Hebreerbrevet 11:8
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle få til arv; han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å gå ut til et sted han senere skulle få til arv, adlød han og dro ut, uten å vite hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro ble Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle etterpå motta som arv, adlød; og han dro ut, ikke vitende hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
By faith Abraham, when he was called, obeyed and went out to a place he was to receive as an inheritance, and he went out, not knowing where he was going.
Formedelst Tro var Abraham lydig, der han blev kaldet, i at udgaae til det Sted, som han skulde tage til Arv; og han gik ud, dog han ikke vidste, hvor han kom.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle.
By faith Abraham, when he was called to go out to a place which he would afterward receive as an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing where he was going.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
By fayth Abraha whe he was called obeyed to goo out into a place which he shuld afterwarde receave to inheritaunce and he wet out not knowynge whether he shuld goo.
By faith Abraham (wha he was called) obeyed, to go out in to the place, which he shulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he wente out, not knowynge whither he shulde go.
By faith Abraham, when he was called, obeyed God, to goe out into a place, which hee should afterward receiue for inheritance, and he went out, not knowing whither he went.
By fayth Abraham when he was called, obeyed, to go out into a place whiche he shoulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he went out, not knowyng whyther he shoulde go.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham, being called, did obey, to go forth to the place that he was about to receive for an inheritance, and he went forth, not knowing whither he doth go;
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham did as God said when he was ordered to go out into a place which was to be given to him as a heritage, and went out without knowledge of where he was going.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham obeyed when he was called to go out to a place he would later receive as an inheritance, and he went out without understanding where he was going.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Ved tro bodde han som en innflytter i det lovede landet, som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, medarvinger til samme løfte;
10for han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å bli mor til en etterkommer selv om hun var forbi sin beste alder, siden hun anså ham trofast som hadde gitt løftet.
17Ved tro, da Abraham ble prøvd, ofret han Isak; og han som hadde fått løftene ofret sin enbårne sønn,
18han som det var sagt til: Gjennom Isak skal din slekt nevnes.
19For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående fremtidige ting.
1Tro er en tillit til det man håper på, et bevis på ting en ikke ser.
2For ved den fikk de eldste en god attest.
3Ved tro forstår vi at verdene ble skapt ved Guds ord, så det synlige ble til av det usynlige.
4Ved tro brakte Abel et bedre offer til Gud enn Kain, og ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, Gud selv vitnet om hans gaver. Og ved den taler han enda, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok tatt bort for at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud tok ham bort. For før han ble tatt bort, hadde han vitnesbyrd om at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage Gud; for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han belønner dem som søker ham.
7Ved tro bygde Noah, advarselen tro til ting som ennå ikke var sett, i frykt en ark til frelse for sin husstand; og ved den fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er etter troen.
27Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
13Alle disse døde i tro, uten å ha fått det som var lovet, men de så og hilste det langt borte og bekjente at de var fremmede og utvandrere på jorden.
6Akkurat som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Dere må forstå at de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Skriften, som så på forhånd at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro, forkynte på forhånd evangeliet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag bli velsignet.'
9Så de som er av tro, blir velsignet med den troende Abraham.
3og sa til ham: Gå ut av ditt land og bort fra din slekt, og kom til det landet som jeg skal vise deg.'
4Da dro han ut fra Kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Etter farens død førte Gud ham til dette landet hvor dere nå bor.
5Han ga ham ingen arv der, ikke engang et sted å sette sin fot. Men han lovet at han og hans etterkommere skulle få landet til eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
9Er denne velsignelse da bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at Abraham ble troen regnet til rettferdighet.
10Hvordan ble det da tilregnet? Mens han var omskåret eller uomskåret? Ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret.
11Og han mottok tegnet av omskjærelse som et segl på den rettferdighet av troen han hadde mens han var uomskåret, for at han skulle være far til alle de som tror, selv om de er uomskårne, for at rettferdigheten også skal bli regnet til dem.
12Og far for de omskårne, for de som ikke bare er omskårne, men som også følger i sporene etter den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, slik at løftet kan være sikkert for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den som er av Abrahams tro, som er far til oss alle.
17(Som det er skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folk.) Foran Gud som han trodde på, som levendegjør de døde og kaller på det som ikke er som om det var.
18Han trodde mot håpet, på håpet, for at han skulle bli far til mange folk, etter det som var sagt: Så skal din ætt bli.
19Og uten å svekke seg i troen, så han ikke på sitt eget legeme, som allerede var uten kraft – han var omkring hundre år gammel – eller på Saras morslivs død.
20Han vaklet ikke i vantro mot Guds løfte, men ble styrket i troen, og han gav Gud ære.
39Og alle disse, fordi de fikk en god attest ved troen, mottok ikke løftet;
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
12slik at dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13For da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved Seg Selv, siden Han ikke kunne sverge ved noen større,
6Men den som ikke tilhører deres slektsregister, tok en tidel fra Abraham, og velsignet ham som hadde løftene.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort av gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
15Og slik fikk han løftet etter å ha ventet tålmodig.