Men vi vil helt sikkert gjøre hva som går ut av vår egen munn, og brenne røkelse for himmelens dronning, og utgyte drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi, og våre fedre, våre konger, og våre prinser i byene i Juda, og i gatene i Jerusalem: for da hadde vi rikelig med mat, og hadde det bra, og så ikke noe ondt.
Nei, vi vil gjøre alt det vi har sagt: Vi vil brenne røkelse for himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – vi og fedrene våre, kongene våre og fyrstene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
Nei, vi vil gjøre alt det som er gått ut av vår munn: Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og helle ut drikkoffer for henne, slik vi gjorde – både vi og fedrene våre, kongene våre og stormennene våre – i Judas byer og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød i overflod, vi hadde det godt, og vi opplevde ingen ulykke.
Vi vil gjøre det vi har sagt og brenne røkelse til himmeldronningen og hellige drikkoffer til henne, slik vi og våre fedre, konger og høvdinger gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da hadde vi overflod av mat, var velstående og opplevde ingen katastrofe.
Vi vil definitivt gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmeldronningen og ofre drikkeoffer til henne, som vi og våre fedre, konger og fyrster har gjort i byene i Juda og i Jerusalems gater. Den gang hadde vi rikelig med mat, vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Vi vil gjøre alt vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og utøse drikkofre for henne, slik vi, våre fedre, konger og ledere gjorde i Judas byer og på Jerusalems gater; for da hadde vi nok brød og vi hadde det godt, og så ingen ulykke.
Vi vil absolutt gjøre alt det vi har sagt, med å ofre røkelse til himmelens dronning og øse ut drikkoffer til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster gjorde i byene i Juda og på Jerusalems gater. Da hadde vi brød nok og vi hadde det godt, og vi så ingen ulykke.
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
«Men vi skal helt sikkert gjøre alt vi selv sier, for å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne, slik vi pleide å gjøre – vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster – i Judas byer og på Jerusalems gater. For den gangen hadde vi overflod av mat, levde i velstand og så ingen ulykke.»
Men vi vil sannelig gjøre alt som kommer fra vår egen munn, å brenne røkelse til himmelens dronning, og øse ut drikkoffer til henne, slik vi har gjort, vi, våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater: for da hadde vi mye mat, var i god stand og så ikke noe ondt.
Men vi skal gjøre alt det som har kommet ut av vår munn: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, slik vi, våre fedre, våre konger og våre høvdinger gjorde i Juda byer og Jerusalems gater. Da hadde vi rikelig med mat, vi var velstående og så ingen nød.
Instead, we will do everything we promised: we will burn incense to the Queen of Heaven and pour out drink offerings to her, just as we, our ancestors, our kings, and our officials did in the cities of Judah and the streets of Jerusalem. At that time, we had plenty of food, prospered, and experienced no disaster.
Men vi vil gjøre alt det vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og helle ut drikkoffringer til henne, slik vi gjorde, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i Judas byer og Jerusalems gater. Vi hadde overflod av brød og levde godt og så ikke noe ondt.
Men vi ville gjøre alt det Ord, som er udgaaet af vor Mund, at gjøre Røgelse for Himmelens Dronning og udøse Drikoffere for hende, saasom vi have gjort, vi og vore Fædre, vore Konger og vore Fyrster, i Judæ Stæder og paa Jerusalems Gader; og vi bleve mætte af Brød, og vare vel (derved), og saae ingen Ulykke.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of usalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
Men vi vil helt sikkert gjøre det som vi selv har bestemt, å brenne røkelse til himmeldronningen og å helle ut drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem: for da hadde vi nok av mat, vi hadde det godt og så ingen ondt.
But we will certainly do whatever thing proceeds out of our own mouth, to burn incense to the queen of heaven, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then we had plenty of food, and were well, and saw no evil.
Men vi vil sikkert gjøre hvert ord som har gått ut av vår munn, ved å brenne røkelse til himmeldronningen og helle ut offerdrikk til henne, slik vi, våre fedre, våre konger og fyrster gjorde i Juda byer og Jerusalems gater; da hadde vi nok mat, og hadde det godt, og så ikke noe ondt.
Vi vil heller gjøre alt som vi har lovet, å brenne røkelse for himmelens dronning, og helle ut drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og ledere, i Judas byer og Jerusalems gater. Da hadde vi nok med brød, var i velstand, og så intet ondt.
Men vi vil utføre hvert ord som er blitt uttalt av oss, å brenne røkelse til himmelens dronning og å utøse drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater. For da hadde vi rikelig med mat, og vi hadde det godt og så ingen ulykke.
Men vi vil sikkert gjøre ethvert ord som har gått ut av våre munn, brenne røkelse til himmeldronningen og utøse drikkofre til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster i byene i Juda og i Jerusalems gater; for da hadde vi rikelig med mat, det gikk godt med oss, og vi så ingen ondskap.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
but what so euer goeth out of oure owne mouth, that wil we do: We will do sacrifice, and offre oblacions vnto the Quene off heauen: like as we and or forefathers, oure kynges and oure heades haue done in the cities off Iuda, and in the stretes and feldes of Ierusalem. For then had we plenteousnesse off vytales, then were we in prosperite, and no my?fortune came vpon vs.
