Dommerne 16:28
Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
Samson ropte til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg nå og gjør meg sterk, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.’
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, husk meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan få hevne meg på filisterne for begge øynene mine!
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, kom i hu meg! Styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for det ene av mine to øyne.»
Then Samson called to the LORD, 'Sovereign LORD, remember me. Please, God, strengthen me just once more, and let me with one blow get revenge on the Philistines for my two eyes.'
Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
Men Samson kaldte paa Herren og sagde: Herre, Herre! Kjære, kom mig ihu, og Kjære, styrk mig dog, o Gud! denne Gang, at jeg maa eengang hevne mig tilgavns paa Philisterne for begge mine Øines Skyld!
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Then Samson called to the LORD, saying, "O Lord GOD, remember me, I pray! Strengthen me, I pray, just this once, O God, that I may with one blow take vengeance on the Philistines for my two eyes."
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevnes på filistrene for mine to øyne.»
Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: «O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne.»
Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
And Samson{H8123} called{H7121} unto Jehovah,{H3068} and said,{H559} O Lord{H3068} Jehovah,{H3068} remember{H2142} me, I pray thee, and strengthen{H2388} me, I pray thee, only this once,{H6471} O God,{H430} that I may be at once{H259} avenged{H5358} of the Philistines{H6430} for my two{H8147} eyes.{H5869}
And Samson{H8123} called{H7121}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, O Lord{H136} GOD{H3069}, remember{H2142}{(H8798)} me, I pray thee, and strengthen{H2388}{(H8761)} me, I pray thee, only this once{H6471}, O God{H430}, that I may be at once{H259} avenged{H5358}{(H8735)}{H5359} of the Philistines{H6430} for my two{H8147} eyes{H5869}.
But Samson called vpon the LORDE, & sayde: O LORDE LORDE, thynke vpon me, & strength me but this once O God I beseke the, yt for both myne eyes I maye auege me on the Philistynes.
Then Samson called vnto the Lorde, and sayde, O Lord God, I pray thee, thinke vpon me: O God, I beseech thee, strengthen me at this time onely, that I may be at once auenged of the Philistims for my two eyes.
And Samson called vnto the Lorde, and sayde: O Lorde God I pray thee thyncke vpon me, and strengthen me I beseche thee at this tyme onelye O God, that I may be at once auenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, Lord Yahweh, remember me, Please, and strengthen me, Please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson calleth unto Jehovah, and saith, `Lord Jehovah, remember me, I pray Thee, and strengthen me, I pray Thee, only this time, O God; and I am avenged -- vengeance at once -- because of my two eyes, on the Philistines.'
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson, crying out to the Lord, said, O Lord God, do have me now in mind, and do make me strong only this once, O God, so that I may take one last payment from the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, remember me, please, and strengthen me, please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes."
Samson called to the LORD,“O Sovereign LORD, remember me! Strengthen me just one more time, O God, so I can get swift revenge against the Philistines for my two eyes!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og Samson grep de to midterste søylene som huset stod på, og som det ble båret opp av, den ene med sin høyre hånd og den andre med sin venstre.
30 Og Samson sa: La meg dø med filistrene. Og han bøyde seg med all sin kraft; og huset falt over herrene og over alt folket som var der. Så var de som døde ved hans død flere enn de som han drepte i sitt liv.
31 Da kom brødrene hans og hele hans fars hus ned, og tok ham, og førte ham opp og begravde ham mellom Zorah og Eshtaol i gravstedet til Manoah, faren hans. Og han dømte Israel i tjue år.
17 At han fortalte henne alt sitt hjerte og sa til henne: Ingen barberhøvel har vært på hodet mitt; for jeg har vært en nasaritt for Gud fra min mors liv: hvis jeg barberes, da vil min styrke gå fra meg, og jeg skal bli svak og være som enhver annen mann.
18 Og da Delila så at han hadde fortalt henne alt sitt hjerte, sendte hun bud etter filistrenes herrar og sa: Kom nå, for han har vist meg alt sitt hjerte. Da kom filistrenes herrar til henne og brakte penger i hånden.
19 Og hun fikk ham til å sove på knærne sine; og hun kalte etter en mann, og hun fikk ham til å barbere av de syv hårlokkene på hodet hans; og hun begynte å plage ham, og hans styrke gikk fra ham.
20 Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
21 Men filistrene grep ham og stakk ut øynene hans og førte ham ned til Gaza, og bandt ham med messinglenker; og han malte i fangehuset.
22 Likevel begynte håret på hodet hans å vokse igjen etter at han var blitt barberhåret.
23 Da samlet filistrenes herrer seg for å ofre et stort offer til Dagon, sin gud, og for å glede seg: for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.
24 Og da folket så ham, lovpriste de sin gud: for de sa: Vår gud har gitt i vår hånd vår fiende, og ødeleggeren av vårt land, som drepte mange av oss.
25 Og det skjedde, da hjertene deres var glade, at de sa: Kall på Samson, så han kan underholde oss. Og de kalte på Samson fra fangehuset, og han gjorde dem til latter: og de satte ham mellom søylene.
26 Og Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få føle søylene som huset står på, så jeg kan lene meg på dem.
27 Nå var huset fullt av menn og kvinner; og alle filistrenes herrer var der; og det var omtrent tre tusen menn og kvinner på taket, som så på mens Samson underholdt dem.
