Nehemja 4:7
Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenreist, og at bruddene begynte å tettes, ble de svært rasende.
Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
Så jeg satte folk ved foten av muren og på åpne plasser. Jeg organiserte dem etter slekt med sverd, spyd og buer.
Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
Da Sanballat, Tobja, araberne, ammonittene og asdoddiene hørte at arbeidet på murene i Jerusalem fortsatte og at sprekkene begynte å lukkes, ble de veldig sinte.
deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Men det skjedde at da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer var reist og at brekkene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
Men det skjedde da Sanballat, og Tobia, og araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble bygget opp, og at bruddene begynte å lukkes, ble de meget sinte.
Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
So I stationed people in the lowest parts behind the wall, in the open areas, and I positioned them by families with their swords, spears, and bows.
Så satte jeg folket på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene, etter familier med sine sverd, spyd og buer.
Og det skede, der Saneballat og Tobia og de Araber og de Ammoniter og de Asdoditer hørte, at Forbedringen havde taget til paa Murene i Jerusalem, og Rifterne begyndte at lukkes til, da optændtes deres (Vrede) saare.
But it came to pass, that when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, and that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
Men da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at Jerusalems murer ble restaurert, og at hullene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
But it happened, when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the walls of Jerusalem were repaired, and the breaches began to be stopped, they were very angry,
Men da Sanballat, Tobias, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble reparert og at sprekkene begynte å tettes, ble de meget sinte.
Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at murene i Jerusalem vokste og bruddene begynte å tettes, ble de svært misfornøyde,
Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
Men da Sanballat og Tobia og araberne og ammonittene og ashdodittene fikk høre at byggingen av Jerusalems murer gikk fremover og de ødelagte stedene ble gjort i stand, ble de fulle av vrede;
But it came to pass that, when Sanballat,{H5571} and Tobiah,{H2900} and the Arabians,{H6163} and the Ammonites,{H5984} and the Ashdodites,{H796} heard{H8085} that the repairing of the walls{H2346} of Jerusalem{H3389} went forward,{H724} [and] that the breaches{H6555} began{H2490} to be stopped,{H5640} then they were very{H3966} wroth;{H2734}
But it came to pass, that when Sanballat{H5571}, and Tobiah{H2900}, and the Arabians{H6163}, and the Ammonites{H5984}, and the Ashdodites{H796}, heard{H8085}{(H8804)} that the walls{H2346} of Jerusalem{H3389} were made up{H724}{H5927}{(H8804)}, and that the breaches{H6555}{(H8803)} began{H2490}{(H8689)} to be stopped{H5640}{(H8736)}, then they were very{H3966} wroth{H2734}{(H8799)},
But whan Saneballat, & Tobias, and ye Arabias, & Ammonites, & A?dodites herde, yt the walles of Ierusalem were made vp, and that they had begonne to stoppe vp ye gappes, they were very wroth,
But when Sanballat, & Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodims heard that the walles of Ierusalem were repayred, (for the breaches began to be stopped) then they were very wroth,
But when Sanaballat, and Tobiah, and the Arabians, Ammonites, and Asdodites, heard that the walles of Hierusalem were made vp, & that the breaches began to be stopped, they were very wroth,
¶ But it came to pass, [that] when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the walls of Jerusalem were made up, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth,
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
And it cometh to pass, when Sanballat hath heard, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, that lengthening hath gone up to the walls of Jerusalem, that the breeches have begun to be stopped, then it is very displeasing to them,
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, `and' that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But it came to pass that, when Sanballat, and Tobiah, and the Arabians, and the Ammonites, and the Ashdodites, heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very wroth;
But when it came to the ears of Sanballat and Tobiah and the Arabians and the Ammonites and the Ashdodites, that the building of the walls of Jerusalem was going forward and the broken places were being made good, they were full of wrath;
But it happened that when Sanballat, Tobiah, the Arabians, the Ammonites, and the Ashdodites heard that the repairing of the walls of Jerusalem went forward, [and] that the breaches began to be stopped, then they were very angry;
(4:1) When Sanballat, Tobiah, the Arabs, the Ammonites, and the people of Ashdod heard that the restoration of the walls of Jerusalem had moved ahead and that the breaches had begun to be closed, they were very angry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende, og han begynte å håne jødene.
2 Han talte til sine brødre og til hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg? Vil de ofre? Vil de virkelig fullføre arbeidet på en dag? Kan de vekke liv i steinene som ligger i hauger med søppel?
