Johannes' åpenbaring 19:12
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet, som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som en ildflamme, og på hodet hans var mange diademer; han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Øynene hans var som flammende ild, og på hodet hadde han mange diademer. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, uten han selv.
Og hans øyne var som flammer, og på hodet hans var det mange diademer; og han hadde et navn skrevet som ingen vet uten han selv.
Hans øyne var som en flamme, og på hodet hans var det mange kroner; og han hadde et navn skrevet, som ingen kjente, unntatt han selv.
Hans øyne var som flammende ild, og på hodet hadde han mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne var som en ildslue, og på hans hode var det mange krone. Og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne er som en flamme av ild, og på hodet hans er det mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner uten ham selv.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hadde han mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Øynene hans var som flammer av ild, og på hodet hans var mange kroner; og han hadde et navn skrevet som ingen andre kjente, bortsett fra ham selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som en ildflamme, på hans hode var det mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildsluer, på hans hode var mange kroner, og han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, unntatt han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on His head were many crowns. He had a name written that no one knows except Himself.
Men hans Øine vare som Ildslue, og der vare mange Kroner paa hans Hoved; han havde et Navn skrevet, hvilket Ingen kjender, uden han selv;
His eyes we as a flame of fi, and on his head we many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne var som ildsluer, og på hodet hans var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were like a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written that no one knew but he himself.
His eyes were as a flame of fire, and on his head were many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
Hans øyne er som en ildslue, og på hodet har han mange kroner. Han har navn skrevet og et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
Hans øyne var som ildflammer, og på hans hode var det mange kroner. Han hadde et navn skrevet som ingen kjenner, bare han selv.
Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner. Han har et navn skrevet som ingen kjenner unntatt han selv.
Hans øyne er som ildflammer, og mange kroner er på hans hode; og han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv.
His eyes were as a flame of fyre: and on his heed were many crounes: and he had a name written yt noman knewe but him sylfe.
His eyes were as a flame of fyre, and on his heade were many crounes: & he had a name wrytten, that noman knewe but him selfe.
And his eyes were as a flame of fire, and on his head were many crownes: and he had a name written, that no man knewe but himselfe.
His eyes were as a flambe of fire, and on his head were many crownes, and he had a name written, that no man knewe but he hym selfe.
His eyes [were] as a flame of fire, and on his head [were] many crowns; and he had a name written, that no man knew, but he himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
and his eyes `are' as a flame of fire, and upon his head `are' many diadems -- having a name written that no one hath known, except himself,
And his eyes `are' a flame of fire, and upon his head `are' many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes [are] a flame of fire, and upon his head [are] many diadems; and he hath a name written which no one knoweth but he himself.
And his eyes are a flame of fire, and crowns are on his head; and he has a name in writing, of which no man has knowledge but himself.
His eyes are a flame of fire, and on his head are many crowns. He has names written and a name written which no one knows but he himself.
His eyes are like a fiery flame and there are many diadem crowns on his head. He has a name written that no one knows except himself.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han var ikledd en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.
14Himmelens hærer fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15Ut av hans munn gikk et skarpt sverd, så han kan slå nasjonene med det; han skal styre dem med en jernstav. Han tråkker også vinpressen med den voldsomme vrede fra Gud, Den Allmektige.
16På sine klær og på sin lår har han et navn skrevet: Kongenes Konge og Herrenes Herre.
17Og jeg så en engel stående i solen, og han ropte med høy røst til alle fuglene som fløy høyt oppe på himmelen: Kom og saml dere til Guds store måltid,
12Jeg vendte meg for å se røsten som talte til meg. Og da jeg vendte meg, så jeg sju gull-lampestaker,
13og i midten av lampestakene en som lignet en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et gyllent belte om brystet.
14Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne var som ildslue.
15Hans føtter lignet skinnende bronse, som om de var glødet i en ovn, og hans røst lød som lyden av mange vann.
16I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn kom et skarpt, tveegget sverd. Hans ansikt skinte som solen i all sin styrke.
17Da jeg så ham, falt jeg ned som død for hans føtter. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
18den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19Skriv da det du har sett, det som er nå, og det som skal skje etter dette.
11Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest! Og han som satt på den var kalt Trofast og Sannferdig, og med rettferdighet dømmer og fører han krig.
