Lukas 24:36

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:14 : 14 Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstanden.
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av angst, og mist ikke motet.
  • Joh 20:26 : 26 Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
  • 1 Kor 15:5 : 5 og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.
  • 2 Tess 3:16 : 16 Må fredens Herre selv gi dere fred til enhver tid og på alle måter. Herren være med dere alle.
  • Åp 1:4 : 4 Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er, og som var, og som kommer, og fra de sju Ånder som er foran hans trone,
  • Joh 16:33 : 33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel, men vær frimodige; jeg har overvunnet verden.
  • Joh 20:19-23 : 19 Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, da dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» 20 Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» 22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd. 23 Hvis dere tilgir noen deres synder, så er de tilgitt dem. Hvis dere nekter noen tilgivelse, så er den nektet.»
  • Luk 10:5 : 5 Når dere kommer inn i et hus, si først: 'Fred være med dette huset.'
  • Matt 10:13 : 13 Hvis huset er verdig, skal freden deres komme over det; men hvis det ikke er verdig, skal freden deres vende tilbake til dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.

    38Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?

    39Se på mine hender og mine føtter, det er virkelig meg! Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.

    40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.

    41Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?

  • 83%

    26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»

    27Deretter sier han til Tomas: «Rekk hit din finger og se mine hender. Rekk hit din hånd og legg den i min side. Vær ikke vantro, men troende.»

  • 82%

    19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, da dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»

    20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.

    21Jesus sa igjen til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»

  • 81%

    28De nærmet seg nå landsbyen som de gikk til, og han lot som om han ville gå videre.

    29Men de bad inntrengende: Bli hos oss, for det er kveld, og dagen er snart over. Så gikk han inn for å bli hos dem.

    30Da han lå til bords med dem, tok han brødet, takket, brøt det og gav dem.

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.

    32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

    33De reiste seg med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet.

    34De sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.

    35Da fortalte de også hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

  • 78%

    48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. I den fjerde nattevakten kom han til dem gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,

    50for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»

    51Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.

  • 78%

    14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.

    15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem.

    16Men øynene deres ble holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham igjen.

    17Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?

  • 75%

    25I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.

    27Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'

  • 75%

    4Mens de undret seg over dette, se, to menn sto foran dem i klær som skinte som lyn.

    5I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, men har stått opp. Husker dere ikke hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 74%

    9Og se, Jesus møtte dem og sa: «Vær hilset.» De gikk fram, tok tak i føttene hans og tilba ham.

    10Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.»

  • 20Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."

  • 12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

  • 27Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av angst, og mist ikke motet.

  • 73%

    39Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.

    40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

  • 7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'

  • 43Han tok det og spiste det foran dem.

  • 13Jesus kom og tok brødet, ga dem det, og likeså fisken.

  • 25Dette har jeg sagt til dere mens jeg ennå er hos dere.

  • 72%

    50Så førte han dem ut mot Betania, og løftet hendene og velsignet dem.

    51Mens han velsignet dem, ble han tatt fra dem opp til himmelen.

  • 45Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene,

  • 6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.

  • 24Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.

  • 19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.

  • 26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.