6 Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? Og de svarte: Simson, svigersønnen til timniten, fordi han har tatt sin kvinne og gitt henne til sin venn. Og filisterne kom opp og brente henne og faren.
7 Og Simson sa til dem: Selv om dere har gjort dette, vil jeg likevel hevne meg på dere, og deretter vil jeg stoppe.
8 Og han slo dem med en stor slakt; og han gikk ned og bodde på toppen av klippen Etam.
3 Og Simson sa angående dem: Nå vil jeg være mer uskyldig enn filisterne, selv om jeg gjør dem urett.
3 Og Samson lå til midnatt, og reiste seg ved midnatt og tok dørene til byporten og de to søylene, og gikk bort med dem, både låsen og alt, og satte dem på skuldrene og bar dem opp til toppen av et fjell som ligger foran Hebron.
4 Og det skjedde etterpå at han elsket en kvinne i Sorek-dalen, som hette Delila.
5 Og filistrenes herrar kom til henne og sa: Bedra ham, og se hva som gir deg styrke, og med hvilket middel vi kan overvinne ham, så vi kan binde ham for å skade ham: og vi skal gi deg hver av oss elleve hundre sølvstykker.
6 Og Delila sa til Samson: Fortell meg, jeg ber deg, hva som gir deg styrke, og med hva du kan bli bundet for å plages.
7 Og Samson sa til henne: Hvis de binder meg med syv grønne bånd som aldri har vært tørket, da skal jeg bli svak og være som en annen mann.
8 Da brakte filistrenes herrar til henne syv grønne skinn som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9 Nå var det menn som lå i skjul, som ventet på henne i kammeret. Og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han brakk båndene som man brister en tross når den berører ilden. Så var hans styrke ikke kjent.
10 Og Delila sa til Samson: Se, du har gjort narr av meg og fortalt meg løgner: nå fortell meg, jeg ber deg, med hva du kan bli bundet.
11 Og han sa til henne: Hvis de binder meg med nye snorer som aldri har vært brukt, da skal jeg bli svak og være som en annen mann.
12 Derfor tok Delila nye snorer og bandt ham med dem, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og det var folk som lå og ventet i kammeret. Og han brakk dem av armene som en tråd.
13 Og Delila sa til Samson: Hittil har du gjort narr av meg og fortalt meg løgner: fortell meg med hva du kan bli bundet. Og han sa til henne: Hvis du vever de syv hårlokkene på hodet mitt inn i veven.
14 Og hun festet det med en spiker, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og dro bort med spikeren i støtten og veven.
15 Og hun sa til ham: Hvordan kan du si: Jeg elsker deg, når hjertet ditt ikke er med meg? Du har gjort narr av meg tre ganger, og ikke fortalt meg hva slags styrke du har.
10 Og judas menn sa: Hvorfor er dere kommet hit for å overgi oss? Og de svarte: For å binde Simson er vi kommet opp, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til toppen av klippen Etam, og sa til Simson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva har du gjort mot oss? Og han sa til dem: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
12 Og de sa til ham: Vi er kommet ned for å binde deg, så vi kan overgi deg i filisternes hender. Og Simson sa til dem: Svor til meg at dere ikke selv vil angripe meg.
15 Og han fant en ny kjeve av et esel, og strakte ut hånden, tok den, og drepte tusen menn med den.
16 Og Simson sa: Med eselkjeven, hauger på hauger, med eselkjeven har jeg drept tusen menn.
17 Og det skjedde da han hadde sluttet å tale, kastet han kjeven ut av hånden og kalte stedet Ramathlehi.
18 Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
24 Og kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og barnet vokste opp, og Herren velsignet ham.
46 Denne dagen skal Herren gi deg i min hånd; jeg vil slå deg, og ta hodet ditt fra deg; og jeg vil gi likene av filisternes hær denne dagen til fuglene på himmelen, og til de ville dyrene på jorden; så hele jorden kan vite at det finnes en Gud i Israel.
15 Og det skjedde på den syvende dagen, at de sa til Simsons kone: Overbevis mannen din, så han kan fortelle oss gåten, ellers vil vi brenne deg og din fars hus med ild: Har dere kalt oss hit for å ta det vi har? Er det ikke slik?
16 Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
1 Og Simson dro ned til Timnat, og så en kvinne i Timnat blant filisternes døtre.
2 Og han kom opp og fortalte sin far og sin mor, og sa: Jeg har sett en kvinne i Timnat blant filistrenes døtre; hent henne til meg som kone.
3 Da sa faren og moren hans til ham: Finnes det ingen kvinne blant dine brødres døtre, eller blant hele mitt folk, at du går for å hente henne fra filisterne? Simson svarte sin far: Hent henne til meg; for hun behager meg.
4 Men faren og moren hans visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hersket filisterne over Israel.
19 Og Herrens Ånd kom over ham, og han gikk ned til Askelon, drepte tretti av dem, tok deres bytte, og ga skift med klær til dem som hadde forklart gåten. Og han ble sint og dro tilbake til sin fars hus.
15 Å Herren, du vet: Husk på meg, og besøk meg, og hevn deg over mine forfølgere; la meg ikke bli tatt bort i din tålmodighet: vit at jeg for din skyld har lite hån.
8 Og Israels barn sa til Samuel: Ikke slutt å rope til Herren vår Gud for oss, så han vil frelse oss fra filistrenes hånd.
3 Se til meg og hør meg, Herre, min Gud: lys opp øynene mine, ellers vil jeg falle i dødssøvn;