Johannes 13:14
Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Når altså jeg, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
«Når jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.»
«Når altså jeg, herren og mesteren, har vasket føttene deres, da skylder også dere å vaske hverandres føtter.»
Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.
'Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, er også dere forpliktet til å vaske hverandres føtter.'
Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, bør dere også vaske hverandres føtter.
«Hvis da jeg, som er Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.»
Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, burde også dere vaske hverandres føtter.
Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.
«Om jeg, deres Herre og Mester, har vasket føttene deres, bør også dere vaske hverandres føtter.»
Når da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Når da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter.
Hvis nå jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, da burde også dere vaske hverandres føtter.
If I, then, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
Dersom da jeg, som er Herren og Mesteren, haver toet eders Fødder, saa ere og I skyldige at toe hverandres Fødder.
If I then, your Lord and Master, have washed your feet; ye also ought to wash one another's feet.
Hvis jeg da, som er Herre og Mester, har vasket deres føtter, burde også dere vaske hverandres føtter.
If I then, your Lord and Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
If I then, your Lord and Master, have washed your feet; ye also ought to wash one another's feet.
Hvis da jeg, Herren og Mesteren, har vasket føttene deres, burde også dere vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, Herren og læreren, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, deres herre og lærer, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.
Hvis da jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, burde også dere vaske hverandres føtter.
If I then youre Lorde and master have wesshed youre fete ye also ought to wesshe one anothers fete.
Yf I then youre LORDE and master haue wasshen youre fete, ye ought also to wash one anothers fete.
If I then your Lorde, and Master, haue washed your feete, ye also ought to wash one an others feete.
If I then your Lorde and Maister, haue wasshed your feete, ye also ought to wasshe one anothers feete.
‹If I then,› [your] ‹Lord and Master, have washed your feet; ye also ought to wash one another's feet.›
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
if then I did wash your feet -- the Lord and the Teacher -- ye also ought to wash one another's feet.
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, ye also ought to wash one another's feet.
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, ye also ought to wash one another's feet.
If then I, the Lord and the Master, have made your feet clean, it is right for you to make one another's feet clean.
If I then, the Lord and the Teacher, have washed your feet, you also ought to wash one another's feet.
If I then, your Lord and Teacher, have washed your feet, you too ought to wash one another’s feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For jeg har gitt dere et forbilde, så dere også skal gjøre slik som jeg har gjort mot dere.
16Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke er en utsending større enn den som har sendt ham.
17Hvis dere vet dette, er dere salige dersom dere gjør det.
18Jeg snakker ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men skriften skal bli oppfylt: 'Han som spiser brødet med meg, har løftet sin hæl mot meg.'
3visste Jesus at Faderen hadde gitt alle ting i hans hender, og at han var kommet fra Gud og gikk til Gud.
4Han reiste seg fra måltidet, la av seg kjortlene, tok et håndkle og bandt det om seg.
5Så helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med håndkleet som han hadde rundt seg.
6Han kom da til Simon Peter. Peter sa til ham: 'Herre, vasker du mine føtter?'
7Jesus svarte ham: 'Det jeg gjør nå, forstår du ikke, men du skal forstå det senere.'
8Peter sa til ham: 'Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!' Jesus svarte: 'Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.'
9Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene, men også hendene og hodet!'
10Jesus sa til ham: 'Den som er badet, trenger bare å vaske føttene; han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.'
11Han visste nemlig hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
12Etter at han hadde vasket føttene deres, tok han på seg kjortlene og satte seg igjen. Han sa til dem: 'Forstår dere hva jeg har gjort for dere?'
13Dere kaller meg Mester og Herre, og det med rette, for det er jeg.
34Et nytt bud gir jeg dere: At dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.
35Ved dette skal alle kjenne at dere er mine disipler: Om dere har kjærlighet til hverandre.
10Heller ikke skal dere la dere kalle lærere, for én er deres lærer, Kristus.
11Men den største blant dere skal være deres tjener.
26Men slik skal det ikke være blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen som den som tjener.
27For hvem er større, han som sitter til bords eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
12Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre, slik jeg har elsket dere.
13Ingen har større kjærlighet enn denne, at han gir sitt liv for sine venner.
14Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere.
15Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Men jeg har kalt dere venner, fordi alt jeg har hørt fra min Far, har jeg gjort kjent for dere.
42Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være høytstående blant folkeslagene hersker over dem, og deres ledere utøver makt over dem.
43Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener.
44Og den som vil være den første blant dere, skal være alles tjener.
45For Menneskesønnen er ikke kommet for å bli tjent, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
17Dette befaler jeg dere, at dere skal elske hverandre.
26Slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener,
27og den som vil være først blant dere, skal være deres slave.
28Likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.'
35Han satte seg ned, kalte de tolv og sa til dem: Hvis noen vil være først, skal han være den siste av alle og alles tjener.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, men du gav meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet mine føtter med tårer og tørket dem med sitt hår.
1Før påskefesten visste Jesus at hans time var kommet til å forlate denne verden og gå til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til enden.
24En disippel står ikke over sin mester, ei heller en tjener over sin herre.
26Den som tjener meg, må følge meg. Og der jeg er, skal også min tjener være. Hvis noen tjener meg, skal Faderen ære ham.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
15Hvis dere elsker meg, så hold mine bud.
20Husk det ordet jeg sa dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt mitt ord, vil de også holde deres ord.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han dypt urolig i ånden og vitnet: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.'
1Herrene, gi deres tjenere det som er rettferdig og likt for alle, vel vitende at også dere har en Herre i himmelen.
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, gjør jeg som Faderen har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.
14For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, vil også deres himmelske Far tilgi dere;
9Slik som Faderen har elsket meg, har også jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.
3Dere er allerede rene ved det ord jeg har talt til dere.
14Og si til husets herre hvor han går inn: «Mesteren sier: Hvor er spiserommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?»
10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så når han som inviterte deg kommer, kan han si: 'Venn, flytt deg opp høyere.' Da vil du få ære for de som sitter til bords sammen med deg.