han ble igjen der.
8Og han sto tidlig opp den femte dagen for å dra; svigerfaren sa: "Spis litt brød først, vær så snill." De ble der til ettermiddagen, og de spiste sammen.
9Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."
28Og jenten løp og fortalte dem i morens hus disse tingene.
44Og bli hos ham noen dager, til din brors raseri vender seg bort;
45Inntil din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham; så vil jeg sende og hente deg derfra: hvorfor skal jeg også bli berøvet dere begge på en dag?
37Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."
38Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
37Og min herre fikk meg til å sverge og sa, Du skal ikke ta en kvinne til min sønn av døtrene til kanaanéerne, i det landet jeg bor:
38Men du skal gå til min fars hus, og til min slekt, og ta en kvinne til min sønn.
39Og jeg sa til min herre, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
40Og han sa til meg, Herren, for hvem jeg vandrer, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket; og du skal ta en kvinne til min sønn fra min slekt, og fra min fars hus:
41Da skal du være fri fra denne min ed, når du kommer til min slekt; og hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
23Og han sa, Hvem datter er du? Si meg, jeg ber deg: finnes det plass i huset til din far for oss å overnatte?
24Og hun sa til ham, Jeg er datteren til Betuel, sønnen til Milka, som hun fikk med Nahor.
25Hun sa videre til ham, Vi har både halm og fôr i massevis, og rom til å overnatte.
16Og hun sa til dem: Gå opp i fjellet, så dere ikke blir møtt av forfølgerne; og skjul dere der i tre dager, så forfølgerne har returnert; så kan dere gå deres vei.
4Men du skal gå til mitt land, og til familien min, og ta en kvinne til min sønn Isak.
5Og tjeneren sa til ham, Kanskje vil ikke kvinnen følge meg hit: Må jeg så ta din sønn tilbake dit?
14Og la det bli slik at jenten som jeg ber, Senk din krukke så jeg kan drikke; og hun skal si, Drikk, og jeg vil også la kamelene dine drikke. La henne være den du har utpekt for din tjener Isak; med dette vil jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
15Og det skjedde at før han hadde sluttet å tale, se, Rebekka kom ut, som var født av Betuel, sønnen til Milka, kona til Nahor, Abrahams bror, med krukken sin på skulderen.
16Og jenten var meget vakker, en jomfru, ingen hadde hatt samleie med henne; og hun gikk ned til brønnen, fylte krukken sin og kom opp.
17Og tjeneren løp for å møte henne og sa, La meg få litt vann fra din krukke.
18Og hun sa, Drikk, min herre: og hun skyndte seg, og senket krukken sin på hånden, og ga ham å drikke.
19Og da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun, Jeg vil også hente vann til kamelene dine, inntil de er mette.
20Og hun skyndte seg, tømte krukken sin i vannkaret, og løp tilbake til brønnen for å hente vann, og hun ga vann til alle kamelene.
21Og mannen undret seg over henne og stilte seg stille for å se om Herren hadde gjort hans reise vellykket.
8Og dersom kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra min ed: men ikke bring min sønn dit tilbake.
18Da hun så at Ruth var fast besluttet på å følge henne, ga hun henne rom.
10De sa til henne: Sannelig, vi vil følge deg tilbake til folket ditt.
61Og Rebekka sto opp, og jentene hennes, og de red på kamelene og fulgte mannen: og tjeneren tok Rebekka med seg.
43Se, jeg står ved brønnen med vann; og det skal skje, når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne, Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke;
44Og hun svarer meg, både drikk du, og jeg vil også hente vann til kamelene dine: la den samme være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.
45Og før jeg hadde sluttet å tale i mitt hjerte, se, Rebekka kom ut med krukken sin på skulderen; hun gikk ned til brønnen og tok vann: jeg sa til henne, La meg få drikke, jeg ber deg.
13Bli her denne natten, så skal det bli slik at om han er villig til å ta sitt ansvar overfor deg, så bra; la ham gjøre det; men hvis ikke, så vil jeg ta det ansvaret, så sant Herren lever; legg deg ned til morgen.
14Og hun la seg ned ved føttene hans til morgen; og hun sto opp før noen kunne kjenne den ene fra den andre. Og han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn til treskeplassen."
51Og han sa, Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du ute? For jeg har forberedt huset og plass til kamelene.
18Da sa hun: "Sett deg stille, min datter, til du vet hvordan saken vil ende; for mannen vil ikke bli rolig før han har ordnet saken i dag."
33Nå ber jeg deg, la din tjener bli i stedet for gutten som trell til min herre; og la gutten dra opp med sine brødre.
13Ville dere vente på dem til de ble voksne? Ville dere vente til dere kan få ektemenn? Nei, mine døtre; for det er meg svært trist for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
13Og hun skal ta av seg fangens klær, og bli boende i huset ditt, og sørge over foreldrene sine i en hel måned; etter det skal du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din kone.