Jeremia 31:2

Norsk King James

Så sier Herren: Folket som ble etterlatt etter sverdet, fant nåde i ørkenen; selv Israel, da jeg dro for å la ham hvile.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Til dem sverget jeg i min vrede at de ikke skulle komme inn i min hvile.
  • 4 Mos 10:33 : 33 Og de dro fra Herrens berg, en reise på tre dager; og paktenes ark gikk foran dem i tre dagers reise for å finne et hvilested.
  • 5 Mos 1:33 : 33 Som gikk foran dere, for å lete etter et sted å slå leir i, i ild om natten, for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt arbeidet med dine hender. Han vet hvordan du har vandret gjennom denne store ørkenen; i førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Og du skal huske hele veien som Herren din Gud ledet deg i de førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud. 3 Og han ydmyket deg, lot deg hungre, og forsynte deg med manna, som du ikke kjente, og som heller ikke dine fedre kjente; for at han ville gjøre deg klar over at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av munnen til Herren.
  • 5 Mos 8:16 : 16 Han som forsynte deg med manna i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for at han kunne ydmyke deg og prøve deg, for å gjøre deg godt i dine senere dager;
  • 5 Mos 12:9 : 9 For dere er ennå ikke kommet til hvilen og arven som Herren deres Gud gir dere.
  • Neh 9:12-15 : 12 Dessuten ledet du dem om dagen med en sky-søyle, og om natten med en ildsøyle, for å gi dem lys på veien de skulle gå. 13 Du kom også ned på Sinai-fjellet og talte til dem fra himmelen, og gav dem rettferdige lover, sanne forskrifter og bud. 14 Og du gjorde dem kjent med din hellige sabbat, og ga dem påbud, regler og bud ved Moses, din tjener. 15 Og du ga dem himmelsk brød for sulten, og ga dem vann fra klippen for tørsten, og lovet dem at de skulle gå inn og eie landet som du hadde svoret å gi dem.
  • Sal 78:14-16 : 14 Også om dagen ledet han dem med en sky, og om natten med lys fra ild. 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke fra dype kilder. 16 Han frembrakte også bekker fra klippen, og fikk vannene til å renne ned som elver.
  • Sal 78:23-29 : 23 Selv om han befalte skyene ovenfra og åpnet himmelens dører, 24 Og hadde regnet manna ned over dem til å spise, og hadde gitt dem himmelsk mat. 25 Menneskene spiste englers mat; han sendte dem kjøtt i rikelighet. 26 Han fikk en østlig vind til å blåse i himmelen; og med sin makt bragte han sørvinden. 27 Han regnet også kjøtt over dem som støv, og fugler med fjær, lik sanden ved havet. 28 Og han lot det falle midt i leiren deres, rundt om i deres boliger. 29 Så de spiste, og ble mette; for han ga dem sitt eget ønske.
  • Sal 78:52 : 52 Men han lot sitt eget folk dra ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flok.
  • 2 Mos 1:16 : 16 Og han sa: Når dere fungerer som jordmødre for de hebraiske kvinnene, og ser dem på fødestolene; hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun leve.
  • 2 Mos 1:22 : 22 Og Farao befalte hele sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
  • 2 Mos 2:23 : 23 Og det skjedde etter en tid at kongen av Egypt døde; og israelittene sukket over trelldommen, de ropte, og deres rop kom opp til Gud på grunn av sin trelldom.
  • 2 Mos 5:21 : 21 Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
  • 2 Mos 12:37 : 37 Og Israels barn drog fra Rameses til Succoth, omtrent seks hundre tusen til fots som var menn, foruten barn.
  • 2 Mos 14:8-9 : 8 Og Herren hardnet Faraos hjerte, kongen av Egypt, og han forfulgte Israels barn; og Israels barn gikk ut med høy hånd. 9 Men egypterne forfulgte dem, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem mens de slo leir ved havet, ved Pihahiroth, foran Baalzephon. 10 Og da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem; og de ble sterkt redde, og Israels barn ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Er det ikke fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har ført oss bort for å dø i ørkenen? Hvordan kunne du behandle oss slik og føre oss ut av Egypt? 12 Er ikke dette ordet vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil ta igjen, jeg vil dele byttet; min lyst skal bli tilfredsstilt på dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem. 10 Du blåste med din vind, havet dekket dem; de sank som bly i de sterke vannene.
