Johannes' åpenbaring 18:7
Like mye som hun har prydet seg selv og levd i luksus, like mye gi henne av pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorgen skal jeg aldri se.'
Like mye som hun har prydet seg selv og levd i luksus, like mye gi henne av pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorgen skal jeg aldri se.'
I samme grad som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og jeg skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
Så mye som hun har opphøyet seg og levd i luksus, så mye skal dere gi henne pine og sorg. For hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se.
I den grad hun har forherliget seg selv og levd i velstand, gi henne så mye kval og sorg; for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, og er ikke en enke, og jeg vil ikke se sorg.
Alt det hun har gitt seg selv ære og lever i overdådighet, gi henne så mye plager og sorg; for i sitt hjerte sier hun: «Jeg sitter som dronning, og er hverken en enke, og jeg skal aldri oppleve sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv, og levd i overdådighet, så mye kval og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som en dronning, jeg er ikke en enke, og jeg skal ikke sørge.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye gi henne av plage og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne så mye pine og sorg: for hun sier i sitt hjerte, Jeg sitter som dronning, og er ingen enke, og skal ikke se sorg.
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye plage og sorg gi henne: for hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning, og er ikke enke, og skal ikke se sorg.
Så mye hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, gi henne tilsvarende pine og sorg; for hun sier i sitt hjerte: «Jeg er en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal ikke erfare sorg.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har forherliget seg selv og levd i luksus, like mye pine og sorg skal dere gi henne; for hun sa i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, er ingen enke, og skal aldri sørge.»
Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.'
As much as she glorified herself and lived luxuriously, give her that much torment and grief, because in her heart she says, 'I sit as a queen, I am no widow, and I will never see grief.'
Så mye som hun har levd i herlighet og luksus, gi henne like mye pine og sorg. For i sitt hjerte sier hun: «Jeg troner som en dronning, jeg er ikke enke, og jeg skal aldri se sorg.»
Saameget som hun haver ophøiet sig selv og levet i Yppighed, saameget giver hende af Pine og Sorrig. Fordi hun siger i sit Hjerte: Jeg sidder som Dronning og er ikke Enke, og Sorrig skal jeg ingenlunde see,
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Slik hun har opphøyd seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pest og sorg. For i sitt hjerte sier hun: Jeg sitter som en dronning og er ikke enke, jeg skal aldri se sorg.
As much as she has glorified herself, and lived luxuriously, give her that much torment and sorrow: for she says in her heart, I sit as a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
Hvor mye hun har æret seg selv og levd i luksus, gi henne like mye av kval og sorg. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og skal ikke se sorg.'
Så mye som hun har æret seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg gi henne. For hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se.'
Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i sanselighet, så mye gi henne av lidelse og sorg. For hun sier i sitt hjerte: «Jeg sitter som dronning, jeg er ikke enke, og skal aldeles ikke kjenne sorg.»
Gi henne like mye pine og sorg som hun i stolthet har prydet seg selv og levd i luksus. Hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ingen enke, sorg skal jeg ikke se.
And as moche as she gloryfied her silfe and lyved wantanly so moche poure ye in for her of punysshment and sorowe for she sayde in her herte: I sytt beinge a quene and am no wyddowe and shall se no sorowe.
And as moche as she gloryfied her selfe and lyued wantanly, so moch poure ye in for her of punysshmet, and sorowe, for she sayeth in her herte: I syt beinge a quene, and am no wyddowe, and shall se no sorowe.
In as much as she glorified her selfe, and liued in pleasure, so much giue ye to her torment & sorow: for she saith in her heart, I sit being a queene, and am no widowe, and shall see no mourning.
And as much as she glorified her selfe & lyued wantonly, so much powre ye in for her of punishement & sorowe: for she said in her heart, I sit being a queene, and am no wydowe, and shall see no sorowe.
How much she hath glorified herself, and lived deliciously, so much torment and sorrow give her: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall see no sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
`As much as she did glorify herself and did revel, so much torment and sorrow give to her, because in her heart she saith, I sit a queen, and a widow I am not, and sorrow I shall not see;
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning.
How much soever she glorified herself, and waxed wanton, so much give her of torment and mourning: for she saith in her heart, I sit a queen, and am no widow, and shall in no wise see mourning. [
As she gave glory to herself, and became more evil in her ways, in the same measure give her pain and weeping: for she says in her heart, I am seated here a queen, and am no widow, and will in no way see sorrow.
However much she glorified herself, and grew wanton, so much give her of torment and mourning. For she says in her heart, 'I sit a queen, and am no widow, and will in no way see mourning.'
As much as she exalted herself and lived in sensual luxury, to this extent give her torment and grief because she said to herself,‘I rule as queen and am no widow; I will never experience grief!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag — død, sorg og hungersnød. Hun skal bli brent opp med ild, for sterk er Herren Gud som dømmer henne.
9Jordens konger som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og klage over henne når de ser røyken av hennes brann.
10De vil stå langt borte av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve deg, du store by Babylon, du mektige by! På én time kom din dom.'
11Jordens kjøpmenn skal gråte og sørge over henne, fordi ingen lenger kjøper deres varer —
2Han ropte med en mektig stemme: 'Falt, falt er det store Babylon! Det har blitt til en bolig for demoner, en tilholdssted for alle slags urene ånder, og et tilfluktssted for alle slags urene og avskyelige fugler.'
3For alle folkeslag har drukket av hennes utuktighets vredesvin, jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
4Og jeg hørte en annen stemme fra himmelen si: 'Kom ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ta del i hennes synder, og for at dere ikke skal bli rammet av hennes plager.'
5For hennes synder har nådd opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
6Gi henne igjen som hun selv har gitt, og gi henne dobbelt for hennes gjerninger. La henne få dobbelt i det begeret som hun selv blandet til andre.
14De fruktene som din sjel lengtet etter, er borte fra deg. Alt det flotte og praktfulle som du ønsket, har gått tapt for deg, og det vil aldri bli funnet igjen.
15De som handlet med slike varer, de som ble rike av henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, og gråte og sørge,
16mens de sier: 'Ve, ve deg, du store by, kledd i fint lin, purpur og skarlagen, og prydet med gull, edle steiner og perler!
17På én time er all denne rikdommen blitt ødelagt.' Alle skipsførere, sjømenn, og alle som arbeider på havet, stod langt borte
18og ropte da de så røyken fra hennes ødeleggelse, 'Hvem er lik den store by?'
19De kastet støv på sine hoder og ropte, gråt og sørget, 'Ve, ve deg, du store by, hvor alle som hadde skip på havet ble rike av din prakt, for på én time ble du ødelagt.'
20Gled dere over henne, himmel og dere hellige, dere apostler og profeter, for Gud har avsagt deres dom over henne.
1En av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg, og sa: «Kom, jeg skal vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vannene.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden er blitt drankne av hennes horevin.»
3Og han førte meg i Ånden til en ørken, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr som var fullt av bespottende navn og hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagensrødt og var prydet med gull, edelstener og perler. Hun hadde i hånden et beger av gull, fullt av styggheter og av hennes uglene skams vett.
5På hennes panne var det skrevet et navn: Mysterium, Babylon den store, mor til horene og stygghetene på jorden.
6Jeg så kvinnen full av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner; og da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
18Kvinnen du så, er den store byen som har herredømme over jordens konger.
21Jeg har gitt henne tid til å vende om fra sitt hor, men hun vil ikke vende om.
22Se, jeg kaster henne på sykeleiet, og dem som driver hor med henne, i stor trengsel, dersom de ikke vender om fra hennes gjerninger.
2For hans dommer er sanne og rettferdige. Han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sin utukt, og han har hevnet blodet til sine tjenere som hun hadde på sitt ansvar.
8Og en annen engel fulgte, som sa: Babylon, den store byen, har falt! Fordi alle folkeslag har drukket av vredens vin fra hennes utukt.
15Han sa til meg: «Vannene du så, hvor skjøgen sitter, er folk, skarer, nasjoner og tungemål.
16De ti hornene du så, og dyret, de skal hate skjøgen, gjøre henne øde og naken, spise hennes kjøtt og brenne henne i ild.
19Den store byen ble delt i tre deler, og nasjonenes byer falt. Og Gud husket Babylon, den store, så han kunne gi henne begeret med sin harme og vrede.
23Lyset fra en lampe skal aldri mer skinne i deg. Lyden av brudgom og brud skal aldri mer bli hørt i deg, for dine kjøpmenn var jordens mektige, og ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24I deg ble blodet av profeter, hellige og alle de som ble drept på jorden funnet.
9Her kreves en forstand med visdom: De sju hodene er sju fjell hvor kvinnen sitter, og de er også sju konger.