Lukas 24:22
Noen kvinner blant oss har også forundret oss; de var tidlig ved graven,
Noen kvinner blant oss har også forundret oss; de var tidlig ved graven,
Men noen av kvinnene blant oss gjorde oss også forbauset. De var tidlig ved graven,
Men også noen kvinner blant oss forvirret oss; de var ved graven tidlig i dag morges,
Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges,
Ja, og noen kvinner fra vår krets forbauset oss, som kom tidlig til graven.
I tillegg har noen kvinner blant oss forvirret oss. De kom tidlig til graven,
Ja, og noen kvinner fra vårt følge gjorde oss forundret, da de tidlig kom til graven.
Noen av våre kvinner har også forundret oss, da de var tidlig ved graven.
Og dessuten har noen kvinner blant oss forferdet oss, de som tidlig om morgenen kom til graven,
Visse kvinner blant oss skremte oss også, for de var tidlig ved graven,
Ja, flere kvinner fra vår krets, som kom tidlig til graven, fikk oss til å undre oss.
Dessuten har noen kvinner iblant oss gjort oss forbauset; de gikk tidlig til graven,
Dessuten har noen kvinner iblant oss gjort oss forbauset; de gikk tidlig til graven,
Noen kvinner blant oss gjorde oss også forferdet. De gikk tidlig til graven,
In addition, some women of our group amazed us. They went to the tomb early this morning,
Dessuten har noen kvinner blant oss forvirret oss. De var tidlig ved graven
Saa have og nogle af vore Qvinder forskrækket os, da de vare aarle ved Graven;
Yea, and certain women also of our company made us astonished, which were early at the sepulchre;
Visse kvinner blant oss har også overrasket oss; de var tidlig ved graven.
Yes, and certain women from our company astonished us, who were early at the tomb;
Yea, and certain women also of our company made us astonished, which were early at the sepulchre;
Også noen kvinner blant oss forbløffet oss, da de ankom tidlig ved graven;
Dessuten har noen kvinner blant oss forundret oss. De var ved graven tidlig,
Dessuten har noen kvinner blant oss forskrekket oss; de var tidlig ved graven,
Og det var noen kvinner blant oss som forundret oss, for de gikk tidlig til graven,
Ye and certayne wemen also of oure company made vs astonyed which came erly vnto the sepulcre
Yee & certayne wemen also of oure company which were early at the Sepulcre,
Yea, & certaine women among vs made vs astonied, which came early vnto the sepulchre.
Yea, and certayne women also of our companie made vs astonied, which came early vnto the sepulchre,
Yea, and certain women also of our company made us astonished, which were early at the sepulchre;
Also, certain women of our company amazed us, having arrived early at the tomb;
`And certain women of ours also astonished us, coming early to the tomb,
Moreover certain women of our company amazed us, having been early at the tomb;
Moreover certain women of our company amazed us, having been early at the tomb;
And certain women among us gave us cause for wonder, for they went early to the place where his body had been put,
Also, certain women of our company amazed us, having arrived early at the tomb;
Furthermore, some women of our group amazed us. They were at the tomb early this morning,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23og da de ikke fant hans kropp, kom de og sa at de hadde sett en visjon av engler, som sa at han lever.
24Noen av oss gikk da til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Han sa da til dem: Å, dårer og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
1På den første dag i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og hadde med seg de salver de hadde forberedt, og noen andre var med dem.
2De fant at steinen var rullet bort fra graven.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu kropp.
4Mens de var i villrede om dette, sto se, to menn foran dem i skinnende klær.
5De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstått. Husk hvordan han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
7at Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes, og på den tredje dagen oppstå.
8Så husket de hans ord,
9og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.
10Det var Maria Magdalena, Johanna, Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene med dem som fortalte dette til apostlene.
11Men deres ord syntes dem å være tom snakk, og de tvilte på dem.
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned, så han lintøyet ligge alene, og han gikk hjem, undrende over det som hadde hendt.
54Det var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg.
55Kvinner som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan hans kropp ble lagt der.
21Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Dessuten er det nå den tredje dagen siden dette skjedde.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena, Maria Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven idet solen hadde gått opp.
3Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
4Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, for den var meget stor.
5Og da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit drakt, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet. Dere søker Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til hans disipler og til Peter at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, som han har sagt dere.
8Og de gikk raskt ut og flyktet fra graven, for de var grepet av frykt og undring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
1På slutten av sabbaten, da det begynte å lysne mot første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det hadde blitt et kraftig jordskjelv, for Herrens engel kom ned fra himmelen, rullet bort steinen fra åpningen og satte seg på den.
1På den første dagen i uken, mens det enda var mørkt, kom Maria Magdalena tidlig til graven og så at stenen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun av sted og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Peter og den andre disippelen gikk da ut og dro til graven.
33De sto da straks opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig stått opp, og han er blitt sett av Simon.
4De som voktet graven skalv av frykt for ham og ble som døde.
5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
6Han er ikke her, for han er oppstått, slik som han sa. Kom, se stedet hvor Herren lå.
7Gå fort og si til hans disipler at han er reist opp fra de døde. Og se, han går før dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, dette har jeg sagt dere.
8Så gikk de raskt bort fra graven, fylt av frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til hans disipler.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde de så en ånd.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,
12og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, mens de sørget og gråt.
8Da gikk også den andre disippelen, han som hadde kommet først til graven, inn, og han så og trodde.
11Mens de var på vei, se, noen av vaktene gikk inn til byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
64Så befaling om å bevokte graven inntil den tredje dag, for at ikke disiplene hans skal komme om natten, stjele ham bort og si til folket: 'Han er stått opp fra de døde,' og den siste bedrageri bli verre enn den første.
13De sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.
55Mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea for å tjene ham, sto der på avstand og så på.
21Derfor må noen av de menn som har vært sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
6Da kom Simon Peter etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,