Matteus 25:12
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: "Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke."
Men han svarte: Sannelig sier jeg dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
Men han svarte: Sannelig sier jeg dere, jeg kjenner dere ikke.
But he replied, ‘Truly I tell you, I do not know you.’
Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
Men han svarede og sagde: Sandelig siger jeg eder, jeg kjender eder ikke.
But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.
Men han svarte og sa: Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.
But he answered and said, Truly, I say to you, I do not know you.
Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.'
Men han svarte: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
Men han svarte: Sannelig, jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke.
But he answered and sayde: verely I saye vnto you: I knowe not you.
But he answered, and sayde: Verely I saye vnto you: I knowe you not.
But he answered, and said, Verely I say vnto you, I knowe you not.
But he aunswered and sayde: veryly I say vnto you, I knowe you not.
‹But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.›
But he answered, 'Most assuredly I tell you, I don't know you.'
and he answering said, Verily I say to you, I have not known you.
But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.
But he answered and said, Verily I say unto you, I know you not.
But he made answer and said, Truly I say to you, I have no knowledge of you.
But he answered, 'Most certainly I tell you, I don't know you.'
But he replied,‘I tell you the truth, I do not know you!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vær derfor våkne, for dere vet ikke dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
24Kjemp for å komme inn gjennom den trange port; for mange, sier jeg dere, vil søke å komme inn, men skal ikke være i stand til det.
25Når husets herre har reist seg og stengt døren, og dere begynner å stå ute og banke på døren og si: Herre, Herre, åpne for oss; og han skal svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke hvor dere er.
26Da skal dere begynne å si: Vi har spist og drukket i ditt nærvær, og du har undervist i våre gater.
27Men han skal si: Jeg sier dere, jeg kjenner dere ikke hvor dere er; gå bort fra meg, alle dere som gjør urett.
8Og de tåpelige sa til de kloke: Gi oss litt av oljen deres, for lampene våre har sluknet.
9Men de kloke svarte: Nei, det er ikke nok for både oss og dere; gå heller til dem som selger, og skaff dere olje.
10Og mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen; og de som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: Herre, Herre, åpne for oss.
23Og da skal jeg åpenbare for dem: Jeg har aldri kjent dere; gå bort fra meg, dere som gjør urett.
39Og dette vet: at hvis husets herre hadde visst hvilken time tyven ville komme, ville han ha sett etter, og ikke latt huset sitt brytes inn.
40Vær derfor også beredt; for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker.
44Da skal også de svare og si: Herre, når så vi deg sulten, eller tørst, eller en fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel, og gjorde ikke noe for deg?
45Da skal han svare dem og si: Sannelig, jeg sier dere, i den grad dere ikke gjorde det mot en av de minste, gjorde dere det ikke mot meg.
50Da skal herren til den tjeneren komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om,
24Så kom han som hadde mottatt den ene talenten, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og samler hvor du ikke har strødd.
25Og jeg var redd, så jeg gikk og skjulte talenten din i jorden; se, her har du det som er ditt.
26Hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjeneste, du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har strødd.
46Da skal hans herre komme på en dag han ikke venter, og på en time han ikke er oppmerksom på, og skal hogge ham i biter, og sette hans del med de vantro.
47Og den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke gjorde i henhold til hans vilje, skal bli slått med mange slag.
57Og han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
32Men om den dagen og timen vet ingen, ingen engler som er i himmelen, heller ikke Sønnen, men Faderen.
33Ta dere i vare, og vær våkne og be; for dere vet ikke når tiden er.
70Men han benektet det for alle og sa: Jeg vet ikke hva du sier.
42Vær derfor på vakt; for dere vet ikke hvilken time Herren deres kommer.
43Men vit dette: at hvis husets herre hadde visst i hvilken vakt tyven kom, ville han ha vært på vakt og ikke latt huset sitt bli brutt opp.
44Derfor, vær også rede; for i en slik time som dere ikke tror, kommer Menneskesønnen.
5Mens brudgommen forsinket seg, sovnet de alle og sov.
6Og ved midnatt hørtes et rop: Se, brudgommen kommer; gå ut for å møte ham.
1Da ligner himmelriket ti jomfruer som hadde med seg lampene og gikk ut for å møte brudgommen.
2Og fem av dem var kloke, men fem var dumme.
35Vær derfor våken; for dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden, midt på natten, når han galer, eller om morgenen:
36For at han ikke plutselig finner dere sovende.
36Og dere selv være som menn som venter på sin herre, når han skal komme tilbake fra bryllupet; at når han kommer og banker, så kan de åpne for ham straks.
12Og han sa til ham: Venn, hvorfor kom du ikke inn her med bryllupsdrakt? Og han var stum.
55Likevel har dere ikke kjent ham; men jeg kjenner ham. Og hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere; men jeg kjenner ham og holder hans ord.
42Men jeg kjenner dere, at dere har ikke Guds kjærlighet i dere.
21Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himmelens rike, men bare den som gjør Faderens vilje som er i himmelen.
72Og igjen benektet han med ed: Jeg kjenner ikke mannen.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket; der skal det bli gråt og tanngniss.
22Og han sa til ham: «Ut fra din egen munn vil jeg dømme deg, onde tjener. Du visste at jeg var en streng herre, som krever det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
34Og han sa: Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale denne dagen før du tre ganger nekter for at du kjenner meg.
30Og han kom til den andre og sa på samme måte. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; og gikk ikke.
42For jeg var sulten, og dere gav meg ingen mat; jeg var tørst, og dere ga meg ingen drikke.
11Han svarte og sa til dem: Fordi det er gitt dere å forstå hemmelighetene i Guds rike, men for dem er det ikke gitt.
27Og de svarte Jesus og sa: Vi kan ikke si. Og han sa til dem: Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.
39Og de visste ikke noe før flommen kom og tok dem alle bort; slik skal også Menneskesønnens komme være.
19Etter lang tid kom herren til tjenerne og fikk regnskap med dem.
13Og han sa til dem, Kjenner dere ikke denne liknelsen? Hvordan skal dere da forstå alle liknelsene?
3og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.