Jeremia 49:1
Når det gjelder ammonittene, sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver ikke deres konge Gad, og bor hans folk i hans byer?
Når det gjelder ammonittene, sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver ikke deres konge Gad, og bor hans folk i hans byer?
Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i Gads byer?
Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i byene der?
Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene der?
Til Ammons folk sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ikke noen arv? Hvorfor har dere tatt Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
Om ammonittene, så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i byene?
Om Ammonittene: Så sier Herren: Har ikke Israel noen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor eier Malkam Gad, og hvorfor bor hans folk i byene deres?
Så sier Herren om Ammons barn: Har Israel ingen sønner, eller er det ingen arving hos ham? Hvorfor har da deres konge tatt Gad i eie, og hvorfor bor folket hans i byene?
Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?
Om ammonittene, sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor da arver deres konge Gad, og hans folk bor i hans byer?
Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da deres konge arvet Gad, og hans folk bor i hans byer?
Om Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, ingen arvinger? Hvorfor har deres konge tatt landet Gad i eie, og hvorfor bor hans folk i byene der?
Concerning the children of Ammon, this is what the LORD says: Does Israel have no sons? Does he have no heir? Why then has their king taken possession of Gad, and why do his people dwell in its cities?
Til Ammonittenes barn. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie og hans folk bosatt seg i dens byer?
Imod Ammons Børn: Saa sagde Herren: Haver Israel ikke Børn, eller haver han ingen Arving? hvorfor eier Malkom Gad, og hans Folk boer i dens Stæder?
Concerning the Ammonites, thus saith the LORD; Hath Israel no sons? hath he no heir? why then doth their king inherit Gad, and his people dwell in his cities?
Om ammonittene, slik sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i hans byer?
Concerning the Ammonites, thus says the LORD: Does Israel have no sons? Does he have no heir? Why then does their king inherit Gad, and his people dwell in its cities?
Om Ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har da Milkom tatt Gad, og hans folk bosatt seg i byene der?
Om Ammons sønner: Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har deres konge tatt Gad i eie? Og hans folk bor i dens byer.
Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har Malkam da tatt over Gad, og hans folk bor i byene der?
Om Ammons barn. Dette er Herrens ord: Har ikke Israel sønner? Har han ingen som arver? Hvorfor har da Milkom tatt Gad som sin egen og latt folket hans slå seg ned i byene?
As concerninge the Ammonites, thus the LORDE saieth: Hath Israel no children, or is he without an heyre? Why hath youre kynge then taken Gad in? wherfore doth his people dwell in his cities?
Vnto the children of Ammon thus saith the Lord, Hath Israel no sonnes? or hath he none heire? Why then hath their king possessed God? and his people dwelt in his cities?
As concerning the Ammonites, thus the Lorde saith: Hath Israel no chyldren? or is he without any ayre? Why hath your kyng then taken Gad in? Wherefore doth his people dwell in his cities.
¶ Concerning the Ammonites, thus saith the LORD; Hath Israel no sons? hath he no heir? why [then] doth their king inherit Gad, and his people dwell in his cities?
Of the children of Ammon. Thus says Yahweh: Has Israel no sons? has he no heir? why then does Malcam possess Gad, and his people well in the cities of it?
Concerning the sons of Ammon: `Thus said Jehovah: Sons -- hath Israel none? heir -- hath he none? Wherefore hath Malcam possessed Gad? And his people in its cities have dwelt?
Of the children of Ammon. Thus saith Jehovah: Hath Israel no sons? hath he no heir? why then doth Malcam possess Gad, and his people well in the cities thereof?
Of the children of Ammon. Thus saith Jehovah: Hath Israel no sons? hath he no heir? why then doth Malcam possess Gad, and his people dwell in the cities thereof?
About the children of Ammon. These are the words of the Lord: Has Israel no sons? has he no one to take the heritage? why then has Milcom taken Gad for himself, putting his people in its towns?
Of the children of Ammon. Thus says Yahweh: Has Israel no sons? has he no heir? why then does Malcam possess Gad, and his people well in its cities?
Judgment Against Ammon The LORD spoke about the Ammonites.“Do you think there are not any people of the nation of Israel remaining? Do you think there are not any of them remaining to reinherit their land? Is that why you people who worship the god Milcom have taken possession of the territory of Gad and live in his cities?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, at jeg vil sende ut et krigsrop i Rabbah av ammonittene; den skal bli til et øde sted, og de skal brennes med ild: så skal Israel arve dem som tidligere tilhørte ham, sier Herren.
3Gråt, O Heshbon, for Ai er blitt ødelagt: gråt, dere døtre av Rabbah, bind dere med sekk; klag, og løp hit og dit ved hekkene; for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
10sammen med ammonittene, og jeg vil gi dem som eiendom, slik at ammonittene ikke lenger skal bli husket blant nasjonene.
8Jeg har hørt Moabs hån, og ammonittenes hån, hvordan de har latterliggjort mitt folk og hevet seg opp mot deres grenser.
