Lukas 24:35
Da fortalte de også hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Da fortalte de også hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Da fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Selv fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som hadde hendt på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem i bruddet av brødet.
Og de fortalte hva som var skjedd på veien, og hvordan han var kjent av dem i brødsbrytelsen.
Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brakk brødet.
Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som var hendt på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem ved brødsbrytelsen.
Da fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem ved brødsbrytelsen.
De fortalte om hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham ved brødbrytelsen.
De fortalte alt som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham da han brøt brødet.
Så fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen i brødsbrytelsen.
Så fortalte de hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen i brødsbrytelsen.
Så fortalte de hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Then the two told what had happened on the way, and how Jesus was recognized by them when he broke the bread.
Og de fortalte de Ting, som vare (skete) paa Veien, og hvorledes han blev kjendt af dem, idet han brød Brødet.
And they told what things were done in the way, and how he was known of them in breaking of bread.
Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem ved å bryte brødet.
And they told what things happened on the road, and how he was known to them in the breaking of bread.
And they told what things were done in the way, and how he was known of them in breaking of bread.
De fortalte da om hva som skjedde på veien, og hvordan han ble gjenkjent av dem da han brøt brødet.
Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han var blitt gjenkjent av dem når han brøt brødet.
Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.
Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan de kjente ham igjen da han brøt brødet.
And they tolde what thinges was done in the waye and how they knewe him in breakynge of breed.
And they tolde the what had happened by ye waye, and how they knewe him in breakynge of the bred.
Then they tolde what things were done in the way, and howe he was knowen of them in breaking of bread.
And they tolde what thynges were done in the way, and howe they knewe him in breakyng of bread.
And they told what things [were done] in the way, and how he was known of them in breaking of bread.
They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
and they were telling the things in the way, and how he was made known to them in the breaking of the bread,
And they rehearsed the things `that happened' in the way, and how he was known of them in the breaking of the bread.
And they rehearsed the things [that happened] in the way, and how he was known of them in the breaking of the bread.
And they gave an account of the things which had taken place on the way, and how, when he gave them bread, they had knowledge of him.
They related the things that happened along the way, and how he was recognized by them in the breaking of the bread.
Then they told what had happened on the road, and how they recognized him when he broke the bread.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Og han begynte fra Moses og alle profetene og forklarte for dem alt som var skrevet om ham i alle Skriftene.
28De nærmet seg nå landsbyen som de gikk til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de bad inntrengende: Bli hos oss, for det er kveld, og dagen er snart over. Så gikk han inn for å bli hos dem.
30Da han lå til bords med dem, tok han brødet, takket, brøt det og gav dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33De reiste seg med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet.
34De sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.
13Se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som het Emmaus, som lå rundt elleve kilometer fra Jerusalem.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem.
16Men øynene deres ble holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham igjen.
17Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
18Den ene som het Kleopas svarte: Er du alene som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har skjedd der i disse dagene?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
38Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
39Se på mine hender og mine føtter, det er virkelig meg! Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
42De ga ham et stykke stekt fisk, og noe av en honningkake.
43Han tok det og spiste det foran dem.
44Så sa han til dem: Dette er hva jeg sa til dere mens jeg ennå var med dere: Alt må oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov, Profetene og Salmene.
45Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene,
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det, ga det til dem og sa: «Ta det, dette er mitt legeme.»
8Og de husket hans ord.
9Da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og til alle de andre.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
26Mens de spiste, tok Jesus brød, velsignet det og brøt det, og ga det til disiplene sine og sa: «Ta og spis; dette er mitt legeme.»
12Jesus sa til dem: 'Kom og få dere mat!' Ingen av disiplene torde å spørre ham: 'Hvem er du?' For de visste at det var Herren.
13Jesus kom og tok brødet, ga dem det, og likeså fisken.
23og fant ikke hans kropp. De kom og sa at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstanden.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
19¶ Og han tok et brød, takket og brøt det, gav det til dem og sa: Dette er mitt legeme som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.
11Etter at han hadde steget opp igjen, brøt brødet, og spiste. Han talte lenge med dem, helt til morgengry, og så drog han av sted.
24og da han hadde gitt takk, brøt det og sa: Ta, spis; dette er min kropp som brytes for dere; gjør dette til minne om meg.
35Etter at han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise.
6Han er ikke her, men har stått opp. Husker dere ikke hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
50Så førte han dem ut mot Betania, og løftet hendene og velsignet dem.
51Mens han velsignet dem, ble han tatt fra dem opp til himmelen.
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
3Han viste seg også levende for dem etter sin lidelse ved mange bevis, og i løpet av førti dager viste han seg for dem og talte om Guds rike.
7«Gå raskt og si til hans disipler at han er stått opp fra de døde og se, han går foran dere til Galilea. Der skal dere se ham. Se, jeg har sagt det til dere.»
4Mens de undret seg over dette, se, to menn sto foran dem i klær som skinte som lyn.
13De gikk av sted og fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
16Disiplene gikk av sted og kom til byen, og fant det slik som han hadde sagt dem. Og de forberedte påskemåltidet.