Lukas 9:29
Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble utseendet i ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet hans forvandlet, og klærne hans ble hvite og strålende.
Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han ba, ble hans ansikt annerledes og klærne hans hvite og strålende.
Og mens han ba, ble utseendet på hans ansikt forandret, og hans klær ble hvite og strålende.
Mens han bad, ble utseendet på ansiktet hans forandret, og klærne ble strålende, hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble skinnende hvite.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og kledningen hans ble hvit og strålende.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
As he was praying, the appearance of his face changed, and his clothing became bright as a flash of lightning.
Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
Og der han bad, blev hans Ansigts Skikkelse anderledes, og hans Klædebon blev hvidt og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.
And as he prayed, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and glistening.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
Mens han bad, ble ansiktet hans forvandlet, og klærne hans ble blendende hvite.
Og mens han ba, ble utseendet på ansiktet hans annerledes, og klærne hans ble hvite og strålende.
Mens han ba, forandret hans ansikt seg, og klærne hans ble skinnende hvite.
Mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble hvite og skinnende.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment was white and glistering.
And as he prayed ye facion of his countenaunce was changed and his garment was whyte and shoone.
And as he prayed, the shappe of his countenaunce was chaunged of another fashion, and his garment was whyte, and shyned:
And as he prayed, the fashion of his countenance was changed, and his garment was white and glistered.
And as he prayed, the fashion of his countenaunce was chaunged, & his garment was whyte, and shone.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [was] white [and] glistering.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
and it came to pass, in his praying, the appearance of his face became altered, and his garment white -- sparkling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment `became' white `and' dazzling.
And as he was praying, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [became] white [and] dazzling.
And while he was in prayer, his face was changed and his clothing became white and shining.
As he was praying, the appearance of his face was altered, and his clothing became white and dazzling.
As he was praying, the appearance of his face was transformed, and his clothes became very bright, a brilliant white.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, broren hans, og førte dem opp på et høyt fjell, for å være alene med dem.
2Og han ble forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble skinnende hvite.
3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.
4Peter svarte og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å være her: hvis du vil, kan vi lage tre hytter her; en til deg, en til Moses og en til Elias.»
5Mens han fortsatt talte, kom en strålende sky og overskygget dem; og se, en stemme kom ut av skyen og sa: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg funnet min glede; hør ham.»
6Og da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt og var meget redde.
1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det finnes noen blant dem som står her, som ikke skal smake på døden før de ser Guds rike komme med makt.
2Og seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv; og han ble omformet for dem.
3Og hans klær ble strålende, svært hvite som snø; slik som ingen bleier på jorden kan gjøre hvite.
4Og Elias viste seg for dem i herlighet sammen med Moses; og de samtalte med Jesus.
5Og Peter svarte Jesus og sa: Rabbi, det er fantastisk for oss å være her; la oss derfor lage tre hytter: en for deg, en for Moses, og en for Elias.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var helt forskrekket.
7Og en sky kom og skygget over dem; og det lød en stemme fra skyen som sa: Denne er min kjære sønn; hør ham.
8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene med dem.
9Da de kom ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke måtte fortelle nogen hva de hadde sett, unntatt når Menneskesønnen hadde oppstått fra de døde.
28Det skjedde omtrent åtte dager etter at han hadde sagt disse ordene, at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.
30Og, se, to menn viste seg for ham; de var Moses og Elia.
31De viste seg i herlighet og talte om hans utgang som han skulle fullføre i Jerusalem.
32Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn. Da de våknet, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod ved ham.
33Og det skjedde, da de skiltes fra ham, at Peter sa til Jesus: "Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter; en til deg, en til Moses, og en til Elia." Han visste ikke hva han sa.
34Mens han sa dette, kom en sky og skygget over dem. De ble redde da de gikk inn i skyen.
35Og en stemme kom fra skyen, som sa: "Dette er min Sønn, den utvalgte; dere skal høre på ham."
36Og da stemmen kom, var Jesus alene. De tidde og fortalte ikke til noen av de dager hva de hadde sett.
37Det skjedde, neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte de en stor folkemengde.
3Hans utseende var som lyn, og kledningen hans var hvit som snø.
15Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
9Og da han hadde sagt dette, ble han oppløftet mens de så på ham, og en sky tok ham borte fra dem.
10Og mens de sto og så opp mot Himmelen, se, da stod to menn i hvite klær ved dem.
3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.
8Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.
9Og da de var på vei ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: «Si ikke til noen hva dere har sett, før Menneskesønnen har reist seg fra de døde.»
17For han fikk ære og herlighet fra Gud Fader, da det ble sagt til ham med en stemme fra storhetens herlighet: "Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag."
18Og denne stemmen hørte vi fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.
12Det skjedde i de dagene at han gikk ut på fjellet for å be, og han ble der hele natten i bønn.
30Og Kornelius sa: «For fire dager siden, akkurat på denne timen, fastet jeg og ba i mitt hus, og en mann i skinnende klær sto foran meg.
18Og det skjedde mens han var alene og ba, at disiplene kom til ham, og han spurte dem: "Hvem sier folk at jeg er?"
4Mens de sto der og undret seg over dette, se! To menn stod ved dem i strålende klær.
41Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast unna, og falt på kne og ba.
33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og angstfylt.
35Og tidlig om morgenen, mens det fortsatt var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
23Og etter å ha sendt folket bort, steg han opp på fjellet for å be alene; og da kvelden kom, var han alene der.
7Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
43Og han var i angst og ba med enda større innlevelse; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
17Det skjedde også, da jeg hadde kommet tilbake til Jerusalem og bad i templet, at jeg fikk en intens opplevelse;
9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.
6Da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus, rundt middagstid, skjedde det plutselig et strålende lys fra himmelen som omfavnet meg.
8Og da folkemengden så dette, ble de fylt av respekt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.