Markus 14:11
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.
Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte derfor etter hvordan han kunne forråde ham på en praktisk måte.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne bekvemt forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte hvordan han kunne forråde ham på en gunstig måte.
Og da de hørte det, ble de glade, og lovet å gi ham penger. Og han søkte en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å betale ham. Derfor lette han etter en beleilig måte å forråde ham på.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en passende anledning til å forråde ham.
Da de hørte det, gledet de seg og lovte å gi ham penger. Og han begynte å se etter en anledning til å forråde ham.
When they heard this, they were glad and promised to give him money. So he began looking for an opportunity to betray him.
De ble glade da de hørte det og lovte å gi ham penger. Og han søkte en anledning til å forråde ham.
Men der de hørte det, bleve de glade, og de lovede at give ham Penge; og han søgte, hvorledes han kunde beleiligen forraade ham.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en anledning til å forråde ham.
And when they heard it, they were glad and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
And when they heard it, they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Han søkte etter en passende anledning til å overlevere ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og han lette etter en beleilig anledning til å overgi ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger. Og han søkte etter en passende mulighet til å forråde ham.
Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han begynte å lete etter en anledning til å forråde ham.
When they herde that they were gladde and promised yt they wolde geve him money. And he sought howe he myght conveniently betraye him.
Whan they herde yt, they were glad, & promysed that they wolde geue him money. And he sought, how he might coueniently betraye him.
And when they heard it, they were glad, and promised that they woulde giue him monie: therefore he sought howe he might conueniently betraie him.
When they hearde that, they were glad, and promised that they woulde geue hym money. And he sought howe he myght conueniently betray hym.
And when they heard [it], they were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently betray him.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
and having heard, they were glad, and promised to give him money, and he was seeking how, conveniently, he might deliver him up.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him `unto them'.
And they, when they heard it, were glad, and promised to give him money. And he sought how he might conveniently deliver him [unto them] .
And hearing what he said, they were glad, and gave him their word to make him a payment of money. And he took thought how he might best give him up to them.
They, when they heard it, were glad, and promised to give him money. He sought how he might conveniently deliver him.
When they heard this, they were delighted and promised to give him money. So Judas began looking for an opportunity to betray him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og han gikk bort og snakket med øversteprestene og offiserene om hvordan han kunne overgi ham.
5Og de ble glade for å få penger for å forråde ham.
6Og han godtok det og lette etter en passende mulighet til å forråde ham når folket ikke var i nærheten.
10Da gikk Judas Iskariot, en av de tolv, til øversteprestene for å overgi Jesus til dem.
14Da gikk en av de tolv, Judas Iskariot, til yppersteprestene,
15og spurte: «Hva vil dere gi meg, hvis jeg overleverer ham til dere?» De ga ham tretti sølvstykker.
16Og fra da av begynte han å lete etter en anledning til å overgi ham.
42Stå opp, la oss gå; se, han som overgir meg, er kommet nær."
43Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham et stort følge med sverd og stokker, fra øversteprestene og de skriftlærde og de eldste.
44Han som overgav ham, hadde gitt dem et tegn, og sa: "Hvem jeg kysser, er han; grip ham og led ham sikkert bort."
45Og da han kom, gikk han straks hen og sa til Jesus: "Rabbi!" og kysset ham.
46Og de la hendene på ham og grep ham.
1Det var påsken, og de usyrede brødene skulle feires om to dager. Og de øversteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne ta Jesus i fellen og få ham drept.
3Da Judas, som hadde forrådt ham, så at Jesus var dømt, følte han anger og returnerte de tretti sølvpengene til overprestene og de eldste.
4Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." Men de svarte: "Hva angår det oss? Det må du ta deg av selv."
4Men en av disiplene hans, Judas Iskariot, som skulle forråde ham, uttrykte misnøye:
5"Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?"
12På den første dagen av de usyrede brødene, da de slaktet påskelammet, spurte disiplene ham: "Hvor vil du at vi skal gå for å forberede påskemåltidet?"
12Og de samlet de eldste for å få råd, og ga soldatene penger.
47Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
2Og da de hadde spist, hadde djevelen allerede fått inn i Judas Iskariot, Simons sønn, hjertet, for at han skulle forråde Jesus.
21Etter å ha sagt dette ble Jesus opprørt i sin ånd og vitnet og sa: 'Sannlig, sannlig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.'
21Men se, hånden til den som vil forråde meg, er med meg ved bordet.
22Og menneskesønnen går bort, slik det er fastsatt; men ve den mannen som forråder ham!
23Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem dette kunne være som skulle gjøre dette.
2Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å bli kvitt ham; de fryktet folket.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med seg var en stor skare med sverd og staver fra yppersteprestene og folkets eldste.
48Og han som skulle overgi ham, hadde gitt dem et tegn og sa: «Den jeg kysser, han er den; grip ham.»
49Og han gikk straks bort til Jesus og sa: «Hils deg, Rabbi!» og kysset ham.
16Disiplene gikk ut og kom inn i byen, og de fant det slik som han hadde sagt til dem; og de gjorde i stand påskemåltidet.
17Da det ble kveld, kom han med de tolv.
18Og da de satt til bords og spiste, sa Jesus: "Sannelig, jeg sier dere, én av dere som spiser med meg, vil overgi meg."
19Disiplene begynte å bli bedrøvede og sa til ham, én etter én: "Er det meg?"
20Han svarte og sa til dem: "Det er én av de tolv, én som dypper med meg i fatet."
21Menneskesønnen går bort, slik det er skrevet om ham. Men ve den mannen gjennom hvem menneskesønnen blir overgitt! Det hadde vært bedre for ham om han ikke var blitt født."
29Noen trodde, siden Judas hadde pengepungen, at Jesus sa til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden' eller 'Gi noe til de fattige.'
26Jesus svarte: 'Det er han som jeg gir det brødet jeg dypper i.' Da han hadde dyppet brødet, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.
15Soldatene tok imot pengene og gjorde som de hadde fått beskjed om; og dette ryktet ble spredt blant jødene helt til i dag.
19og Judas Iskariot, som også forrådte ham.
4Og de rådførte seg om hvordan de kunne fange Jesus med list og drepe ham.
23Han svarte: «Det er han som dypper hånden min i skålen sammen med meg; han vil overgi meg.
25Judas, han som skulle overgi ham, svarte: «Er det meg, Rabbi?» Jesus sa til ham: «Du har sagt det.»
21Og mens de hadde måltid, sa han: «Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil overgi meg.»
22Og mens de gikk rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
10Og de ga dem til pottemakerens mark, slik Herren hadde pålagt meg.
45Da kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt til synderes hender.»
6Overprestene tok sølvpengene og sa: "Det er ikke tillatt å sette dem i tempelkisten, for de er blodpenger."
71Han snakket om Judas, Simons sønn fra Iskariot, for han var den som skulle forråde ham, en av de tolv.