Nehemja 4:8

Norsk King James

Og de konspirerte alle sammen for å komme og kjempe mot Jerusalem, og hindre gjenoppbyggingen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 83:3-9 : 3 De har lagt lurende planer mot ditt folk, og rådført seg om dine skjulte. 4 De har sagt: Kom, la oss skille dem fra å være et folk, så Israels navn ikke lenger skal bli husket. 5 For de har enet seg sammen; de er enige mot deg. 6 Edom, Ismaelittene, Moab og Hagarene, 7 Gabal, Ammon, Amalek; filistrene og innbyggerne i Tyre; 8 Assur er også med dem og har hjulpet Lots etterkommere. 9 Gjør med dem som du dømte Midian, som du gjorde mot Sisera og Jabin, ved Kison-elven. 10 De som falt ved Endor; de ble som avfall på jorden. 11 Gjør deres høvdinger som Oreb og Zeeb; ja, alle deres prinser som Zebah og Zalmunna.
  • Jes 8:9-9 : 9 Vær forenede, O folk, og dere skal bli knust; hør, alle dere fra fjerne land: vær sterke, men dere skal bli knust. 10 Ta råd sammen, men det vil ikke føre til noe; tal ordet, men det skal ikke stå: for Gud er med oss.
  • Jer 20:10 : 10 For jeg hørte mange som snakket stygt om meg, frykt på alle kanter. De sa: Rapportér, og vi vil rapportere. Alle mine kjente ventet på å se meg snuble, og sa: Kanskje han vil bli fristet, så vi får overtaket på ham, og vi skal ta hevn over ham.
  • Apg 23:12-13 : 12 Og da det ble dag, samlet enkelte jøder seg og bandt seg med en ed, og sa at de ikke ville spise eller drikke før de hadde drept Paulus. 13 Og de var mer enn førti som hadde gjort denne sammensvergelsen.
  • Sal 2:1-3 : 1 Hvorfor raser folkene, og folkene tenker på noe meningsløst? 2 Jordens konger reiser seg, og lederne rådslår mot Herren og hans Salvede, og sier, 3 La oss bryte deres bånd og kaste bort snorene deres fra oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 4:6-7
    2 vers
    85%

    6Så bygde vi muren; og hele muren ble sammenføyd til halvparten, for folket hadde et hjerte for arbeidet.

    7Men det skjedde at da Sanballat, Tobiah, araberne, ammonittene og asdodittene hørte at murene i Jerusalem var blitt gjenoppbygd, og at bruddene begynte å bli stengt, ble de meget rasende.

  • Neh 4:9-20
    12 vers
    80%

    9Likevel bad vi til vår Gud, og satte vakt mot dem dag og natt.

    10Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.

    11Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.

    12Og det skjedde at når jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger: Fra alle steder dere vender tilbake til oss, vil de angripe dere.

    13Derfor satte jeg folk i de lavere delene bak muren, og på de høyere delene satte jeg folket etter familiene sine med sverd, spyd og buer.

    14Og jeg så, og reiste meg opp og sa til de høye menn, og til herrene, og til resten av folket: Vær ikke redde for dem! Husk Herren, som er stor og mektig, og kjemp for deres brødre, deres sønner, deres døtre, deres koner og deres hjem.

    15Og det skjedde at da fiendene våre hørte at det var blitt kjent for oss, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, da vendte vi alle tilbake til muren, hver enkelt til sitt arbeid.

    16Og det skjedde fra det tidspunktet at halve mine tjenere arbeidet på muren, mens den andre halvparten holdt både spyd, skjold, buer og brynjer; og høvdingene var bak hele Judas hus.

    17De som bygde på muren, og de som bar byrder, med de som lastet, arbeidet hver med en hånd, og med den andre hånden holdt de et våpen.

    18For arbeiderne, hver av dem hadde sitt sverd bundet ved sin side, og slik bygde de. Og han som blåste i trompeten var ved min side.

    19Og jeg sa til de edle menn, og til herrene, og til resten av folket: Arbeidet er stort og vidt oppspredt, og vi er adskilt på muren, én langt fra en annen.