  • 2 Mos 17:8-9 : 8 Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Rehfidim. 9 Og Moses sa til Joshua: Velg menn og gå ut for å kjempe mot Amalek; i morgen vil jeg stå på toppen av åsen med Guds stav i hånden. 10 Så gjorde Joshua som Moses hadde sagt til ham, og kjempet mot Amalek; mens Moses, Aaron og Hur gikk opp på toppen av åsen. 11 Og det skjedde at når Moses løftet hånden, så seiret Israel; men når han senket hånden, så seiret Amalek. 12 Men Moses' hender var tunge; så tok de en stein og la den under ham, og han satte seg. Aaron og Hur holdt hans hender oppe, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden; og hendene hans var faste til solen gikk ned. 13 Og Joshua overvant Amalek og hans folk med sverdet.
  • 2 Mos 33:14 : 14 Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
  • 4 Mos 14:20 : 20 Og Herren sa: «Jeg har tilgitt dem etter ditt ord.»
  • 5 Mos 1:30 : 30 Herren, deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde for dere i Egypt foran deres øyne;
  • Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem også ut med sølv og gull; og det var ikke én svak person blant deres stammer. 38 Egypt gledet seg når de dro bort; for frykten for dem falt over dem. 39 Han bredte en sky for å beskytte dem; og ild for å gi lys om natten. 40 Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen. 41 Han åpnet klippen, og vannet fløt ut; de rant på de tørre stedene. 42 For han husket på sin hellige lovnad, og Abraham, sin tjener. 43 Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd:
  • Sal 136:16-24 : 16 Til ham som ledet sitt folk gjennom ørkenen; for hans miskunn varer evig. 17 Til ham som slo store konger; for hans miskunn varer evig: 18 Og drepte kjente konger; for hans miskunn varer evig: 19 Sihon, kongen av Amoritter; for hans miskunn varer evig: 20 Og Og, kongen av Basan; for hans miskunn varer evig: 21 Og ga deres land som eiendom; for hans miskunn varer evig: 22 Til arv for Israel, hans tjener; for hans miskunn varer evig. 23 Som husket oss i vår nød; for hans miskunn varer evig: 24 Og har reddet oss fra våre fiender; for hans miskunn varer evig.
  • Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil nevne Herrens trofasthet og prise Herren for alt han har gitt oss, og for den store godheten mot Israels hus, som han har vist dem i sin barmhjertighet og sin rike kjærlighet. 8 For han sa, Ja, de er mitt folk, barn som aldri lyver: så han var deres Frelser. 9 I all deres nød var han i nød, og engelen i hans nærvær frelste dem; i sin kjærlighet og med medfølelse reddet han dem; han bar dem og førte dem gjennom sine tidligere dager. 10 Men de gjorde opprør og krenket hans hellige Ånd; derfor ble han deres fiende, og han kjempet imot dem. 11 Da husket han de gamle dager, Moses, og sitt folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet, hyrden for sin flokk? Hvor er han som ga sin hellige Ånd til Moses? 12 Som førte dem med sin mektige arm, og delte vannet foran dem for å gjøre seg selv til et evig navn. 13 Som ledet dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke skulle snuble? 14 Som en hest som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem hvile; slik førte du ditt folk for å gi deg selv et strålende navn.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop i ørene til Jerusalem, si: Slik sier Herren; Jeg husker din ungdoms godhet, kjærligheten fra dine forlovelsestider, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et ufruktbart land.
  • Esek 20:14-17 : 14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, slik at det ikke skulle bli vanæret blant hedningene, i deres øyne da jeg førte dem ut. 15 Likevel løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen, og jeg ville ikke føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, som er det mest herlige av alle land. 16 Fordi de foraktet mine dommer og ikke gikk i mine forskrifter, men forurenset mine sabbater; for deres hjerte gikk etter deres avguder. 17 Likevel skånet jeg dem fra å bli utslettet, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Matt 11:28 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og er tunge å bære, og jeg vil gi dere hvile.
  • Hebr 4:8-9 : 8 For hvis Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke ha sagt noe om en annen dag etterpå. 9 Det gjenstår derfor en hvile for Guds folk.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 På samme tid sier Herren: Jeg vil være Gud for alle Israels familier, og de skal være mitt folk.

