Lukas 24:37
De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
Men de ble skrekkslagne og redde og trodde de så en ånd.
Da ble de forskrekket og redde, og de trodde de så en ånd.
De ble forskrekket og redde og trodde de så en ånd.
Men de ble redde og forferdete, og antok at de så en ånd.
Men de ble redde og skremt, for de trodde at de så en ånd.
Men de ble skremt og forferdet, og trodde de hadde sett en ånd.
Da ble de skremt og redde, og trodde de så en ånd.
Men de ble forskrekkede og fylt med frykt og trodde at de så en ånd.
De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.
Men de ble så skremt at de antok at de hadde sett et åndelig vesen.
Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
De ble forferdet og fylt av frykt, for de trodde de så en ånd.
They were startled and frightened, thinking they saw a ghost.
Da forfærdedes de og betoges af Frygt, og meente, at de saae en Aand.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they had seen a spirit.
De ble skremte og redde, og trodde de så en ånd.
But they were terrified and frightened, and supposed that they had seen a spirit.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they had seen a spirit.
Men de ble skremt og fylte med frykt, og trodde de så en ånd.
Men de ble skrekkslagne og redde, og trodde at de så en ånd.
Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.
Men de ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
But they were terrified and {G1096} affrighted, and supposed that they beheld a spirit.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they had seen a spirit.
And they were abasshed and afrayde supposinge yt they had sene a sprete
But they were abashed and afrayed, supposinge that they had sene a sprete.
But they were abashed and afraide, supposing that they had seene a spirit.
But they were abasshed and afrayde, & supposed that they had seene a spirite.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they had seen a spirit.
But they were terrified and filled with fear, and supposed that they had seen a spirit.
and being amazed, and becoming affrighted, they were thinking themselves to see a spirit.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they beheld a spirit.
But they were terrified and affrighted, and supposed that they beheld a spirit.
But they were full of fear, being of the opinion that they were seeing a spirit.
But they were terrified and filled with fear, and supposed that they had seen a spirit.
But they were startled and terrified, thinking they saw a ghost.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da fortalte de også hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.
27Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
38Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
39Se på mine hender og mine føtter, det er virkelig meg! Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. I den fjerde nattevakten kom han til dem gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
50for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»
51Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.
2Der fant de steinen rullet bort fra graven.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
4Mens de undret seg over dette, se, to menn sto foran dem i klær som skinte som lyn.
5I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
8De gikk raskt ut og løp bort fra graven, for de skalv av redsel og var ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
4Men da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort allerede, for den var meget stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel, og de ble forskrekket.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
6Da disiplene hørte det, falt de ned på sine ansikter og ble meget redde.
7Men Jesus kom bort og rørte ved dem og sa: 'Reis dere opp og frykt ikke.'
11Men ordene deres syntes for dem som bare sludder, og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene, og han gikk bort undrende over det som hadde skjedd.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?
41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?
4Vokterne skalv av frykt for ham og ble som døde.
22Dessuten har noen kvinner blant oss forvirret oss. De var tidlig ved graven
23og fant ikke hans kropp. De kom og sa at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: "Det er jeg; vær ikke redde."
11Men da de hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
19Om kvelden samme dag, den første dagen i uken, da dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
16Men øynene deres ble holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham igjen.
17Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, mens dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler det.
9Og se, Jesus møtte dem og sa: «Vær hilset.» De gikk fram, tok tak i føttene hans og tilba ham.
10Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea, og der skal de se meg.»
17Og da de så ham, tilba de ham, men noen tvilte.
8Og de husket hans ord.
26Alle ble grepet av frykt og priste Gud og sa fylt av ærefrykt: "I dag har vi sett underlige ting."
33De reiste seg med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet.