Apostlenes gjerninger 26:2

NT, oversatt fra gresk

Når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som nå får tale for deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Da sa Agrippa til Paulus: "Du har tillatelse til å tale for deg selv." Da strakte Paulus ut hånden.

  • 80%

    3Særlig fordi du er kjent med alle jødiske skikker og spørsmål. Derfor ber jeg deg om å være tålmodig og lytte til meg.

    4Alle jødene kjenner til mine tradisjoner fra ungdommen, som begynte blant folkene mine i Jerusalem.

    5De som kjenner meg fra før, hvis de ønsker å vitne, vet at jeg levde som en Fariseer i den mest strenge retningen av vår tro.

    6Og nå står jeg her på grunn av håpet om løftet som Gud ga til våre fedre, og jeg blir stilt for retten.

    7Dette håpet er det som vår tolvstamme med iver tilber Gud natt og dag, og for dette håpet blir jeg anklaget av jødene, konge Agrippa.

  • 78%

    20Og jeg var i stuss over dette spørsmålet, og jeg spurte om han ønsket å fare opp til Jerusalem for å bli dømt over disse spørsmålene der.

    21Men da Paulus påkalte at han skulle bli oppbevart til rettsforhandling for keiseren, befalte jeg at han skulle oppbevares inntil jeg sendte ham til keiseren.

    22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre mannen.» Festus sa: «I morgen vil du få høre ham.»

    23Neste dag, da Agrippa og Bernikke kom med stor ære og var kommet inn i audienslokalet sammen med de høytstående offiserene og byens ledende menn, befalte Festus at Paulus skulle føres inn.

    24Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle dere som er til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele jødenes menighet har klaget til meg, både i Jerusalem og her, og har ropt at han ikke skal få leve lenger.»

    25Men jeg fant ikke noe som var verdt døden hos ham, og da han selv påkalte keiseren, har jeg besluttet å sende ham.

    26Om ham kan jeg ikke skrive noe sikkert til min herre. Derfor førte jeg ham hit til dere, spesielt til deg, kong Agrippa, for at jeg skal ha noe å skrive etter at forhøret er foretatt.

    27For det synes ufornuftig for meg å sende en fange uten å angi årsaken til anklagene mot ham.

  • 10Paulus svarte, etter at guvernøren nikket til ham for å tale: "Siden du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg nå forsvare meg selv mer presist.

  • 76%

    24Da han sa dette, ropte Festus med høy stemme: "Du er gal, Paulus! Du blir gal av all denne skrivingen!"

    25Men Paulus svarte: "Jeg er ikke gal, ærede Festus, men taler ord av sannhet og fornuft."

    26For kongen kjenner til disse tingene, og jeg taler fritt til ham; jeg tror ikke at han er uvitende om noe av dette, for disse hendelsene har ikke skjedd i et hjørne.

    27Tror du, konge Agrippa, på profetene? Jeg vet at du tror."

    28Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."

    29Paulus sa: "Jeg ønsker til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, skulle bli som jeg, unntatt for disse lenkene."

    30Da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og prokuratoren, Bernike, og de som satt sammen med dem.

    31Og de gikk bort og snakket med hverandre og sa: "Denne mannen gjør ingenting som er verdt døden eller fengsel."

    32Agrippa sa til Festus: "Denne mannen kunne vært satt fri, hvis han ikke hadde appellert til Cæsar."

  • 76%

    8Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot templet, eller mot keiseren har jeg gjort noe galt.»

    9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du gå opp til Jerusalem og bli dømt der over disse spørsmålene?»

    10Men Paulus sa: «Jeg står foran keiserens domstol, der jeg må bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe galt, som du også vet meget godt.»

    11For hvis jeg har gjort noe galt, eller har gjort noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe av det som disse anklager meg for, kan ingen gi dem noe som helst i gave. Jeg påkaller keiseren.»

    12Da samtalte Festus med rådsherrene, og han svarte: «Har du påkalt keiseren? Til keiseren skal du dra!»

    13Da flere dager var gått, kom kong Agrippa og Bernikke til Caesarea for å hilse på Festus.

    14Og da de hadde oppholdt seg der mange dager, la Festus frem saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som er etterlatt av Felix, som fange.»

    15Om ham, da jeg var i Jerusalem, sto de oversjefer og de eldste blant jødene fram og ba om å få dømt ham.

    16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi en mann til død før den anklagede får møte sine anklagere ansikt til ansikt og har anledning til å forsvare seg.

    17Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.

    18Da de sto fram, førte de ikke frem noen anklager som jeg hadde forventet;

  • 73%

    17Det skjedde etter tre dager at Paulus kalte sammen jødenes første; og da de var samlet, sa han til dem: "Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot mitt folk eller mot våre forfedres skikker; jeg er blitt fengslet i Jerusalem og overgitt fra jødene til romerne."

    18De, etter å ha forhørt meg, ønsket å løslat meg, fordi de ikke fant noe dødsårsak hos meg.

    19Men da jødene protesterte, måtte jeg påkalle keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 73%

    19Men noen jøder fra Asia er her og bør være til stede for å anklage meg, dersom de har noe konkret å imøtegå.

    20Eller la disse si hvis de har funnet noe galt med meg, mens jeg står her for rådet.

    21Eller angående den ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: "For oppstandelsen av de døde blir jeg dømt av dere i dag."

  • 19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen.

  • 3Min forsvarstale til dem som gransker meg, er denne:

  • 1Paul så fast på rådet og sa: "Brødre, jeg har levd i en god samvittighet for Gud inntil i dag."

  • 1Menn, brødre og fedre, hør nå mitt forsvar.

  • 70%

    29Jeg fant ham anklaget for spørsmål om deres lov, men ikke skyldig til noe som fortjener død eller fengsel.

    30Men da jeg fikk vite om planene for å ta livet av mannen, sendte jeg ham straks til deg og befalte også anklagerne å si sin sak for deg. Vær vel.

  • 69%

    13Ingen kan vise til bevis for de anklagene de nå fremfører mot meg.

    14Men jeg bekjenner dette for deg: At jeg, i henhold til den vei som de beskriver som en sekts tilbedelse, tilber min forfedres Gud, og jeg tror på alt som er skrevet i loven og profetene.

  • 8Han befalte at anklagerne skulle komme direkte til deg, så du selv kan avhøre ham om alt det vi anklager ham for.