3 Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
4 Hør, vår Gud; for vi er foraktet: la dem få tilbake sin skjensel over egne hoder, og la dem bli bytte i fangenskapets land.
5 Og ikke skjul deres misgjerninger, og la ikke syndene deres bli utvisket for ditt ansikt; for de har provosert deg til vrede foran dem som bygger.
6 Så bygde vi muren; og hele muren ble sammenføyd til halvparten, for folket hadde et hjerte for arbeidet.
8 Og de konspirerte alle sammen for å komme og kjempe mot Jerusalem, og hindre gjenoppbyggingen.
9 Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.
10 Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
11 Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.
12 Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.
13 Derfor satte jeg folk i de lavere delene bak muren, og på de høyere delene satte jeg folket etter familiene sine med sverd, spyd og buer.
1 Det skjedde at da Sanballat, Tobiah, Geshem fra Araberne og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke lenger var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp portene,
2 Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.
10 Da Sanballat horonitten og Tobiah, Ammonitten, hørte om dette, ble de dypt opprørte over at det hadde kommet en mann for å søke velstanden til Israels barn.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; jeg hadde heller ikke sagt det til jødene, eller prestene, eller adelsmennene, eller lederne, eller de andre som utførte arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
18 Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.
19 Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
20 Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.
15 Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.
16 Og det skjedde fra det tidspunktet at halve mine tjenere arbeidet på muren, mens den andre halvparten holdt både spyd, skjold, buer og brynjer; og høvdingene var bak hele Judas hus.
17 De som bygde på muren, og de som bar byrder, med de som lastet, arbeidet hver med en hånd, og med den andre hånden holdt de et våpen.
18 For arbeiderne, hver av dem hadde sitt sverd bundet ved sin side, og slik bygde de. Og han som blåste i trompeten var ved min side.
19 Og jeg sa til de edle menn, og til herrene, og til resten av folket: Arbeidet er stort og vidt oppspredt, og vi er adskilt på muren, én langt fra en annen.
12 Gi nå kongen beskjed om at jødene som drog opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem og bygger denne opprørske byen, setter opp murene dens og legger grunnvollene.
13 Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
1 Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,
14 Min Gud, tenk på Tobiah og Sanballat etter deres gjerninger, og på profetessen Noadiah og de andre profetene, som ville ha skremt meg.
15 Så muren ble fullført den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femti og to dager.
16 Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.
4 Da svekket motstanderne i landet motet til Juda-folket og hindret dem fra å bygge,
6 I brevet sto det: Det rapporteres blant nasjonene, og Gashmu sier at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å bli deres konge.
3 Samtidig kom Tatnai, guvernør over elven Liven, sammen med Shetharboznai og deres kamerater, og spurte dem: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre muren?
4 Da spurte vi dem: Hva heter mennene som bygger dette bygget?
3 De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,
23 Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum og Shimshai, skriveren, og deres kamerater, gikk de i hast opp til Jerusalem til jødene og tvang dem til å stoppe med makt.
1 Det skjedde da muren var bygget, og jeg hadde satt opp dørene; portvokterne, sangerne og levittene fikk sine oppgaver.
8 La kongen vite at vi reiste til Judea, til huset til den store Gud som er bygd med store steiner, og tømmer er lagt i veggene; dette arbeidet skrider raskt frem og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre disse murene?
8 Rehum, kansleren, og Shimshai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten:
18 Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.
7 Og jeg kom til Jerusalem, og så det onde som Eliashib hadde gjort for Tobiah, ved å gi ham et rom i Guds hus.
15 At det kan bli gjort søk i opptegnelsene fra dine forfedre: så skal du finne i bøkene at denne byen er en opprørsby, skadelig for konger og provinser, og at det har vært opprør der i gamle dager; derfor ble denne byen ødelagt.
16 Vi informerer kongen om at, hvis denne byen blir bygget igjen, og murene settes opp igjen, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.
4 Byen var stor, men folket var få, og husene var ikke bygget.
38 Og den andre skaren av dem som takket gikk overfor dem, og jeg etter dem, og halvparten av folket på muren, fra tårnet ved kaminene til den brede muren;
15 Og jeg er meget misfornøyd med de hedningene som hviler: for jeg var bare litt misfornøyd, og de bidro til å påføre ulykken.
1 Da stod Eliashib, overpresten, opp med sine brødre prestene, og de bygde fårporten; de vigde den, og satte opp dørene til den; helt til tårnet Meah vigde de den, til tårnet Hananeel.