2Og jeg så, og se, en hvit hest; og han som satt på den hadde en bue, og det ble gitt ham en krone. Og han dro ut som en seirende og for å seire.
4De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.
17Den som har ører, han høre hva Ånden sier til menighetene! Den som overvinner, vil jeg gi noe av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit stein, og på den stein et nytt navn skrevet, som ingen kjenner unntatt den som får det.
18Og til engelen for menigheten i Tyatira skriv: Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som ildflammende og føtter som bronse:
19Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten og mot hans hær.
7Se, han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham. Alle jordens folk skal jamre seg over ham. Ja, amen.
14Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som lignet en menneskesønn, med en gullkrone på sitt hode og en skarp sigd i sin hånd.
1Og jeg så, og se, et Lam sto på Sions berg, og med ham et hundre og førtifire tusen, som hadde hans Fars navn skrevet på sine panner.
17Og slik så jeg hestene i synet, og de som satt på dem hadde brynjer av ild, hyasint og svovel. Hodene på hestene var som hodene på løver, og ut av deres munn kom ild, røyk og svovel.
1Og jeg så et dyr stige opp av havet. Det hadde syv hoder og ti horn, og på hornene var det ti kroner, og på hodene var det bespottelige navn.
1¶Og jeg så en annen stor engel komme ned fra himmelen, kledd i en sky. Det var en regnbue over hodet hans, ansiktet hans var som solen, og føttene hans var som ildsøyler.
2Han holdt en liten åpen bok i hånden. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden,
1Og jeg så i høyre hånd til ham som satt på tronen en bokrull, skrevet både innvendig og utvendig, og forseglet med sju segl.
2Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?»
11Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. For hans åsyn flyktet jorden og himmelen, og det fantes ikke sted for dem.
12Den som seirer, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut av det. Jeg vil skrive på ham min Guds navn, min Guds stad navn, det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt eget nye navn.
3Et annet tegn ble sett i himmelen: se, en stor ildrød drage med syv hoder og ti horn, og på hodene syv kroner.
14De skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal vinne over dem, for Han er herrenes Herre og kongenes Konge. De som er sammen med Ham, er kalte, utvalgte og trofaste.
15Engelen sa til meg: 'Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.'
5På pannen hennes sto skrevet et navn, en hemmelighet: 'Babylon den store, mor til skjøgene og til jordens avskyeligheter.'
3Han som satt der, var som utseendet av en jaspisstein og en sardius. Rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
2Og jeg så noe som liknet et hav av glass blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, og over bildet av det, og over merket av det, og over tallet for dets navn, sto ved glasshavet og hadde Guds harper.
5og fra Jesus Kristus, det trofaste vitnet, den førstefødte av de døde og herskeren over jordens konger. Til ham som elsket oss og frigjorde oss fra våre synder med sitt blod,
21Resten ble drept med sverdet som kom ut av munnen på ham som satt på hesten, og alle fuglene ble mette av deres kjøtt.
4Og jeg så troner, og de satt på dem, og domsmakt ble gitt dem. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget for Jesu vitnesbyrd og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på pannen eller på hånden. De ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.
3Han førte meg bort i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne som satt på et skarlagensrødt dyr som var fullt av bespottelige navn. Dyret hadde sju hoder og ti horn.
6Og jeg så, og se, midt i tronen og midt blant de fire skapningene og blant de eldste stod et lam som så ut som det var slaktet, med sju horn og sju øyne, som er de sju Guds ånder sendt ut over hele jorden.
2som har vitnet om Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett.
7Gresshoppene så ut som hester rustet til krig. På hodene hadde de kroner som lignet gull, og ansiktene deres var som menneskers ansikter.
7Men engelen sa til meg: 'Hvorfor undrer du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten med kvinnen og dyret som bærer henne, med de sju hodene og de ti hornene.'
9Og han sa til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Og han sa til meg: Dette er Guds sanne ord.
3En av dyrets hoder syntes å ha fått et dødelig sår, men dens dødelige skade ble helbredet. Hele jorden undret seg og fulgte etter dyret.
6Deretter hørte jeg noe som lignet stemmene fra en stor skare, som lyden av mange vann og som lyden av sterke tordener, som sa: Halleluja! For Herren vår Gud, den Allmektige, har tatt makten.
3Han så ut som lyn og klærne hans var hvite som snø.