But wee will doe whatsoeuer thing goeth out of our owne mouth, as to burne incense vnto the Queene of heauen, and to powre out drinke offerings vnto her, as we haue done, both we & our fathers, our Kings and our princes in the cities of Iudah, and in the streetes of Ierusalem: for then had wee plentie of vitailes and were well and felt none euill.
But whatsoeuer goeth out of our owne mouth, that wyll we do, we wyll do sacrifice, and offer oblations vnto the Queene of heauen, like as we and our forefathers, our kinges and our heades haue done in the cities of Iuda, and in the streetes of Hierusalem: for then had we plenteousnesse of vitailes, then were we in prosperitie, and no misfortune came vpon vs:
But we will certainly do whatsoever thing goeth forth out of our own mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink offerings unto her, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem: for [then] had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink-offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
for we certainly do everything that hath gone out of our mouth, to make perfume to the queen of the heavens, and to pour out to her libations, as we have done, we, and our fathers, our kings, and our heads, in cities of Judah, and in streets of Jerusalem, and -- we are satisfied with bread, and we are well, and evil we have not seen.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense unto the queen of heaven, and to pour out drink-offerings unto her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of victuals, and were well, and saw no evil.
But we will certainly do every word which has gone out of our mouths, burning perfumes to the queen of heaven and draining out drink offerings to her as we did, we and our fathers and our kings and our rulers, in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem: for then we had food enough and did well and saw no evil.
But we will certainly perform every word that is gone forth out of our mouth, to burn incense to the queen of the sky, and to pour out drink offerings to her, as we have done, we and our fathers, our kings and our princes, in the cities of Judah, and in the streets of Jerusalem; for then had we plenty of food, and were well, and saw no evil.
Instead we will do everything we vowed we would do. We will sacrifice and pour out drink offerings to the goddess called the Queen of Heaven just as we and our ancestors, our kings, and our leaders previously did in the towns of Judah and in the streets of Jerusalem. For then we had plenty of food, were well-off, and had no troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men siden vi har sluttet å brenne røkelse for himmelens dronning og å utgyte drikkoffer til henne, har vi manglet alt, og har blitt tilintetgjort av sverdet og av hungeren.
19Og når vi brente røkelse til himmelens dronning, og utøste drikkoffer til henne, gjorde vi ikke kaker til henne for å ære henne, og utøste vi ikke drikkoffer til henne, uten at våre menn var med?
20Da sa Jeremias til hele folket, til mennene, og til kvinnene, og til hele folket som hadde gitt ham dette svaret, og sa:
21Den røkelsen dere brente i byene i Juda og i gatene i Jerusalem, i overensstemmelse med hva dere og deres fedre, deres konger, og prinsene, og folket i landet gjorde, glemte ikke HERREN, og kom det ikke inn i hans sinn?
22Så HERREN kunne ikke lenger bære det på grunn av de onde gjerningene deres og avskyelige handlingene dere har begått; derfor er deres land blitt en ødemark, en fryktelig ting, og en forbannelse, uten innbyggere, som på denne dag.
23Fordi dere har brent røkelse, og fordi dere har syndet mot HERREN, og ikke har lydd HERRENs røst, eller vandret i hans lov, eller i hans forordninger, eller i hans vitnesbyrd; derfor er dette onde skjedd med dere, som på denne dag.
24Dessuten sa Jeremias til hele folket, og til alle kvinnene, Hør HERRENs ord, alle Juda som er i Egyptens land:
25Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere og deres koner har talt med munn, og oppfylt med hånd, og sagt: Vi vil helt sikkert oppfylle våre løfter som vi har lovet, å brenne røkelse til himmelens dronning og utgyte drikkoffer til henne: dere vil helt sikkert oppfylle deres løfter.
15Da svarte alle mennene som visste at deres koner hadde brent røkelse for andre guder, og alle kvinnene som sto der, en stor mengde, ja, hele folket som bodde i Egyptens land, i Pathros, til Jeremias, og sa:
16Når det gjelder ordet som du har talt til oss i HERRENs navn, vil vi ikke høre på deg.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
18Barna samler ved, fedrene tenner bålet, og kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmelens dronning og bringe drykkoffer til andre guder, og dermed provosere meg til sinne.
12Og han har bekreftet sine ord som han talte mot oss og mot våre dommere, ved å bringe over oss en stor ondskap; for under hele himmelen har det ikke vært gjort noe som står i forhold til det som er gjort mot Jerusalem.
13Som det står skrevet i loven til Moses, har alt dette onde rammet oss; vi har ikke bedt til HERREN vår Gud for å vende om fra våre urett og forstå din sannhet.
14Derfor har HERREN sett det onde og brakt det over oss; for HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine verk, siden vi ikke adlød hans stemme.
5Da sa de til Jeremia: Herren skal være et troverdig vitne mellom oss, hvis vi ikke adlyder alt det som Herren din Gud gir deg beskjed om.
