Dommerne 16:26
Og Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få føle søylene som huset står på, så jeg kan lene meg på dem.
Og Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få føle søylene som huset står på, så jeg kan lene meg på dem.
Samson sa til gutten som førte ham ved hånden: La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg mot dem.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: "La meg få slippe til og la meg føle etter søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem."
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.»
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: ‘La meg få føle på søylene som holder opp huset, så jeg kan lene meg mot dem.’
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg føle søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.»
Samson sa til gutten som holdt ham ved hånden: La meg få kjenne søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: 'La meg få kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.'
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg føle søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: ‘La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.’
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg føle søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.
Samson sa til gutten som førte ham, «La meg føle på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.»
Samson said to the servant who held his hand, 'Put me where I can feel the pillars that support the temple, so that I may lean against them.'
Simson sa til gutten som holdt i hånden hans: «La meg kjenne på søylene som holder huset oppe, så jeg kan lene meg mot dem.»
Men Samson sagde til den unge Karl, som holdt ham ved hans Haand: Lad mig hvile og lad mig føle paa de Støtter, som Huset staaer fast paa, at jeg kan hælde mig op til dem.
And Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house standeth, that I may lean upon them.
Samson sa til gutten som holdt ham: La meg få kjenne søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem.
Then Samson said to the lad who held him by the hand, "Let me feel the pillars which support the temple, so that I can lean on them."
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset hviler på, så jeg kan lene meg mot dem.»
Samson sa til den unge mannen som holdt ham i hånden: 'Slipp meg, så jeg kan få kjenne pilarene som huset hviler på, så jeg kan lene meg mot dem.'
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: «La meg få kjenne på søylene som huset står på, så jeg kan støtte meg til dem.»
Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få føle søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.
and Samson{H8123} said{H559} unto the lad{H5288} that held{H2388} him by the hand,{H3027} Suffer{H3240} me that I may feel{H4184} the pillars{H5982} whereupon the house{H1004} resteth,{H3559} that I may lean{H8172} upon them.
And Samson{H8123} said{H559}{(H8799)} unto the lad{H5288} that held{H2388}{(H8688)} him by the hand{H3027}, Suffer{H3240}{(H8685)} me that I may feel{H4184}{(H8685)}{(H8675)}{H3237}{(H8685)} the pillars{H5982} whereupon the house{H1004} standeth{H3559}{(H8737)}, that I may lean{H8172}{(H8735)} upon them.
But Samson sayde vnto the lad yt led him by the hande: Let me touche the pilers wher vpon the house stondeth, yt I maye leane ther vnto.
Then Samson saide vnto the seruant that led him by the hande, Lead me, that I may touch the pillars that the house standeth vpon, and that I may leane to them.
And Samson sayde vnto the lad that led hym by the hande: Set me that I may touche the pyllers that the house standeth vpon, and that I may leane to them.
And Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house standeth, that I may lean upon them.
and Samson said to the boy who held him by the hand, Allow me that I may feel the pillars whereupon the house rests, that I may lean on them.
And Samson saith unto the young man who is keeping hold on his hand, `Let me alone, and let me feel the pillars on which the house is established, and I lean upon them.'
and Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house resteth, that I may lean upon them.
and Samson said unto the lad that held him by the hand, Suffer me that I may feel the pillars whereupon the house resteth, that I may lean upon them.
And Samson said to the boy who took him by the hand, Let me put my hand on the pillars supporting the house, so that I may put my back against them.
and Samson said to the boy who held him by the hand, "Allow me to feel the pillars whereupon the house rests, that I may lean on them."
Samson said to the young man who held his hand,“Position me so I can touch the pillars that support the temple. Then I can lean on them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Nå var huset fullt av menn og kvinner; og alle filistrenes herrer var der; og det var omtrent tre tusen menn og kvinner på taket, som så på mens Samson underholdt dem.
28 Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
29 Og Samson grep de to midterste søylene som huset stod på, og som det ble båret opp av, den ene med sin høyre hånd og den andre med sin venstre.
30 Og Samson sa: La meg dø med filistrene. Og han bøyde seg med all sin kraft; og huset falt over herrene og over alt folket som var der. Så var de som døde ved hans død flere enn de som han drepte i sitt liv.
17 At han fortalte henne alt sitt hjerte og sa til henne: Ingen barberhøvel har vært på hodet mitt; for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv: hvis jeg barberes, da vil min styrke gå fra meg, og jeg skal bli svak og være som enhver annen mann.
18 Og da Delila så at han hadde fortalt henne alt sitt hjerte, sendte hun bud etter filistrenes herrar og sa: Kom nå, for han har vist meg alt sitt hjerte. Da kom filistrenes herrar til henne og brakte penger i hånden.
19 Og hun fikk ham til å sove på knærne sine; og hun kalte etter en mann, og hun fikk ham til å barbere av de syv hårlokkene på hodet hans; og hun begynte å plage ham, og hans styrke gikk fra ham.
20 Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21 Men filistrene grep ham og stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza, og bandt ham med messinglenker; og han malte i fangehuset.
22 Likevel begynte håret på hodet hans å vokse igjen etter at han var blitt barberhåret.
23 Da samlet filistrenes herrer seg for å ofre et stort offer til Dagon, sin gud, og for å glede seg: for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.
24 Og da folket så ham, lovpriste de sin gud: for de sa: Vår gud har gitt i vår hånd vår fiende, og ødeleggeren av vårt land, som drepte mange av oss.
