Johannes 6:20
Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."
Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."
Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde!
Men han sa til dem: Det er meg. Vær ikke redde.
Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
Men han sa til dem: "Det er meg; vær ikke redde."
Men han sa til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er meg; ikke vær redd!
Men han sier til dem: Det er jeg; vær ikke redde.
Men han sa til dem: "Det er jeg, vær ikke redde!"
Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
Han sa til dem: «Det er meg; frykt ikke.»
Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
Men han sa til dem: 'Vær ikke redde, det er meg.'
But Jesus said to them, 'It is I; do not be afraid.'
Men han sagde til dem: Det er mig; frygter ikke!
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
Men han sa til dem: «Det er meg, vær ikke redde.»
But he said to them, It is I; be not afraid.
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
Men han sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde.»
Men han sa til dem: «Det er meg, frykt ikke!»
Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
Men han sa til dem: Det er jeg, vær ikke redde.
And he sayde vnto them: It is I be not a frayde.
But he sayde vnto them: It is I, be not afrayed.
But he said vnto them, It is I: be not afraid.
But he sayth vnto them: It is I, be not afrayde.
But he saith unto them, ‹It is I; be not afraid.›
But he said to them, "I AM. Don't be afraid."
and he saith to them, `I am `he', be not afraid;'
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
But he saith unto them, It is I; be not afraid.
But he said to them, It is I, have no fear.
But he said to them, "It is I. Don't be afraid."
But he said to them,“It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47Da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. I den fjerde nattevakten kom han til dem gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
50for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»
51Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.
24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.
27Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
28Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'
29Han sa: 'Kom!' Og Peter steg ut av båten, gikk på vannet og kom mot Jesus.
30Men da han så den sterke vinden, ble han redd og begynte å synke. Han ropte: 'Herre, frels meg!'
31Straks rakte Jesus ut hånden og grep tak i ham og sa: 'Du lite troende, hvorfor tvilte du?'
32Da de steg inn i båten, stilnet vinden.
33Og de som var i båten, tilbad ham og sa: 'Sannelig, du er Guds Sønn.'
16Da det ble kveld, gikk disiplene hans ned til sjøen,
17gikk om bord i en båt og satte kursen over sjøen mot Kapernaum. Mørket hadde allerede senket seg, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem.
18Sjøen ble opprørt fordi en sterk vind blåste.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.
38Men han var akterut i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39Han våknet og truet vinden og sa til sjøen: Ti stille, vær stille! Og vinden la seg, og det ble en stor stille.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?
21De ville da ta ham med om bord i båten, og straks var båten ved land der de skulle gå i land.
22Dagen etter så folkemengden som stod på den andre siden av sjøen at det hadde vært bare én båt der, og at Jesus ikke hadde gått om bord i båten med sine disipler, men at disiplene hadde dratt alene.
6Da disiplene hørte det, falt de ned på sine ansikter og ble meget redde.
7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
23Da han gikk om bord i båten, fulgte disiplene etter ham.
24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Disiplene kom og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under!
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble helt stille.
27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
22En dag steg Jesus og hans disipler om bord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så la de fra land.
23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.
24De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.
25Han sa til dem: "Hvor er deres tro?" Overveldet av frykt og beundring sa de til hverandre: "Hvem er da dette, som til og med befaler vind og vann, og de adlyder ham?"
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
38Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
53Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og gikk i land.
54Straks de var kommet ut av båten, kjente folk ham igjen,
35Den dagen, da det var blitt kveld, sier han til dem: La oss dra over til den andre siden.
10Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.»
6Han sa til dem: 'Kast garnet på høyre side av båten, så får dere.' De kastet det, og nå var de ikke i stand til å dra det opp på grunn av mengden av fisk.
4Tidlig om morgenen sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var Jesus.
36Men Jesus, som overhørte det som ble sagt, sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro.»
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.