Apostlenes gjerninger 23:29
Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
Jeg fant ut at han ble anklaget på grunn av spørsmål angående deres lov, men han hadde ingen skyld som fortjente død eller fengsling.
Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
«Jeg fant at han ble anklaget i spørsmål som gjelder deres lov, men at det ikke var noen anklage som fortjener død eller fengsel.»
Jeg fant at anklagen gjaldt stridsspørsmål i deres lov, men det var ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.
Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.
Som jeg oppfattet var han anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke for noe som var verdig død eller fengsel.
Jeg fant ut at han var anklaget for noen spørsmål om deres lov, men ikke for noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget for spørsmål i deres lov, men at det ikke var noe anklagelse mot ham som fortjener død eller fengsel.
Der fant jeg ut at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som fortjente død eller fengsel.
«Jeg erfarte at han ble anklaget for spørsmål knyttet til deres lov, men det var ikke lagt til ham noe som medførte dødsstraff eller fengsel.»
Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant da ut at han var anklaget angående spørsmål i deres egen lov, uten noen anklage som fortjente dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant ut at han ble anklaget i saker angående deres lov, men ikke noe som fortjener dødsstraff eller fengsel.
I found that he was accused concerning matters of their law but had no charge against him deserving death or imprisonment.
Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
og jeg fandt da, at han blev beskyldt for nogle Spørgsmaal af deres Lov, men havde ingen Beskyldning (mod sig), som fortjener Død eller Fængsel.
Whom I perceived to be cused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Jeg oppfattet at han ble anklaget for spørsmål relatert til deres lov, men at det ikke var noe han ble anklaget for som fortjener død eller fengsel.
I found him to be accused over questions about their law, but had nothing charged against him deserving death or imprisonment.
Whom I perceived to be accused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Jeg fant ham å være anklaget om spørsmål i deres lov, men å ikke ha gjort noe som fortjener død eller lenker.
Der oppdaget jeg at han ble anklaget om spørsmål i deres lov, men det var ingen anklage verdig dødsstraff eller fengsel.
Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.
Da ble det klart for meg at anklagen handlet om spørsmål i deres lov, og at det ikke var anklaget noe som kunne fortjene fengsel eller død.
There perceaved I yt he was accused of questios of their lawe: but was not giltye of eny thinge worthy of deeth or of bondes.
then perceaued I, that he was accused aboute questions of their lawe. But there was no accusacion worthy of death or of bondes.
There I perceiued that hee was accused of questions of their Lawe, but had no crime worthy of death, or of bondes.
Whom I perceaued to be accused of questions of their lawe, but was not gyltie of any thyng worthy of death, or of bondes.
Whom I perceived to be accused of questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
I found him to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
whom I found accused concerning questions of their law, and having no accusation worthy of death or bonds;
whom I found to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
whom I found to be accused about questions of their law, but to have nothing laid to his charge worthy of death or of bonds.
Then it became clear to me that it was a question of their law, and that nothing was said against him which might be a reason for prison or death.
I found him to be accused about questions of their law, but not to be charged with anything worthy of death or of imprisonment.
I found he was accused with reference to controversial questions about their law, but no charge against him deserved death or imprisonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26«Klaudius Lysias hilser den ypperste guvernør Felix.
27Denne mannen ble grepet av jødene og skulle til å bli drept av dem. Da jeg kom med soldatstyrken, reddet jeg ham etter å ha fått vite at han var romer.
28Jeg ønsket å vite hvorfor de anklaget ham, og førte ham til deres Råd.
30Da jeg ble informert om et planlagt bakhold mot mannen, sendte jeg ham straks til deg. Jeg beordret også hans anklagere til å tale mot ham for deg. Med hilsen.»
24Festus sa: Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, her har dere den mannen som hele jødefolket har kommet til meg med, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke skulle leve lenger.
25Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Likevel har jeg ingenting bestemt å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg brakt ham frem for dere, spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter avhøret kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten å angi anklagene mot ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: 'Brødre, uten å ha gjort noe mot vårt folk eller våre fedres tradisjoner, ble jeg arrestert i Jerusalem og utlevert til romerne.'
18'Etter å ha forhørt meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var grunnlag for en dødsdom mot meg.'