6Enten det er godt eller vondt, vil vi adlyde stemmen til Herren vår Gud, som vi sender deg til; for det vil gå vel med oss når vi adlyder.
17Alt dette har kommet over oss; likevel har vi ikke glemt deg, hverken har vi handlet galt i din pakt.
13Og husene i Jerusalem, og husene til Judas konger, skal bli vanhelliget som stedet Tophet, på grunn av alle husene hvor de har brent røkelse på takene sine til hele himmelens hær, og hvor de har utøst drikkoffer til andre guder.
5Men de hørte ikke på meg, og de vendte ikke ørene sine for å snu seg fra sin ondskap, slik at de ikke skulle brenne røkelse til andre guder.
6Derfor ble min vrede og min harme utøst over byene i Juda og gatene i Jerusalem; de er helt ødelagt og tomme, som de er på denne dag.
7Derfor sier nå HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor utsetter dere dere selv for denne store ondskapen, ved å utrydde menn, kvinner, barn og spedbarn fra Juda, så ingen blir igjen?
8Når dere vekker min vrede gjennom det dere gjør med hendene deres, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, dit dere har dratt for å bo, hvordan kan dere da unngå å miste alt og bli en forbannelse og et spott blant alle folkeslag på jorden?
9Har dere glemt ondskapen til deres fedre, og ondskapen til kongene i Juda, og ondskapen til deres koner, og deres egen ondskap, og ondskapen til deres koner, som de har begått i Judas land og i gatene i Jerusalem?
3På grunn av den ondskapen de har begått for å vekke min vrede, fordi de gikk for å brenne røkelse og tilbe andre guder som de ikke kjente, verken de, dere, eller deres fedre.
16Og jeg vil si mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, for de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og tilbedt håndverket av sine egne hender.
23at vi har bygget et altar for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å ofre brennoffer eller matoffer, eller for å ofre fredsoffer, la Herren selv kreve det.
16Så sier Herren, Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne der, selv alle ordene i boken som Judas konge har lest:
17Fordi de har forlatt meg, og har tent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alle verkene av deres hender; derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
10Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd mot Herren, vår Gud?
14Og sier: Nei, vi vil dra inn i Egyptens land, hvor vi ikke skal se krig, eller høre hornets lyd, eller sulte etter brød; der vil vi bo.
15Så hør nå Herrens ord, dere som er gjenværende i Juda; Slik sier Herren over hærer, Israels Gud: Hvis dere bestemmer dere for å dra til Egypt,
24Slik sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet, og over innbyggerne der, alle forbannelsene som er skrevet i boken de har lest for Juda kongen:
25Fordi de har forlatt meg, og har brent røkelse for andre guder, for å provosere meg til vrede med alt de har gjort; derfor skal min vrede utøses mot dette stedet, og den skal ikke slokkes.
36Og nå, derfor sier Herren, Israels Gud, vedrørende denne byen, som dere sier: Den skal overgis i hendene på kongen av Babel ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pestilen;
13Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda om ordene i denne boken som er funnet; for stor er Herrens vrede mot oss, fordi våre fedre ikke har fulgt ordene i denne boken.
12Da skal Judas byer og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de ofrer røkelse til; men de skal ikke redde dem i deres nød.
18Nemlig Jerusalem, og byene i Juda, med dens konger og dens fyrster, for at jeg skal gjøre dem til en ødemark, en fryktelighet, en hissing, og en forbannelse; som det er i dag.
6For våre fedre har begått synder og gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne, og har forlatt Ham, og vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og ryggen til.
7De har også stengt dørene til forgården, og slukket lampene, og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet til Israels Gud.
8Derfor var Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til nød og forferdelse, noe dere ser med egne øyne.
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap for dette.
34Verken våre konger, våre høvdinger, våre prester eller våre fedre har holdt din lov, eller hørt på dine bud og vitnesbyrd, som du vitnet mot dem.
37Og landet gir mye til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder; også de har makt over våre kropper og vårt buskap, etter sitt velbehag, og vi er i stor nød.
14Skal vi igjen bryte dine bud og delta i deres avskyeligheter? Vil ikke du bli sint på oss til du utrydder oss, så det ikke skal være noen rest eller flukt?
29Og kaldéerne, som kjemper mot denne byen, skal komme og sette ild på den, og brenne den med husene hvor de har ofret røkelse til Baal, og utgytt drikkoffer til andre guder, for å provosere meg til vrede.
10Men vi har bodd i telt og har adlydt, og gjort alt det Jonadab, vår far, befalte oss.
12Da sa de: Vi vil gjenopprette dem, og vil ikke kreve noe fra dem; vi vil gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og fikk dem til å sverge at de skulle handle etter dette løftet.
21Gå, spør Herren for meg, og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet: for stort er Herrens vrede som er utøst over oss, fordi fedrene våre ikke har fulgt Herrens ord, for å gjøre alt skrevet i denne boken.
14Nå, fordi vi får understøttelse fra kongens palass, og det ville ikke være riktig av oss å se kongens vanære, derfor har vi sendt og informert kongen;