Apostlenes gjerninger 23:24
De skulle også sørge for hester for å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
De skulle også sørge for hester for å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
Skaff også ridedyr, så de kan la Paulus ri og føre ham trygt til stattholderen Feliks.
Still også ridedyr til disposisjon, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
Skaff også ridedyr, så de kan sette Paulus opp og føre ham trygt til landshøvding Feliks.
Og ordne med dem hester, så de kan sette Paulus oppe på dem og bringe ham sikkert til Felix, guvernøren.
Og la også prøve å skaffe hester som de kan sette Paul på og redde ham til Felix, guvernøren.
Og skaff dem dyr, så de kan sette Paulus på dem, og bringe ham trygt til Felix, guvernøren.
De skulle ha ridedyr klare til å sette Paulus på og tryggt føre ham til landshøvding Felix.
Få også hester klare, så de kan sette Paulus på og bringe ham trygt til landshøvding Felix.»
Gi dem ridedyr til Paulus, så de kan føre ham trygt til guvernør Felix.
Og sørg for dyr som de kan sette Paulus på, for å bringe ham trygt frem til guvernør Felix.
Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
Sørg også for ridedyr til å sette Paulus på, og før ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.»
Ta med hester, så Paulus kan ri, og sørg for at han trygt kommer til guvernør Felix.»
Also provide mounts for Paul to ride so that he may be taken safely to Felix, the governor.
Også skaff ridedyr, så de kan sette Paulus på hesteryggen og bringe ham trygt til guvernør Feliks.»
og de skulle have Lastdyr tilstede at sætte Paulus paa, og føre ham sikkert til Landshøvdingen Felix.
And provide them beasts, that they may set Paul on, and bring him safe unto Felix the governor.
Og sørg for hester, så de kan sette Paulus på dem, og føre ham trygt til guvernør Feliks.
And provide animals to set Paul on, and bring him safely to Felix the governor.
And provide them beasts, that they may set Paul on, and bring him safe unto Felix the governor.
Han ba dem skaffe dyr til å sette Paulus på, og føre ham trygt til guvernør Felix.
Skaff også hester for Paulus, så han trygt kan bringes til guvernøren Feliks.'
Og han befalte dem å lage hester så de kunne sette Paulus på dem og bringe ham trygt til guvernør Felix.
Få dyr klare slik at de kan sette Paulus på dem og føre ham trygt til Felix, landshøvdingen.
And delyvre them beastes that they maye put Paul on and bringe him safe vnto Felix the hye debite
and delyuer the beastes, that they maye set Paul theron, and brynge him safe vnto Felix the debyte,
And let them make readie an horse, that Paul being set on, may be brought safe vnto Felix the Gouernour.
And delyuer them beastes, that they may set Paul on, and bryng hym safe vnto Felix the hye deputie.
And provide [them] beasts, that they may set Paul on, and bring [him] safe unto Felix the governor.
He asked them to provide animals, that they might set Paul on one, and bring him safely to Felix the governor.
beasts also provide, that, having set Paul on, they may bring him safe unto Felix the governor;'
and `he bade them' provide beasts, that they might set Paul thereon, and bring him safe unto Felix the governor.
and [he bade them] provide beasts, that they might set Paul thereon, and bring him safe unto Felix the governor.
And get beasts so that they may put Paul on them, and take him safely to Felix, the ruler.
He asked them to provide animals, that they might set Paul on one, and bring him safely to Felix the governor.
and provide mounts for Paul to ride so that he may be brought safely to Felix the governor.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Paulus kalte da til seg en av hundremannsførerne og sa: «Ta denne unge mannen til kommandanten, for han har noe å fortelle ham.»
18Så tok han ham med seg til kommandanten og sa: «Paulus, fangen, kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.»
19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil undersøke saken nærmere om ham.»
21Men la deg ikke overtale av dem, for mer enn førti menn blant dem ligger i bakhold for ham, og de har sverget på at de ikke skal spise eller drikke før de har drept ham. Nå er de klar, bare venter på ditt samtykke.»
