Johannes' åpenbaring 18:7
Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
I den grad hun har forherliget seg selv og levd i velstand, gi henne så mye kval og sorg; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, og er ikke en enke, og jeg vil ikke se sorg.
Alt det hun har gitt seg selv ære og lever i overdådighet, gi henne så mye plager og sorg; for i sitt hjerte sier hun: «Jeg sitter som dronning, og er hverken en enke, og jeg skal aldri oppleve sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv, og levd i overdådighet, så mye kval og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, jeg er ikke en enke, og jeg skal ikke sørge.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne så mye pine og sorg: for hun sier i sitt hjerte, Jeg sitter som dronning, og er ingen enke, og skal ikke se sorg.
Like mye som hun har prydet seg selv og levd i luksus, like mye gi henne av pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorgen skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
Så mye hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne tilsvarende pine og sorg; for hun sier i sitt hjerte: «Jeg er en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal ikke erfare sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.'
As much as she glorified herself and lived luxuriously, give her that much torment and grief, because in her heart she says, 'I sit as a queen, I am no widow, and I will never see grief.'
Saameget som hun haver ophøiet sig selv og levet i Yppighed, saameget giver hende af Pine og Sorrig. Fordi hun siger i sit Hjerte: Jeg sidder som Dronning og er ikke Enke, og Sorrig skal jeg ingenlunde see,
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Slik hun har opphøyd seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pest og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som en dronning og er ikke enke, jeg skal aldri se sorg.
As much as she has glorified herself, and lived luxuriously, give her that much torment and sorrow: for she says in her heart, I sit as a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Hvor mye hun har æret seg selv og levd i luksus, gi henne like mye av kval og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og skal ikke se sorg.'
Så mye som hun har æret seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg gi henne. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
Gi henne like mye pine og sorg som hun i stolthet har prydet seg selv og levd i luksus. Hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ingen enke, sorg skal jeg ikke se.
And as moche as she gloryfied her silfe and lyved wantanly so moche poure ye in for her of punysshment and sorowe for she sayde in her herte: I sytt beinge a quene and am no wyddowe and shall se no sorowe.
And as moche as she gloryfied her selfe and lyued wantanly, so moch poure ye in for her of punysshmet, and sorowe, for she sayeth in her herte: I syt beinge a quene, and am no wyddowe, and shall se no sorowe.
In as much as she glorified her selfe, and liued in pleasure, so much giue ye to her torment & sorow: for she saith in her heart, I sit being a queene, and am no widowe, and shall see no mourning.
And as much as she glorified her selfe & lyued wantonly, so much powre ye in for her of punishement & sorowe: for she said in her heart, I sit being a queene, and am no wydowe, and shall see no sorowe.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
`As much as she did glorify herself and did revel, so much torment and sorrow give to her, because in her heart she saith, I sit a queen, and a widow I am not, and sorrow I shall not see;
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning.
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning. [
As she gave glory to herself, and became more evil in her ways, in the same measure give her pain and weeping: for she says in her heart, I am seated here a queen, and am no widow, and will in no way see sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
As much as she exalted herself and lived in sensual luxury, to this extent give her torment and grief because she said to herself,‘I rule as queen and am no widow; I will never experience grief!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For den Herren Gud som dømmer henne, er mektig.
9Jordens konger, som har drevet hor med henne og levd i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
10De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: «Ve, ve! Den store byen Babylon, den mektige byen! På én time kom din dom.»
11Jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, fordi ingen lenger kjøper deres last:
2Han ropte med kraftig, høy røst og sa: «Falt, falt er Babylon den store! Den har blitt et tilholdssted for demoner, et fengsel for alle slags urene ånder, og et fengsel for alle slags urene og avskyelige fugler.»
3For alle folkeslag har drukket hennes horelivs vredesvin, og jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn har blitt rike ved hennes overdådige velstand.
4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen si: «Kom ut av henne, mitt folk, så dere ikke deltar i hennes synder og ikke mottar noen av hennes plager.»
5For hennes synder har hopet seg opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugjerninger.
6Gjengjeld henne som hun selv har gjengjeldt, og gi henne dobbelt igjen for hennes gjerninger; i det beger hun har blandet, bland dobbelt så mye for henne.
14Den frukt som din sjel lengtes etter, er borte fra deg, og alle dine kostbare og strålende ting er gått tapt for deg; du skal aldri finne dem igjen.
15Kjøpmennene som ble rike ved henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende
16og si: «Ve, ve! Den store byen, som var kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og som var prydet med gull, edelstener og perler! For på én time er så stor rikdom lagt øde.»
17Enhver skipskaptein, alle som seiler nær land, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto på avstand
18og ropte da de så røyken av hennes brann: «Hva kan sammenlignes med denne store byen?»
19De kastet støv på hodet og ropte, gråtende og sørgende: «Ve, ve! Den store byen hvor alle som eide skip på havet ble rike på hennes velstand! For på én time har hun blitt ødelagt.»
20Gled dere over henne, himmel, og dere hellige, apostler og profeter, for Gud har dømte henne for deres skyld.»
1En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: 'Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved mange vann.'
2Med henne har jordens konger drevet utukt, og de som bor på jorden, har drukket seg fulle av hennes utukts vin.
3Han førte meg bort i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr som var fullt av bespottelige navn. Dyret hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et gullbeger fylt med avskyeligheter og urenheter fra hennes utukt.
5På pannen hennes sto skrevet et navn, en hemmelighet: 'Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens avskyeligheter.'
6Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og blodet fra Jesu vitner. Da jeg så henne, ble jeg overveldet av stor undring.
18Kvinnen du så, er den store byen som hersker over kongene på jorden.
21Jeg har gitt henne tid til å omvende seg, men hun vil ikke omvende seg fra sin hor.
22Se, jeg kaster henne på sykeseng, og de som driver hor med henne, i stor trengsel, hvis de ikke omvender seg fra hennes gjerninger.
2for hans dommer er sanne og rettferdige. For han har dømt den store skjøge som ødela jorden med sin utukt, og han har hevnet sine tjenere ved hennes hånd.
8En annen engel fulgte, og sa: Falt, falt er Babylon den store byen, som fikk alle folkeslag til å drikke av vinens vrede for hennes utukt.
15Engelen sa til meg: 'Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.'
16De ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen. De skal la henne bli forlatt og naken. De skal ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.
19Den store byen ble delt i tre deler, og hedningenes byer falt. Gud husket den store Babylon og gav henne begeret med vinen fra sin strenge vrede.
23Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg; og brudgommens og brudens stemmer skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24I henne ble funnet blodet av profeter og hellige og alle som har blitt drept på jorden.
9Her trengs visdom som gir forstand. De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. De er også sju konger.