25 Og det skjedde, da hjertene deres var glade, at de sa: Kall på Samson, så han kan underholde oss. Og de kalte på Samson fra fangehuset, og han gjorde dem til latter: og de satte ham mellom søylene.
3 Og Samson lå til midnatt, og reiste seg ved midnatt og tok dørene til byporten og de to søylene, og gikk bort med dem, både låsen og alt, og satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av et fjell som ligger foran Hebron.
4 Og det skjedde etterpå at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Delila.
5 Og filistrenes herrar kom til henne og sa: Bedra ham, og se hva som gir deg styrke, og med hvilket middel vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham for å skade ham: og vi skal gi deg hver av oss elleve hundre sølvstykker.
6 Og Delila sa til Samson: Fortell meg, jeg ber deg, hva som gir deg styrke, og med hva du kan bli bundet for å plages.
7 Og Samson sa til henne: Hvis de binder meg med syv grønne bånd som aldri har vært tørket, da skal jeg bli svak og være som en annen mann.
8 Da brakte filistrenes herrar til henne syv grønne skinn som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Nå var det menn som lå i skjul, som ventet på henne i kammeret. Og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han brakk båndene som man brister en tross når den berører ilden. Så var hans styrke ikke kjent.
10 Og Delila sa til Samson: Se, du har gjort narr av meg og fortalt meg løgner: nå fortell meg, jeg ber deg, med hva du kan bli bundet.
11 Og han sa til henne: Hvis de binder meg med nye snorer som aldri har vært brukt, da skal jeg bli svak og være som en annen mann.
12 Derfor tok Delila nye snorer og bandt ham med dem, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og det var folk som lå og ventet i kammeret. Og han brakk dem av armene som en tråd.
13 Og Delila sa til Samson: Hittil har du gjort narr av meg og fortalt meg løgner: fortell meg med hva du kan bli bundet. Og han sa til henne: Hvis du vever de syv hårlokkene på hodet mitt inn i veven.
14 Og hun festet det med en spiker, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og dro bort med spikeren i støtten og veven.
15 Og hun sa til ham: Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Du har gjort narr av meg tre ganger, og ikke fortalt meg hva slags styrke du har.
9 Så gikk filisterne opp og slo leir i Juda, og spredte seg utover i Lehi.
10 Og judas menn sa: Hvorfor er dere kommet hit for å overgi oss? Og de svarte: For å binde Simson er vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam, og sa til Simson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva har du gjort mot oss? Og han sa til dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12 Og de sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg, så vi kan overgi deg i filisternes hender. Og Simson sa til dem: Svor til meg at dere ikke selv vil angripe meg.
13 Og de sa til ham: Nei, men vi vil binde deg og overgi deg i deres hender; men vi vil ikke drepe deg. Og de bandt ham med to nye taustykker og førte ham opp fra klippen.
14 Og da han kom til Lehi, ropte filisterne imot ham; og Herrens Ånd kom kraftig over ham, og tauene som var på armene hans ble som lin som brenner i ild, og båndene falt av hendene hans.
3 Og Simson sa angående dem: Nå vil jeg være mer uskyldig enn filisterne, selv om jeg gjør dem urett.
7 Og Simson sa til dem: Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og deretter vil jeg stoppe.
15 Og det skjedde på den syvende dagen, at de sa til Simsons kone: Overbevis mannen din, så han kan fortelle oss gåten, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild: Har dere kalt oss hit for å ta det vi har? Er det ikke slik?
16 Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
5 Og da han hadde tent på faklene, lot han dem gå inn i filistenes åker, og brente opp både kornhøstene og det stående kornet, med vinmarkene og oliventrærne.
1 Men det skjedde etter en stund, i tiden for hvetehøsten, at Simson besøkte sin hustru med en geit; og han sa: Jeg vil gå inn til min hustru i kammeret. Men hennes far ville ikke la ham gå inn.
24 Og kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
6 Og Herrens Ånd kom sterkt over ham, og han rev den i stykker som en kid; men han fortalte ikke faren eller moren hva han hadde gjort.
7 Og han gikk ned og snakket med kvinnen; og hun behaget Simson godt.
10 Så gikk hans far ned til kvinnen; og Simson laget der en fest; for slik var det vanlig at unge menn gjorde.
11 Og det skjedde at da de så ham, førte de tretti menn for å være hans følge.
16 Og Simson sa: Med eselkjeven, hauger på hauger, med eselkjeven har jeg drept tusen menn.
17 Og det skjedde da han hadde sluttet å tale, kastet han kjeven ut av hånden og kalte stedet Ramathlehi.
1 Og Simson dro ned til Timnat, og så en kvinne i Timnat blant filisternes døtre.
2 Og han kom opp og fortalte sin far og sin mor, og sa: Jeg har sett en kvinne i Timnat blant filistrenes døtre; hent henne til meg som kone.
3 Da sa faren og moren hans til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine brødres døtre, eller blant hele mitt folk, at du går for å hente henne fra filisterne? Simson svarte sin far: Hent henne til meg; for hun behager meg.
4 Men faren og moren hans visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hersket filisterne over Israel.
17 Og han reiste opp søylene foran tempelet, en på høyre hånd, og den andre på venstre; og han kalte navnet på den på høyre hånd Jakin, og navnet på den på venstre hånd Boaz.