22Så lot kommandanten den unge mannen gå, og ga ham pålegg om å ikke fortelle noen at han hadde informert ham om dette.
23Deretter kalte han til seg to av hundremannsførerne og sa: «Forbered to hundre soldater til å dra til Caesarea, sammen med sytti ryttere og to hundre spydmenn, i tredje time av natten.»
25Han skrev et brev som lød:
26«Klaudius Lysias hilser den ypperste guvernør Felix.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle til å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatstyrken, reddet jeg ham etter å ha fått vite at han var romer.
22Da Felix hørte dette, utsatte han dem, ettersom han hadde mer nøyaktig kunnskap om denne veien. Han sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg avgjøre deres sak.
23Han befalte også at en offiser skulle holde Paulus i forvaring og gi ham noe frihet, og ikke forby noen av hans egne å tjene ham eller komme til ham.
24Noen dager senere kom Felix med Drusilla, sin kone som var jødisk, og han sendte bud på Paulus og lyttet til ham om troen på Kristus Jesus.
25Mens Paulus talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: For nå kan du gå, men når det passer, skal jeg kalle deg igjen.
26Han håpet også at Paulus ville gi ham penger for at han skulle løslate ham, derfor sendte han ofte bud på ham og samtalte med ham.
27To år senere ble Felix etterfulgt av Porcius Festus, og fordi han ønsket å vise jødene en tjeneste, lot Felix Paulus bli sittende i fangenskap.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
31Soldatene tok Paulus som de hadde fått ordre om, og førte ham om natten til Antipatris.
32Neste dag lot de rytterne fortsette med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.
33Da de kom til Caesarea og overleverte brevet til guvernøren, presenterte de også Paulus for ham.
34Da guvernøren hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han kom fra. Da han fikk vite at det var fra Kilikia,
10Da striden ble voldsom, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og beordret soldatene til å gå ned, ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten sto Herren ved hans side og sa: «Vær ved godt mot, Paulus, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Roma.»
15Nå må dere og Rådet underrette kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere; vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.»
2Overprestene og de fremste blant jødene kom til ham med klager mot Paulus og ba innstendig.
3De ba om en tjeneste mot Paulus, nemlig at han skulle bli brakt til Jerusalem, mens de la en felle for å drepe ham på veien.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i forvaring i Cæsarea, og at han selv snart ville reise dit.
5Han sa: La de av dere som har autoritet, komme ned med meg, og hvis det er noen feil hos denne mannen, kan de anklage ham.
6Etter å ha oppholdt seg blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Neste dag satte han seg på dommersetet og beordret at Paulus skulle føres frem.
1Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, ble Paulus og noen andre fanger overgitt til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige garde.
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
23Neste dag kom Agrippa og Bernice med stor prakt og gikk inn i auditoriet sammen med kommandantene og de fremste mennene i byen. På Festus' ordre ble Paulus ført inn.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: Her er en mann som ble forlatt som fange av Feliks.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
24og han sa: ‘Frykt ikke, Paulus! Du må stå frem for keiseren, og Gud har gitt deg livet til alle som seiler med deg.’
2Da Paulus var innkalt, begynte Tertullus sin anklage med å si: Vi opplever stor fred gjennom deg, og mange gode tiltak er gjort for dette folket ved din omtanke,
24Bød kommandanten at han skulle føres inn i kasernen og sa at han skulle bli avhørt med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det en meldingen til kommandanten for garnisonen at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem. Da folket så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
21Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
43Men offiseren ville redde Paulus, og hindret dem i å gjennomføre denne planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg over bord først og komme seg i land;
16Da vi kom til Roma, overlot offiseren fangene til kommandanten, men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som voktet ham.
9Men Festus, som ønsket å oppnå velvilje fra jødene, spurte Paulus: Vil du dra til Jerusalem og bli dømt for dette foran meg der?
17Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
3Neste dag la vi til i Sidon. Julius var vennlig mot Paulus og tillot ham å besøke vennene sine for å få hjelp.
7Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
2De bandt ham, førte ham bort og overleverte ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
23Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og befalte fengselsvakten å holde dem under strengt oppsyn.