9Derfor, så sant jeg lever, sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, det skal bli brennende torner, og salte innsjøer, og et evig ødemark: restene av mitt folk skal plyndre dem, og de som overlever, skal innta dem.
13Slik sier Herren: For tre synder fra ammonittene, og for fire, vil jeg ikke tilgi; fordi de har revet opp gravide kvinner i Gilead for å utvide sitt område.
14Men jeg vil tenne en ild i muren av Rabbah, og den skal fortære palassene deres, med rop i kampens dag, med uvær i stormens dag.
6Og etterpå vil jeg føre tilbake fangenskapet til ammonittene, sier Herren.
19Når du kommer nær Ammonittene, vær ikke redd for dem, og bland deg ikke med dem; for jeg vil ikke gi deg av landet til Ammonittene som eiendom; jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
20(Det ble også ansett som et land av kjemper; kjemper bodde der i gamle dager; og ammonittene kalte dem Zamzummim.)
12Og Jeptah sendte bud til kongen av ammonittene og sa: "Hva har du imot meg, at du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?"
13Og kongen av ammonittene svarte Jeptahs bud: "Fordi Israel tok bort mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi tilbake landet."
14Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
15Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."
1Guds ord kom til meg igjen og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot ammonittene, og profeter mot dem;
3Og si til ammonittene: Lytt til Guds ord; Slik sier Herren Gud: Fordi du sa: Aha, mot mitt hellige sted da det ble vanhelliget, mot Israel da det ble ødelagt, og mot Juda hus da de ble ført bort,
23Så har nå Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk Israel; burde ikke du da ha rett til å eie det?
24Vil ikke du eie det som Chemosh, din gud, kan gi deg? Det som Herren, vår Gud, driver bort foran oss, det vil vi eie.
25Og nå er du bedre enn Balak, sønn av Zippor, kongen av Moab? Har han noen gang stridd mot Israel, eller har han noen gang kjempet mot dem,
26Mens Israel bodde i Hesbon og dens byer, og i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnon i tre hundre år? Hvorfor har dere da ikke fått dem tilbake i løpet av den tiden?
27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg; Herren, Dommeren, vær dommer i dag mellom Israels barn og ammonittene."
28Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.
24Og Israel slo ham med sverdet og erobret landet hans fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene; for grensen til barna av ammonittene var sterk.
25Og deres grense var Jazer, alle byene i Gilead, og halve landet til Ammons barn, til Aroer som ligger foran Rabbah;
5Og jeg vil gjøre Rabbah til en stall for kameler, og ammonittene til et hvilested for flokker; og dere skal vite at jeg er Herren.
38Og den yngre fødte også en sønn, og kalte ham Ben-Ammi; han er far til ammonittene den dag i dag.
21Edom, og Moab, og Ammon,
9Videre krysset ammonittene Jordan for å kjempe også mot Juda, og mot Benjamin, og mot Efraims hus; så Israel var sterkt i nød.
17Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Og israelittene samlet seg og slo leir i Mizpeh.
18Og folket og høvdingene i Gilead sa til hverandre, Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle innbyggerne i Gilead.
25For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, dere rubenitter og gaditter; dere har ingenting med Herren å gjøre: slik vil deres barn få våre barn til å slutte å frykte Herren.
28Dette er Gad-stammen sin arv etter deres familier, byene og landsbyene deres.
4Og det skjedde etter en tid at ammonittene tok til krig mot Israel.
18Som i nedslåelsen av Sodom og Gomorra og de nabolandene, sier Herren, skal ingen mann der bo, heller ingen sønn av mennesket bo i det.
10Og alle byene til Sihon, kongen av amorittene, som regjerte i Heshbon, til grensene til ammonittene;
1Det skjedde etter dette at Nahash, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn overtok.
1Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
10Og nå, se, Ammonittens folk, Moabs folk og fjellet Seir, som du ikke lot Israel invadere da de kom ut fra Egypt, men de unngikk dem og ødela dem ikke.
11Se nå, hvordan de behandler oss, ved å komme for å kaste oss ut av din besittelse som du har gitt oss i arv.
16Og til rubenittene og gadittene ga jeg fra Gilead til elven Arnon, halve dalen, og grensen til elven Jabbok, som markerer grensen mot barna av Ammon;
37Bare til landet til Ammonittene kom dere ikke, ikke til noe sted ved elven Jabbok, eller til byene i fjellene, eller til noe som helst som Herren vår Gud forbød oss.
1Da kom Nahash, ammonitten, opp og angrep Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: "Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg."
28Og du, menneskesønn, profeter og si: Slik sier Herren Gud angående ammonittene, og deres skam; si til dem: Sverdet, sverdet er trukket; for slakt er det polert, for å fortære på grunn av glansen.
31Slik bodde Israel i amorittenes land.
9Og Herren sa til meg: Redd ikke Moabittene; strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg av deres land som eiendom; jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
32Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer."
15Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.