  • 7 For slik sier Herren: Syng med glede for Jakob, rop ut blant folkeslagene; forkynn og lovpris Herren, og si: O Herre, frels ditt folk, restene av Israel.

  • 73%

    1 For Herren vil ha barmhjertighet med Jakob, og vil ennå velge Israel og sette dem i sitt eget land. Og fremmede skal bli knyttet til dem, og de skal holde seg til Jakobs hus.

    2 Og folket skal ta dem med seg til sitt sted, og Israels hus skal eie dem i Herrens land som tjenere. Og de skal ta dem i fangenskap, som de selv ble fanget av, og de skal herske over sine undertrykkere.

    3 Og på den dagen skal Herren gi deg hvile fra din sorg, fra din frykt, og fra det harde slaveriet du led.

  • 3 Herren har vist seg for meg fra gammel tid og sagt: Ja, jeg har elsket deg med en evig kjærlighet; derfor har jeg trukket deg til meg med min barmhjertighet.

  • 11 For jeg er med deg, sier HERREN, for å frelse deg: selv om jeg gjør ende på alle nasjoner hvor jeg har spredt deg, vil jeg ikke gjøre ende på deg; jeg vil disiplinere deg, men ikke la deg stå uten straff.

  • 16 Og det skal være en vei for resten av sitt folk som er igjen fra Assyria; som det var for Israel da han kom opp fra Egypt.

  • 72%

    3 For se, dagene kommer, sier HERREN, da jeg vil føre mitt folk Israel og Juda tilbake fra fangenskap; jeg vil lede dem tilbake til det landet jeg ga til deres fedre, og de skal eie det.

    4 Og dette er ordene som HERREN sa om Israel og Juda.

  • 15 For slik sier Herren Gud, den Hellige av Israel; Ved å vende om og hvile skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være; men dere ville ikke.

  • 8 Likevel vil jeg la en rest bli igjen, som skal slippe unna sverdet blant nasjonene når dere blir spredt gjennom landene.

  • 14 Og jeg vil la dere finne meg, sier HERREN; jeg vil vende deres fangenskap, og samle dere fra alle folkeslag, og fra alle steder dit jeg har drevet dere, sier HERREN; og jeg vil føre dere tilbake til det stedet hvor jeg førte dere bort som fanger.

  • 25 Slik sier Herren Gud: Når jeg har samlet Israels hus fra folkene hvor de er spredt, og vært helliget i dem blant de hedninger, da skal de bo i sitt land som jeg har gitt til min tjener Jakob.

  • 23 Så sier Herren hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda skal denne tale brukes i Judás land og byene der, når jeg fører tilbake deres fangenskap; Herren velsigne deg, O rettferdighetens sted, og hellighetens fjell.

  • 10 Hør Herrens ord, O nasjoner, og kunngjør det i øyene langt borte, og si: Den som spredte Israel, skal samle ham og bevare ham, som en hyrde gjør med sin flokk.

  • 71%

    19 Og jeg vil føre Israel tilbake til hans bolig, og han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli tilfreds på Efraims ha og Gilead.

    20 I de dager, og på den tiden, sier Herren, skal Israels misgjerninger søkes etter, og det skal ikke finnes noen; og Judas synder, og de skal ikke bli funnet: for jeg vil tilgi dem som jeg beholder.

  • 29 Salig er du, O Israel: hvem er lik deg, O folk som er frelst av Herren, skjoldet for din hjelp, og som er sverdet i din opphøyethet! Dine fiender skal bli funnet som løgnere mot deg; og du skal tråkke på deres høye steder.

  • 15 Og det skal skje at, etter at jeg har dratt dem ut, vil jeg komme tilbake og vise medfølelse mot dem, og føre dem tilbake, hver mann til sin arv, og hver mann til sitt land.

  • 9 Det gjenstår derfor en hvile for Guds folk.

  • 4 Men når de i sin nød vendte seg til Herren, Israels Gud, og søkte ham, ble han funnet av dem.

  • 11 Herren sa: Sannelig, det skal gå vel med din rest; sannelig, jeg vil få fienden til å behandle deg godt i en vanskelig tid og i en tid med elendighet.

  • 8 Slik sier Herren: I en velbehagelig tid har jeg hørt deg, og på en frelsens dag har jeg hjulpet deg; og jeg vil beskytte deg, og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenopprette jorden og gi de øde arvelandene.

