Markus 14:11
De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne bekvemt forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne forråde ham på en gunstig måte.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å forråde ham.
When they heard this, they were glad and promised to give him money. So he began looking for an opportunity to betray him.
Men der de hørte det, bleve de glade, og de lovede at give ham Penge; og han søgte, hvorledes han kunde beleiligen forraade ham.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en anledning til å forråde ham.
And when they heard it, they were glad and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte etter en passende anledning til å overlevere ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og han lette etter en beleilig anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en passende mulighet til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en anledning til å forråde ham.
When they herde that they were gladde and promised yt they wolde geve him money. And he sought howe he myght conveniently betraye him.
Whan they herde yt, they were glad, & promysed that they wolde geue him money. And he sought, how he might coueniently betraye him.
And when they heard it, they were glad, and promised that they woulde giue him monie: therefore he sought howe he might conueniently betraie him.
When they hearde that, they were glad, and promised that they woulde geue hym money. And he sought howe he myght conueniently betray hym.
And when they heard [it], they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
and having heard, they were glad, and promised to give him money, and he was seeking how, conveniently, he might deliver him up.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him `unto them'.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him [unto them] .
And hearing what he said, they were glad, and gave him their word to make him a payment of money. And he took thought how he might best give him up to them.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
When they heard this, they were delighted and promised to give him money. So Judas began looking for an opportunity to betray him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og han gikk av sted og talte med overprestene og tempelvokterne om hvordan han kunne forråde ham til dem.
5De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
6Han samtykket og søkte en anledning til å forråde ham til dem uten at folket var til stede.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til øversteprestene for å forråde ham til dem.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
15og sa: «Hva vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?» De ga ham tretti sølvpenger.
16Fra da av søkte Judas en anledning til å overgi ham.
42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
43Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt av overprestene, de skriftlærde og de eldste.
44Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort under bevoktning.»
45Da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi, Rabbi!» og kysset ham.
46Da gikk de frem og la hånd på ham og arresterte ham.
1Det var påskehøytid, og de usyrede brøds dager var om to dager. Overprestene og de skriftlærde søkte hvordan de med list kunne gripe ham og drepe ham.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var dømt, angret han og returnerte de tretti sølvpengene til øversteprestene og de eldste.
4Han sa: 'Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod.' De svarte: 'Hva angår det oss? Det er din sak.'
4En av disiplene hans, Judas Iskariot, Simons sønn, som skulle forråde ham, sa da,
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
12På den første dag av de usyrede brøds høytid, da man slaktet påskelammet, sa disiplene hans til ham: «Hvor vil du at vi skal gå og forberede påskemåltidet for deg å spise?»
12Yppersteprestene samlet seg med de eldste, og etter å ha rådført seg, ga de soldatene mye penger.
47¶ Mens han ennå talte, se, en folkemengde nærmet seg, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
2Under måltidet, etter at djevelen allerede hadde satt i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, å forråde ham,
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han dypt urolig i ånden og vitnet: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.'
21¶ Men se, han som forråder meg er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går bort, etter det som er bestemt, men ve den mannen som forråder ham!
23De begynte å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
2Og overprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å drepe ham på, for de fryktet folket.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk bevæpnet med sverd og stokker, sendt av øversteprestene og folkets eldste.
48Forræderen hadde avtalt et tegn med dem og sagt: «Han som jeg kysser, det er ham. Grip ham.»
49Han gikk straks bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Rabbi!» og kysset ham.
16Disiplene gikk av sted og kom til byen, og fant det slik som han hadde sagt dem. Og de forberedte påskemåltidet.
17Da kvelden kom, kom han med de tolv.
18Mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig sier jeg dere, en av dere vil forråde meg, en som spiser med meg.»
19De begynte å bli bedrøvet og sa til ham en etter en: «Det er da vel ikke meg?» Og en annen sa: «Det er da vel ikke meg?»
20Han svarte og sa til dem: «Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.»
21Menneskesønnen går bort som det er skrevet om ham, men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.
29Noen tenkte at fordi Judas hadde pengekassen, sa Jesus til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden', eller: 'Gi noe til de fattige.'
26Jesus svarte: 'Det er han som jeg gir brødet jeg dypper.' Så dyppet han brødet og ga det til Judas Iskariot, Simons sønn.
15Så de tok pengene og gjorde som de ble lært. Dette ryktet er spredt blant jødene til denne dag.
19og Judas Iskariot, som også forrådte ham.
4og de rådslo om å gripe Jesus med list og drepe ham.
23Han svarte: «Den som dypper hånden sin i bollen sammen med meg, han vil overgi meg.
25Judas, han som skulle forråde ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
21Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere kommer til å overgi meg.»
22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: 'Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,'
10og ga dem til pottemakerens åker, slik Herren hadde pålagt meg.'
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
6Øversteprestene tok sølvpengene og sa: 'Det er ikke lovlig å legge dem i tempelkassen, fordi det er blodpenger.'
71Han talte om Judas, Simon Iskariots sønn, for han skulle forråde ham, enda han var en av de tolv.