Markus 14:70
Men han benektet det igjen. Og litt etter sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er Galilean, og talesettet ditt stemmer overens med det.
Men han benektet det igjen. Og litt etter sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er Galilean, og talesettet ditt stemmer overens med det.
Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.
Men han fornektet det igjen. Og etter en liten stund sa de igjen til Peter: "Sannelig, du er en av dem, for du er Galilæer, og din tale stemmer overens."
Men han nektet det igjen. Litt senere sa de som sto omkring der til Peter: Du er sikkert en av dem, for du er også en galileer, og det språket ditt avslører deg.
Men han nektet igjen. Etter en liten stund sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og dialekten din viser det.
Men han nektet igjen. Litt senere sa igjen de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er jo galileer og talemålet ditt avslører deg.»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Peter begynte å forbanne og sverge: «Jeg vet ikke hva dere snakker om!»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Men igjen nektet han det. Etter en liten stund sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer.»
Again Peter denied it. After a little while, those standing nearby said to Peter, "Surely you are one of them, for you are a Galilean."
Men han nektet igjen. Litt etter sa også de som stod der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, du er jo galileer.»
Men han negtede atter. Og lidet derefter sagde de, som stode hos, atter til Peder: Sandelig, du er En af dem; thi du er og en Galilæer, og dit Maal er ligt (dertil).
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth thereto.
Han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter, Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og tale ditt avslører deg.
And he denied it again. And a little later, those who stood by said again to Peter, Surely you are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it.
Men han nektet igjen. Etter litt sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og måten du snakker på viser det."
Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer, og talen din avslører deg.»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er også galileer.
Men igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er en galileer.
And he denyed it agayne. And anone after they that stode by sayde agayne to Peter: suerly thou arte one of the for thou arte of Galile and thy speache agreth therto.
And he denyed it agayne. And after a litle whyle they yt stode by, sayde agayne vnto him: Of a trueth thou art one of them for thou art a Galilean, and thy speach soundeth euen alike.
But hee denied it againe: and anon after, they that stoode by, sayde againe to Peter, Surely thou art one of them: for thou art of Galile, and thy speach is like.
And he denyed it agayne. And anone after, they that stoode by, sayde agayne to Peter: Surely, thou art one of the, for thou art of Galilee, and thy speache agreeth therto.
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art [one] of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth [thereto].
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
and he was again denying. And after a little again, those standing near said to Peter, `Truly thou art of them, for thou also art a Galilean, and thy speech is alike;'
But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art `one' of them; for thou art a Galilaean.
But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art [one] of them; for thou art a Galilaean.
But again he said it was not so. And after a little time, again those who were near said to Peter, Truly you are one of them; for you are a Galilaean.
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
But he denied it again. A short time later the bystanders again said to Peter,“You must be one of them, because you are also a Galilean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Og mens Peter var nedenfor i palasset, kom en av tjenerinnene til øverstepresten.
67Og da hun så Peter varme seg, så hun på ham og sa: Du var også med Jesus fra Nasaret.
68Men han benektet det og sa: Jeg vet ikke og forstår ikke hva du sier. Og han gikk ut til gårdsplassen; og hanen galer.
69Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.
69Nå satt Peter utenfor i palasset; og en jomfru kom til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea.
70Men han benektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du sier.
71Og da han gikk ut til porten, så en annen tjenestejente ham og sa til de som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.
72Og igjen benektet han med ed: Jeg kjenner ikke mannen.
73Og etter en stund kom de som stod der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for tale ditt avslører deg.
74Da begynte han å banne og sverge: Jeg kjenner ikke mannen. Og straks galer hønen.
75Og Peter husket Jesu ord som sa til ham: Før hønen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
71Men han begynte å forbande og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere taler om.
72Og for andre gang galer hanen. Og Peter husket det ordet som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og da han tenkte på dette, gråt han.
54Så tok de ham og førte ham bort til øversteprestens hus. Og Peter fulgte etter langt unna.
55Og da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satt Peter blant dem.
56Men en tjenestepike så ham mens han satt ved ilden, og så nøye på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
57Og han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Og etter en liten stund, så en annen og sa: Du er også en av dem. Og Peter sa: Mann, jeg er ikke.
59Og Peter sa: Mann, jeg kjenner ham ikke.
60Og Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Og Herren snudde seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.
62Og Peter gikk ut og gråt bittert.
25Og Simon Peter stod og varmet seg. De sa derfor til ham: Er du også en av hans disipler? Han benektet det og sa: Jeg er ikke.
26En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham som Peter hadde kuttet av øret, sa: Så ikke jeg deg i hagen med ham?
27Da benektet Peter igjen; og straks gjallet han.
28Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå foran dere til Galilea.
29Men Peter sa til ham: Selv om alle skulle bli støtt, vil ikke jeg.
30Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: Denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han talte enda mer ivrig: Hvis jeg skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noen måte. På samme måte sa de alle.
33Og han sa til ham: Herre, jeg er klar til å gå med deg, både i fengsel og til døden.
34Og han sa: Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale denne dagen før du tre ganger nekter for at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33Peter svarte og sa til ham: Selv om alle skal bli støtt på grunn av deg, vil jeg aldri bli støtt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg skulle dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Også de andre disiplene sa det samme.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
38Jesus svarte ham: Vil du virkelig sette livet ditt på spill for min skyld? Sannelig, sannelig, jeg sier deg, Hanen skal ikke gala før du har fornektet meg tre ganger.
16Men Peter stod ved døren utenfor. Da gikk den andre disippelen, som var kjent av ypperstepresten, ut og snakket med kvinnen som holdt vakt ved døren, og førte Peter inn.
17Da sa jenta som holdt vakt ved døren til Peter: Er du også en av denne mannens disipler? Han sa: Jeg er ikke.
32Han talte dette klart. Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men da han snudde seg og så på disiplene, irettesatte han Peter og sa: «Vik bort fra meg, Satan! For du tenker ikke på det som kommer fra Gud, men på det som kommer fra mennesker.»
14Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.
33Men den som fornekter meg for menneskene, ham vil jeg også fornekte for min Far som er i himmelen.
29Og han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte og sa til ham: «Du er Messias.»
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
7Men gå deres vei, si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik som han sa til dere.
9Men den som benekter meg for mennesker, skal bli benektet for Guds engler.
57Og det steg opp noen som bar falskt vitnesbyrd mot ham og sa:
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Måtte dette være langt borte fra deg, Herre; dette skal ikke skje med deg.