    20I hvilket sted dere derfor hører lyden av trompeten, kom dertil til oss: vår Gud skal kjempe for oss.

  • Neh 4:1-4
    4 vers
    78%

    1Men det skjedde at da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han rasende, og han begynte å håne jødene.

    2Han talte til sine brødre og til hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg? Vil de ofre? Vil de virkelig fullføre arbeidet på en dag? Kan de vekke liv i steinene som ligger i hauger med søppel?

    3Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.

    4Hør, vår Gud; for vi er foraktet: la dem få tilbake sin skjensel over egne hoder, og la dem bli bytte i fangenskapets land.

  • Neh 6:1-2
    2 vers
    77%

    1Det skjedde at da Sanballat, Tobiah, Geshem fra Araberne og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke lenger var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp portene,

    2Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.

  • 77%

    4Da svekket motstanderne i landet motet til Juda-folket og hindret dem fra å bygge,

    5Og de hyret rådgivere for å hindre dem, så lenge Kyros, kongen av Persia, regjerte.

  • 10Da Sanballat horonitten og Tobiah, Ammonitten, hørte om dette, ble de dypt opprørte over at det hadde kommet en mann for å søke velstanden til Israels barn.

  • 75%

    12Gi nå kongen beskjed om at jødene som drog opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem og bygger denne opprørske byen, setter opp murene dens og legger grunnvollene.

    13Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.

  • 1Nå, da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at jødene som kom tilbake fra eksilet, bygde tempelet for HERREN, Gud av Israel,

  • 18Da ropte de med høy stemme på jødenes språk til folket i Jerusalem som var på muren, for å skremme dem og få dem til å føle seg usikre; slik at de kunne ta byen.

  • 73%

    17Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.

    18Så fortalte jeg dem om Guds gode hånd som var over meg, og om kongens ord som han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for dette gode arbeidet.

    19Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?

    20Da svarte jeg dem og sa: Himmelenes Gud, han vil la oss lykkes; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett, og ingen minne i Jerusalem.

  • 23Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum og Shimshai, skriveren, og deres kamerater, gikk de i hast opp til Jerusalem til jødene og tvang dem til å stoppe med makt.

  • 2Da samlet de seg i enighet for å kjempe mot Joshua og Israel.

  • 16Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.

  • 8Rehum, kansleren, og Shimshai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten:

  • 14Min Gud, tenk på Tobiah og Sanballat etter deres gjerninger, og på profetessen Noadiah og de andre profetene, som ville ha skremt meg.

  • 6I brevet sto det: Det rapporteres blant nasjonene, og Gashmu sier at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å bli deres konge.

  • 5For de har enet seg sammen; de er enige mot deg.

  • 70%

    9For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.

    10Senere kom jeg til huset til Shemaiah, sønn av Delaiah, sønn av Mehetabeel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene; for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å ta livet ditt.

  • 22Likt på samme tid sa jeg til folket: La hver av dem med sin tjener overnatte i Jerusalem, så de kan være vakter for oss om natten og arbeide om dagen.

  • 1Og da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én kropp i Jerusalem.

  • 12Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at fienden ville kunne gå inn i Jerusalems porter.

  • 15At det kan bli gjort søk i opptegnelsene fra dine forfedre: så skal du finne i bøkene at denne byen er en opprørsby, skadelig for konger og provinser, og at det har vært opprør der i gamle dager; derfor ble denne byen ødelagt.

  • 11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg, som sier: La henne bli uren, og la våre blikk se mot Sion.

  • 7Og jeg kom til Jerusalem, og så det onde som Eliashib hadde gjort for Tobiah, ved å gi ham et rom i Guds hus.

  • 3De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.

  • 3Samtidig kom Tatnai, guvernør over elven Liven, sammen med Shetharboznai og deres kamerater, og spurte dem: Hvem har befalt dere å bygge dette huset og oppføre muren?

  • 9Og Herren sa til meg: En konspirasjon er funnet blant mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem.

  • 3Og jeg sa til dem: Ikke åpne Jerusalems porter før solen er varm; mens de står vakt, skal de stenge og låse dørene; og utnevn vakter blant innbyggerne i Jerusalem, hver ved sin post og hver over sitt hus.