Lukas 9:34

NT, oversatt fra gresk

Mens han sa dette, kom en sky og skygget over dem. De ble redde da de gikk inn i skyen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 17:5-7 : 5 Mens han fortsatt talte, kom en strålende sky og overskygget dem; og se, en stemme kom ut av skyen og sa: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg funnet min glede; hør ham.» 6 Og da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt og var meget redde. 7 Og Jesus kom bort til dem, berørte dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redd.»
  • Mark 9:7-8 : 7 Og en sky kom og skygget over dem; og det lød en stemme fra skyen som sa: Denne er min kjære sønn; hør ham. 8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene med dem.
  • Åp 1:17 : 17 Og da jeg så ham, falt jeg ned foran føttene hans som død. Og han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    1Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det finnes noen blant dem som står her, som ikke skal smake på døden før de ser Guds rike komme med makt.

    2Og seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv; og han ble omformet for dem.

    3Og hans klær ble strålende, svært hvite som snø; slik som ingen bleier på jorden kan gjøre hvite.

    4Og Elias viste seg for dem i herlighet sammen med Moses; og de samtalte med Jesus.

    5Og Peter svarte Jesus og sa: Rabbi, det er fantastisk for oss å være her; la oss derfor lage tre hytter: en for deg, en for Moses, og en for Elias.

    6For han visste ikke hva han skulle si, for de var helt forskrekket.

    7Og en sky kom og skygget over dem; og det lød en stemme fra skyen som sa: Denne er min kjære sønn; hør ham.

    8Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene med dem.

    9Da de kom ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke måtte fortelle nogen hva de hadde sett, unntatt når Menneskesønnen hadde oppstått fra de døde.

  • 81%

    28Det skjedde omtrent åtte dager etter at han hadde sagt disse ordene, at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på et fjell for å be.

    29Og mens han ba, ble ansiktet hans forandret, og klærne hans ble strålende hvite.

    30Og, se, to menn viste seg for ham; de var Moses og Elia.

    31De viste seg i herlighet og talte om hans utgang som han skulle fullføre i Jerusalem.

    32Men Peter og de som var med ham, var trette av søvn. Da de våknet, fikk de se hans herlighet og de to mennene som stod ved ham.

    33Og det skjedde, da de skiltes fra ham, at Peter sa til Jesus: "Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter; en til deg, en til Moses, og en til Elia." Han visste ikke hva han sa.

  • 80%

    35Og en stemme kom fra skyen, som sa: "Dette er min Sønn, den utvalgte; dere skal høre på ham."

    36Og da stemmen kom, var Jesus alene. De tidde og fortalte ikke til noen av de dager hva de hadde sett.

    37Det skjedde, neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte de en stor folkemengde.

  • 80%

    1Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, broren hans, og førte dem opp på et høyt fjell, for å være alene med dem.

    2Og han ble forvandlet foran dem: ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble skinnende hvite.

    3Og se, Moses og Elias viste seg for dem og snakket med ham.

    4Peter svarte og sa til Jesus: «Herre, det er godt for oss å være her: hvis du vil, kan vi lage tre hytter her; en til deg, en til Moses og en til Elias.»

    5Mens han fortsatt talte, kom en strålende sky og overskygget dem; og se, en stemme kom ut av skyen og sa: «Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg funnet min glede; hør ham.»

    6Og da disiplene hørte dette, falt de ned på sitt ansikt og var meget redde.

  • 76%

    9Og da han hadde sagt dette, ble han oppløftet mens de så på ham, og en sky tok ham borte fra dem.

    10Og mens de sto og så opp mot Himmelen, se, da stod to menn i hvite klær ved dem.

  • 73%

    17For han fikk ære og herlighet fra Gud Fader, da det ble sagt til ham med en stemme fra storhetens herlighet: "Dette er min elskede Sønn, i ham har jeg velbehag."

    18Og denne stemmen hørte vi fra himmelen da vi var med ham på det hellige fjellet.

  • 73%

    8Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus alene.

    9Og da de var på vei ned fra fjellet, befalte Jesus dem og sa: «Si ikke til noen hva dere har sett, før Menneskesønnen har reist seg fra de døde.»

  • 27Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.

  • 32Men de forsto ikke hva han sa, og de var redde for å spørre ham.

  • 32Og de var på vei opp til Jerusalem; Jesus gikk foran dem, og de undret seg, mens de som fulgte ham, var redde. Han tok de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham,

  • 45Men de forstod ikke dette ordet, og det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det; de fryktet også for å spørre ham om det.

  • 26Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyer med stor makt og herlighet.

  • 29Folket som stod der og hørte det, var usikre på om det var torden; andre sa: "En engel har talt til ham."

  • 43Alle ble forundret over Guds storhet. Mens folk beundret alt Jesus gjorde, sa han til disiplene.

  • 26Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: "Det er et spøkelse!" Og de skrek av frykt.

  • 9De som var sammen med meg, så lyset, men de ble redde og hørte ikke stemmen til ham som snakket med meg.

  • 3Mens han var på vei til Damaskus, kom plutselig et lys fra himmelen som strålte over ham.

  • 70%

    22En dag skjedde det at han gikk ombord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss krysse over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

    23Mens de seilte, la han seg til å sove; og det kom en storm av vind over innsjøen, og båten begynte å fylles med vann, og de var i fare.

  • 33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og angstfylt.

  • 35Og han sa til dem, "Når kvelden kom, la oss dra over til den andre siden."

  • 32Og da de steg opp i båten, stilnet vinden.