19'Men da jødene motsatte seg det, ble jeg tvunget til å appellere til keiseren. Ikke for å anklage mitt eget folk.'
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med anklager mot ham og ba om foreleggelse av hans sak.
16Jeg svarte dem at det ikke er skikk og bruk blant romerne å overgi en mann til fortapelse før den anklagede har hatt anledning til å møte sine anklagere ansikt til ansikt og har fått mulighet til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
18Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
19De hadde heller visse stridsspørsmål med ham om deres egen religion og om en Jesus, som var død, men som Paulus påsto var i live.
20Jeg ble usikker over denne saken og spurte om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der for dette.
21Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for keiserens avgjørelse, beordret jeg at han skulle holdes i forvaring til jeg kunne sende ham til keiseren.
14Han sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som oppvigler folket. Se, jeg har forhørt ham, og jeg har ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes har funnet noen skyld. Han har sendt ham tilbake til oss. Se, ingen ting han har gjort fortjener døden.
16Derfor, når jeg har refset ham, vil jeg sette ham fri.
30Da Paulus hadde sagt dette, reiste kongen seg, samt landshøvdingen, Bernice og de som satt sammen med dem.
31Da de gikk bort, snakket de med hverandre og sa: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.'
6Han forsøkte også å vanhellige tempelet, men vi arresterte ham og ønsket å dømme ham etter vår lov.
7Men kommandanten Lysias kom og tok ham fra våre hender med stor makt,
8og beordret hans anklagere å komme til deg. Fra ham kan du selv, etter å ha forhørt ham, få vite om alt dette som vi anklager ham for.
8Paulus forsvarte seg og sa: Jeg har ikke gjort noen synd verken mot jødenes lov, tempelet eller keiseren.
29De som skulle avhøre ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og kommandanten var også redd, da han skjønte at han var en romersk borger og at han hadde bundet ham.
30Neste dag ønsket han å vite det nøyaktige av hva han ble anklaget for av jødene. Han løste ham fra lenkene og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og Paulus ble ført ned og stilt foran dem.
19burde ha vært her foran deg og anklaget meg, om de hadde noe å klage på mot meg.
20Eller la disse selv si hvilke urett de fant da jeg stod fremfor rådet,
21annet enn for denne ene uttalelsen, da jeg ropte, mens jeg stod blant dem: Om oppstandelsen fra de døde er det jeg står her for retten i dag.
22Da Felix hørte dette, utsatte han dem, ettersom han hadde mer nøyaktig kunnskap om denne veien. Han sa: Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg avgjøre deres sak.
10Paulus svarte: Jeg står foran keiserens dommersete, der jeg bør dømmes. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du selv svært godt vet.
11Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
13og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
35sa han: «Jeg vil høre din sak når også dine anklagere er kommet.» Og han beordret at Paulus skulle holdes i Herodes' pretorium.
22For tredje gang sa han til dem: Hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noe i ham som fortjener døden. Derfor, etter å ha refset ham, vil jeg sette ham fri.
21De svarte ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, eller har noen brødre kommet hit og fortalt eller sagt noe ondt om deg.'
5Han sa: La de av dere som har autoritet, komme ned med meg, og hvis det er noen feil hos denne mannen, kan de anklage ham.
19Kommandanten tok ham i hånden og trakk ham til side for å spørre ham alene: «Hva er det du har å melde meg?»
20Han svarte: «Jødene har planlagt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de vil undersøke saken nærmere om ham.»
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: 'Hva er anklagen dere fremmer mot denne mannen?'.
15Nå må dere og Rådet underrette kommandanten om å føre ham ned til dere, som om dere vil undersøke saken nærmere; vi er klare til å drepe ham før han kommer fram.»
19(Dette var en mann som satt i fengsel for et opprør i byen og for mord.)
4Pilatus sa da til overprestene og folkemengden: Jeg finner ikke noen skyld hos denne mannen.
2Da Paulus var innkalt, begynte Tertullus sin anklage med å si: Vi opplever stor fred gjennom deg, og mange gode tiltak er gjort for dette folket ved din omtanke,
40For vi står i fare for å bli anklaget for opptøyer for det som har skjedd i dag. Vi har ingen grunn til å gi en rettslig forklaring for denne samlingen.» Dette sagt, løste han opp forsamlingen.
3Spesielt fordi du er godt kjent med alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.
33Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.