Markus 16:11
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Men da de fikk høre at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Da de hørte at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Og de, da de hørte at han var i live og hadde sett henne, trodde ikke.
Og da de hørte at han lever, og at hun hadde sett ham, trodde de ikke på henne.
Og da de hørte at han var i live, og at hun hadde sett ham, trodde de dem ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de ikke.
Men da de hørte at han levde og hadde vist seg for henne, trodde de ikke.
Men da de hørte at han var levende og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de henne ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de henne ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
But when they heard that he was alive and had been seen by her, they did not believe it.
Og de Samme, der de hørte, at han levede og var seet af hende, troede det ikke.
And they, when they had heard that he was alive, and had been seen of her, believed not.
Men da de hørte at han levde, og hadde blitt sett av henne, trodde de det ikke.
And they, when they heard that he was alive and had been seen by her, did not believe.
And they, when they had heard that he was alive, and had been seen of her, believed not.
Da de hørte at han var i live og at hun hadde sett ham, trodde de ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
And they, when they heard that he was alive, and had been seen of her, disbelieved.
And when they herde that he was alyve and he had appered to hyr they beleved it not.
And whan they herde that he lyued, and had appeared vnto her, they beleued it not.
And when they heard that he was aliue, and had appeared to her, they beleeued it not.
And they, when they hearde that he was alyue, and had ben seene of her, beleued it not.
And they, when they had heard that he was alive, and had been seen of her, believed not.
When they heard that he was alive, and had been seen by her, they disbelieved.
and they, having heard that he is alive, and was seen by her, did not believe.
And they, when they heard that he was alive, and had been seen of her, disbelieved.
And they, when they heard that he was alive, and had been seen of her, disbelieved.
And they, when it came to their ears that he was living, and had been seen by her, had no belief in it.
When they heard that he was alive, and had been seen by her, they disbelieved.
And when they heard that he was alive and had been seen by her, they did not believe.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
13De gikk og fortalte det til de andre, men de trodde dem heller ikke.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstanden.
11Men ordene deres syntes for dem som bare sludder, og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene, og han gikk bort undrende over det som hadde skjedd.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, som sørget og gråt.
22Dessuten har noen kvinner blant oss forvirret oss. De var tidlig ved graven
23og fant ikke hans kropp. De kom og sa at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk da hjem igjen.
13De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
22Da han var blitt reist opp fra de døde, husket hans disipler at han hadde sagt dette, og de trodde på Skriften og på det ordet Jesus hadde sagt.
4Men da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort allerede, for den var meget stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel, og de ble forskrekket.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til hans disipler, og Peter, at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa dere.
8De gikk raskt ut og løp bort fra graven, for de skalv av redsel og var ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
17Og da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
37Selv om han hadde gjort så mange tegn for deres øyne, trodde de ikke på ham,
24Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: «Vi har sett Herren.» Men han sa til dem: «Hvis jeg ikke får se naglemerkene i hans hender og får legge min finger i naglemerkene og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro.»
45Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett hva Jesus gjorde, trodde på ham.
9Da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og til alle de andre.
18Maria Magdalena gikk og kunngjorde for disiplene: «Jeg har sett Herren», og at han hadde sagt dette til henne.
16Men øynene deres ble holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham igjen.
29Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, Tomas, tror du. Salige er de som ikke har sett og likevel tror.»
36Men som jeg har sagt dere, ser dere meg, og likevel tror dere ikke.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
5I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men har stått opp. Husker dere ikke hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
3Han viste seg også levende for dem etter sin lidelse ved mange bevis, og i løpet av førti dager viste han seg for dem og talte om Guds rike.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
33De reiste seg med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet.
34De sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.
6«Han er ikke her, for han er stått opp, som han sa. Kom og se stedet hvor han lå.»
7«Gå raskt og si til hans disipler at han er stått opp fra de døde og se, han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.»
26«Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
31og han ble sett i mange dager av dem som hadde fulgt ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
27Deretter sier han til Tomas: «Rekk hit din finger og se mine hender. Rekk hit din hånd og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende.»
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
5For heller ikke hans brødre trodde på ham.