Matteus 19:6
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud har sammenføyd, må ikke menneske skille.
Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det som Gud har bundet sammen, skal ikke menneske skille.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud da har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille."
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.»
Derfor lenger de ikke er to, men ett kjød. Det som Gud har skjøtt sammen, skal ikke mennesker skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Det som Gud har sammenføyd, det må ikke noe menneske skille.
So they are no longer two, but one flesh. Therefore, what God has joined together, let no one separate.
Saa at de ere ikke længere to, men eet Kjød. Derfor, hvad Gud haver tilsammenføiet, skal Mennesket ikke adskille.
Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
Therefore they are no longer two but one flesh. What therefore God has joined together, let not man separate.
Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som derfor Gud har forent, skal mennesket ikke skille."
Så de er ikke lenger to, men ett kjød; det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.'
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. La derfor ikke det som Gud har sammenføyd, skilles av mennesket.
Wherfore now are they not twayne but one flesshe. Let not man therfore put a sunder that which God hath cuppled to gedder.
Now are they not twayne then, but one flesh. Let not man therfore put a sunder, yt which God hath coupled together.
Wherefore they are no more twaine, but one flesh. Let not man therefore put asunder that, which God hath coupled together.
Wherfore, they are no more twayne, but one fleshe. Let not man therefore put a sunder, that which God hath coupled together.
‹Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.›
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
so that they are no more two, but one flesh; what therefore God did join together, let no man put asunder.'
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no longer two, but one flesh. Then let not that which has been joined by God be parted by man.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
So they are no longer two, but one flesh. Therefore what God has joined together, let no one separate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jesus svarte og sa til dem: «På grunn av deres harde hjerte skrev han denne loven for dere.»
6Men fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem som mann og kvinne.
7Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kone,
8og de to skal være ett kjød. Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød.
9Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
10Da de var hjemme igjen, spurte disiplene ham om dette igjen.
11Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12Og hvis hun skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»
3Noen fariseere kom til ham for å sette ham på prøve og spurte: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av enhver grunn?»
4Han svarte dem: «Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen av, skapte dem som mann og kvinne»
5Og sa: «Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.»
28På denne måten er også mennene skyldige å elske sine koner som sine egne kropper. Den som elsker kona si, elsker seg selv.
29For ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men nærer og pleier det, slik også Herren gjør med menigheten.
30For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjød og av hans ben.
31Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kone, og de to skal være ett kjød.
32Dette er et stort mysterium, men jeg taler om Kristus og menigheten.
7De sa til ham: «Hvorfor påbød da Moses å gi skilsmissebrev og sende henne bort?»
8Han sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter tillot Moses dere å skille dere fra deres hustruer, men fra begynnelsen var det ikke slik.
9Jeg sier dere at den som skiller seg fra sin kone av noe annet enn utroskap, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.»
10Disiplene sa til ham: «Hvis forholdet mellom mann og hustru er slik, er det da bedre å ikke gifte seg.»
15Vet dere ikke at kroppene deres er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en horelem? Nei, aldri!
16Eller vet dere ikke at den som er forent med en hore, er ett legeme med henne? For det står: 'De to skal være ett kjød.'
17Men den som er forent med Herren, er én ånd med Ham.
31Det er også sagt: ‘Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.’
32Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru, utenfor utroskap, gjør at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.
18Hver den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, begår ekteskapsbrudd.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte beordrer jeg – ikke jeg, men Herren – at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
11Men hvis hun skiller seg, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med sin mann. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
34Jesus svarte og sa til dem: “Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort.
35Men de som blir funnet verdige til å ha del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, gifter seg ikke og blir ikke giftet bort.
2Men på grunn av utbredt umoral, bør hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
30For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som engler i himmelen.
31Men angående de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere:
4Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og ektesengen skal være ubesmittet; for Gud vil dømme de som driver hor og ekteskapsbrytere.
4Kvinnen har ikke myndighet over sitt eget legeme, men mannen; på samme måte har ikke mannen myndighet over sitt eget legeme, men kvinnen.
5Dere skal ikke nekte hverandre uten at det er etter gjensidig avtale, for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn. Deretter skal dere komme sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere på grunn av deres mangel på selvkontroll.
3Derfor skal hun kalles en ekteskapsbryterinne hvis hun blir en annen manns kone mens mannen lever; men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir en annen manns kone.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
25For når de står opp fra de døde, vil de verken gifte seg eller bli giftet bort, men de vil være som engler i himmelen.'
23I oppstandelsen, når de står opp, hvem av dem skal ha henne til hustru? For alle syv hadde henne til hustru.'