  • 8 Etter mange dager skal du bli besøkt; i de siste årene skal du komme inn i landet som er gjenoppbygget etter krig, samlet fra mange folk, mot Israels fjell, som lenge har vært øde, men nå er fremført fra nasjonene, og de skal bo trygt, alle sammen.

  • 7 Og resten av Jakob skal være midt i mange folk som dugg fra Herren, som regn fra himmelen over gresset, som ikke venter på mennesker.

  • 70%

    20 Og det skal skje på den dagen at resten av Israel, og de som er unnsluppet fra Jakobs hus, ikke lenger skal støtte seg på den som slo dem; men de skal stole på Herren, Israels Hellige, i sannhet.

    21 Resten skal vende tilbake, selv resten av Jakob, til den mektige Gud.

  • 27 Esaias roper også om Israel: Selv om antallet av Israels barn er som havets sand, skal en rest bli frelst.

  • 2 Gå og rop i ørene til Jerusalem, si: Slik sier Herren; Jeg husker din ungdoms godhet, kjærligheten fra dine forlovelsestider, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et ufruktbart land.

  • 9 Slik sier HERREN, hærskarenes Gud: De skal høste restene av Israel som en vinplante; snu tilbake hånden som en drueplukker i kurvene.

  • 70%

    17 For jeg vil gi deg helse igjen, og jeg vil helbrede deg for dine sår, sier HERREN; fordi de kalte deg en utstøtt, og sa: Dette er Sion, som ingen søker etter.

    18 Slik sier HERREN: Se, jeg vil bringe tilbake fangenskapet i Jakobs telt, og ha medfølelse med hans bolig; byen skal bygges opp igjen, og palasset skal stå i sin tidligere orden.

  • 18 Og mitt folk skal bo i fredelige boliger, i trygge hjem og i stille hvileplasser;

  • 17 Derfor si: «Slik sier Herren Gud; Jeg vil samle dere fra folkene og samle dere fra landene hvor dere har vært spredt, og jeg vil gi dere Israels land.»

  • 5 For Israel har ikke blitt forlatt, ei heller Juda av sin Gud, HERREN over hærer; selv om deres land er fylt med synd mot den Hellige.

  • 31 For fra Jerusalem skal det komme ut en rest, og de som slipper unna fra Sion; Jehovas hær skal gjøre dette.

  • 12 Jeg vil også la et plaget og fattig folk bli igjen i midten av deg, og de skal stole på Herrens navn.

  • 14 Derfor, se, jeg vil lokke henne, og føre henne inn i ørkenen, og tale vennlig til henne.

  • 70%

    35 Så lenge det er øde, skal det hvile; fordi det ikke hvilet i deres sabbater da dere bodde på det.

    36 Og på dem som er igjen av dere vil jeg sende en svakhet i hjertet deres i fiendens land; og lyden av et ristende blad skal jage dem; de skal flykte som om de flykter for sverdet, og de skal falle når ingen forfølger.

  • 2 I den dagen skal Herrens gren være vakker og herlig, og frukten av jorden skal være utmerket og tiltalende for dem som er frelst av Israel.

  • 26 For Herren så Israels lidelse, at den var veldig hard; det var ingen som var fanget, ingen forlatt, og ingen hjelper for Israel.

  • 31 O generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en ødemark for Israel? Et mørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme mer til deg?

  • 7 Og kysten skal være for restene av Judas hus; de skal beite der: i husene i Ashkelon skal de hvile om kvelden, for HERREN deres Gud skal besøke dem og befri dem fra fangenskap.

  • 25 Hvem Herren, hærens Herre, skal velsigne, og si: Velsignet være Egypt, mitt folk, og Assyria, mitt verk, og Israel, min arv.

  • 2 Juda var hans tempel, og Israel hans rike.

  • 12 Slik sier Herren: Selv om de er stille, og mange, vil de bli kuttes ned når han passerer gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.

  • 3 For Herren skal trøste Sion; han skal trøste alle hennes ødelagte steder; han vil gjøre hennes ørken til Eden, og hennes ørken som Herrens hage; glede og lovsang skal finnes der, og en gledefull melodi.

  • 27 Når jeg har ført dem tilbake fra folkene, og samlet dem ut av fiendenes land, og har helliget meg i dem i mange nasjoners øyne;