Apostlenes gjerninger 11:9
Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
Men røsten svarte fra himmelen for andre gang: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
For annen gang svarte en røst fra himmelen: Det som Gud har gjort rent, må ikke du kalle vanhellig.
En røst svarte meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig.
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
Men stemmen svarte meg fra himmelen for annen gang: "Det som Gud har renset, skal du ikke regne som vanlig."
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Det Gud har renset, skal ikke du kalle vanlig.
Men stemmen svarte fra himmelen en gang til: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Men røsten svarte meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, kaller ikke du urent.
Men en røst fra himmelen svarte meg for andre gang: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
Men stemmen talte til meg igjen fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Så svarte stemmen meg igjen fra himmelen: «Det som Gud har gjort rent, skal du ikke kalle vanseelig.»
Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
Men en røst fra himmelen svarte meg igjen: ‘Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.’
Da svarte røsten fra himmelen for andre gang: Det Gud har renset, skal du ikke kalle urent.
The voice spoke from heaven a second time: ‘What God has made clean, you must not call unclean.’
Men Røsten svarede mig anden Gang af Himmelen: Hvad Gud haver renset, holde du ikke for Ureent.
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, that call not thou common.
Men stemmen svarte meg igjen fra himmelen: Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
But the voice answered me again from heaven, What God has cleansed, do not call common.
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, that call not thou common.
Men en stemme fra himmelen svarte meg igjen: 'Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.'
Da svarte en røst meg for andre gang fra himmelen: Det som Gud har renset, skal du ikke kalle vanhellig.
Men en stemme fra himmelen svarte for andre gang: Det Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
Men stemmen sa igjen fra himmelen: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
But the voyce answered me agayne from heven cout not thou those thinges come which god hath clensed.
Neuertheles the voyce answered me agayne from heauen: What God hath clensed, that call not thou vncleane.
But the voyce answered me the seconde time from heauen, The things that God hath purified, pollute thou not.
But the voyce aunswered me agayne from heaue: Make them not comon which God hath cleansed.
But the voice answered me again from heaven, What God hath cleansed, [that] call not thou common.
But a voice answered me the second time out of heaven, 'What God has cleansed, don't you call unclean.'
and a voice did answer me a second time out of the heaven, What God did cleanse, thou -- declare not thou common.
But a voice answered the second time out of heaven, What God hath cleansed, make not thou common.
But a voice answered the second time out of heaven, What God hath cleansed, make not thou common.
But the voice, coming a second time from heaven, said, What God has made clean, do not you make common.
But a voice answered me the second time out of heaven, 'What God has cleansed, don't you call unclean.'
But the voice replied a second time from heaven,‘What God has made clean, you must not consider ritually unclean!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han så himmelen åpen og noe som en stor duk komme ned, bundet i fire hjørner, og den kom ned på jorden.
12I den var alle slags firbeinte dyr, krypdyr og fugler på jorden.
13En stemme sa til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis!'
14Men Peter sa: 'Nei, Herre! Jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.'
15Og stemmen talte til ham igjen, for andre gang: 'Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
16Dette hendte tre ganger, og så ble duken løftet opp til himmelen igjen.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
3og sa: 'Du gikk inn til menn som hadde uomskårne, og spiste med dem.'
4Men Peter forklarte dem saken punkt for punkt, og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba, og jeg falt i en ekstase og fikk et syn. Jeg så noe komme ned, lik en stor duk, senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.
6Jeg stirret på den og la merke til jordens firbente dyr, ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
7Jeg hørte også en røst som sa til meg: 'Reis deg, Peter, slakt og spis.'
8Men jeg sa: 'På ingen måte, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
10Dette skjedde tre ganger, og alt ble dratt opp igjen til himmelen.
11I samme øyeblikk stod det tre menn ved huset hvor jeg bodde, sendt til meg fra Cæsarea.
27Peter snakket med ham og gikk inn i huset. Der fant han mange mennesker samlet.
28Han sa til dem: 'Dere vet hvor forbudt det er for en jøde å omgås eller besøke en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.'
29Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble bedt om det. Så nå spør jeg dere: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?'
30Kornelius sa: 'For fire dager siden, mens jeg fastet inntil denne timen, ba jeg i mitt hus ved den niende time, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg.
31Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
18Han sa til dem: «Er også dere uten forstand? Forstår dere ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra kan gjøre ham urent,
19for det går ikke inn i hjertet hans, men i magen og går ut i avtrede?» (Erklærte dermed all mat for ren.)
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn leter etter deg.'
14Jeg vet og er overbevist i Herren Jesus at ingenting er urent i seg selv; men for den som betrakter noe som urent, for ham er det urent.
3Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
4Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
11Det er ikke det som går inn i munnen, som gjør mennesket urent. Men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til helliggjørelse.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han renset deres hjerter ved troen.
17Derfor, 'gå ut fra dem, og skill dere fra dem,' sier Herren, 'og rør ikke noe urent; så vil jeg ta imot dere.'
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send noen til Joppe og hent Simon som kalles Peter.