Matteus 16:22
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Måtte dette være langt borte fra deg, Herre; dette skal ikke skje med deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Måtte dette være langt borte fra deg, Herre; dette skal ikke skje med deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri hende deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette skal ikke skje deg.
Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud spare deg, Herre! Dette skal aldri skje deg!"
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre, dette må aldri hende deg!
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette må ikke hende deg."
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham, og sa: «Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.»
Men da tok Peter tak i ham og begynte å straffe ham: «Det må ikke skje, Herre! Dette skal ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette skal aldri hende deg."
Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, "Far be it from You, Lord! This shall never happen to You!"
Peter tok Ham til side og begynte å irettesette Ham og sa: 'Gud fri meg, Herre! Dette må aldri skje deg.'
Og Peder tog ham til sig, begyndte at irettesætte ham, og sagde: Herre, spar dig selv; dette skee dig ingenlunde!
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.
Then Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, Far be it from You, Lord; this shall not happen to You.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri skje deg!»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: 'Gud bevare deg, Herre! Dette må ikke hende deg!'
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forbarme seg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri hende deg.»
But Peter toke him asyde and began to rebuke him sayinge: master faver thy sylfe this shall not come vnto the.
But Peter toke him asyde, and beganne to rebuke him, sayenge: LORDE, fauoure thy self, let not this happen vnto the.
Then Peter tooke him aside, and began to rebuke him, saying, Master, pitie thy selfe: this shall not be vnto thee.
And when Peter had taken him aside, he began to rebuke hym, saying: Lorde, fauour thy selfe, this shall not be vnto thee.
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
And having taken him aside, Peter began to rebuke him, saying, `Be kind to thyself, sir; this shall not be to thee;'
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter, protesting, said to him, Be it far from you, Lord; it is impossible that this will come about.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
So Peter took him aside and began to rebuke him:“God forbid, Lord! This must not happen to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Og han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte og sa til ham: «Du er Messias.»
30Og han ba dem om ikke å si noe om ham til noen.
31Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mange ting, bli forkastet av de eldste, av overpresterne og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.
32Han talte dette klart. Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men da han snudde seg og så på disiplene, irettesatte han Peter og sa: «Vik bort fra meg, Satan! For du tenker ikke på det som kommer fra Gud, men på det som kommer fra mennesker.»
23Men han snudde seg og sa til Peter: Gå bort fra meg, Satan; du er en fristelse for meg, for du tenker ikke på de ting som er Guds, men på de som er menneskelige.
24Da sa Jesus til sine disipler: Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.
29Men Peter sa til ham: Selv om alle skulle bli støtt, vil ikke jeg.
30Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg deg: Denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
20Da påla han sine disipler at de ikke skulle si til noen at han var Jesus Kristus.
21Fra den tid begynte Jesus å vise sine disipler at han måtte gå til Jerusalem, og lide mange ting av de eldste, overprestekene og de skriftlærde, og bli drept, og oppstå den tredje dagen.
33Og han sa til ham: Herre, jeg er klar til å gå med deg, både i fengsel og til døden.
34Og han sa: Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale denne dagen før du tre ganger nekter for at du kjenner meg.
36Simon Peter sa til ham, Herre, hvor går du? Jesus svarte ham, Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå; men du skal følge meg senere.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.
38Jesus svarte ham: Vil du virkelig sette livet ditt på spill for min skyld? Sannelig, sannelig, jeg sier deg, Hanen skal ikke gala før du har fornektet meg tre ganger.
33Peter svarte og sa til ham: Selv om alle skal bli støtt på grunn av deg, vil jeg aldri bli støtt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg skulle dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Også de andre disiplene sa det samme.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.
21Og han befalte dem strengt å si til ingen om dette.
22Og han sa: Menneskesønnen må lide mange ting og bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde; han må bli drept og oppstå den tredje dag.
60Og Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.
61Og Herren snudde seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.
62Og Peter gikk ut og gråt bittert.
21Peter, da han så ham, sa til Jesus: "Herre, hva skal denne mannen gjøre?"
15Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er?
16Simon Peter svarte og sa: Du er Kristus, den levende Guds Sønn.
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar oss denne lignelsen.
70Men han benektet det igjen. Og litt etter sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er Galilean, og talesettet ditt stemmer overens med det.
42og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.
39Og han gikk litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: O, min Far, hvis det er mulig, la denne koppen gå meg forbi; men ikke som jeg ønsker, men som du ønsker.
31Og Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har ønsket å få tak i dere for å sile dere som hvete.
4Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt for oss å være her; hvis du vil, la oss lage tre hytter her: en for deg, en for Moses, og en for Elias.
28Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
6Så kom han til Simon Peter; og Peter sa til ham: Herre, vasker du mine føtter?
17Og mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,
32Og de var på vei opp til Jerusalem; og Jesus gikk foran dem; og de var engstelige, og da de fulgte, var de redde. Og han tok på nytt de tolv, og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham,
33og sa: Se, vi går opp til Jerusalem; og Menneskesønnen skal bli overgitt til de ledende prestene og de skriftlærde; og de skal dømme ham til døden, og overgi ham til hedningene:
7Jesus sa til ham: Det står skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.
58Og etter en liten stund, så en annen og sa: Du er også en av dem. Og Peter sa: Mann, jeg er ikke.
41Da sa Peter til ham: Herre, taler du denne lignelsen til oss, eller også til alle?
18Og jeg sier også til deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og helvetes porter skal ikke få makt over den.
12Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt, Du skal ikke friste Herren din Gud.
70Men han benektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du sier.
11Da sa Jesus til Peter: Legg sverdet i slira; skal jeg ikke drikke den kalken som min Far har gitt meg?
37Og han tillot ingen å følge ham, unntatt Peter, Jakob og Johannes, broren til Jakob.
7Men gå deres vei, si til disiplene hans og Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik som han sa til dere.
33Og det skjedde, mens de skilte seg fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her: la oss gjøre tre hytter; en for deg, og en for Moses, og en for Elia, uten at han visste hva han sa.
36Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta bort dette begeret fra meg; men ikke det jeg vil, men det du vil.