Markus 14:34
Og han sa til dem: "Min sjel er veldig bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg."
Og han sa til dem: "Min sjel er veldig bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg."
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk!
Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet, til døden. Bli her og våk!
Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.
Og han sa til dem: Sjelen min er svært bedrøvet, inntil døden: bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden; bli her og våk.
Og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk.»
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk.
Han sa til dem: «Min sjel er fylt av sorg, nesten til døden. Bli her og våk.»
og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»
Han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
He said to them, "My soul is overwhelmed with sorrow to the point of death. Stay here and keep watch."
Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
Og han sagde til dem: Min Sjæl er ganske bedrøvet indtil Døden; bliver her og vaager.
And saith unto them, My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.
Han sa til dem, Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk.
And he said to them, My soul is exceedingly sorrowful, even unto death; stay here and watch.
And saith unto them, My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.
Han sa til dem: «Min sjel er overveldet av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg."
Han sa til dem: «Min sjel er sorgfull til døden. Bli her og våk.»
Han sa til dem: Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk.
Han sa til dem: Min sjel er bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.
and sayde vnto the: My soule is very hevy even vnto the deeth tary here and watche.
& sayde vnto the: My soule is heuy eue vnto ye death: tary ye here and watch.
And saide vnto them, My soule is very heauie, euen vnto the death: tarie here, and watch.
And sayth vnto them: My soule is heauie, euen vnto the death, tarry ye here and watche.
And saith unto them, ‹My soul is exceeding sorrowful unto death: tarry ye here, and watch.›
He said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch."
and he saith to them, `Exceeding sorrowful is my soul -- to death; remain here, and watch.'
And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.
And he saith unto them, My soul is exceeding sorrowful even unto death: abide ye here, and watch.
And he said to them, My soul is very sad, even to death: be here a little time, and keep watch.
He said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch."
He said to them,“My soul is deeply grieved, even to the point of death. Remain here and stay alert.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sitt her, mens jeg går bort og ber.»
37Og han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å føle sorg og angst.
38Da sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden; bli her og vær våken med meg.»
39Og han gikk litt lengre, falt ned på ansiktet og ba, og sa: «Far, hvis det er mulig, la dette bægeret gå bort fra meg; men ikke som jeg vil, men som du vil.»
40Og han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Kan dere ikke være våkne i en time med meg?»
41«Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse; ånden er villig, men kjøttet er svakt.»
42Igjen gikk han bort og ba for annen gang, og sa: «Far, hvis dette bægeret ikke kan gå bort uten at jeg drikker det, så la din vilje skje.»
43Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen; for øynene deres var tunge.
44Og han forlot dem igjen, og gikk bort og ba for tredje gang, og sa de samme ordene.
45Da kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt til synderes hender.»
46«Stå opp, la oss gå! Se, her er han som forråder meg, nær.»
35Og han gikk litt lenger bort, og falt på sitt ansikt og ba om at, om det var mulig, denne timen kunne gå bort fra ham.
36Og han sa: "Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta bort dette begeret fra meg; men ikke det jeg vil, men det du vil."
37Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: "Simon, sover du? Kan du ikke våke en time?"
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse. Ånden er villig, men kjødveget er svakt.
39Og han gikk tilbake og bad igjen, med de samme ordene.
40Og han kom tilbake og fant dem sovende igjen, for øynene deres var tynget; og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Og han kom for tredje gang og sa til dem: "Sov nå og hvile dere! Det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt i synders hender."
42Stå opp, la oss gå; se, han som overgir meg, er kommet nær."
31Men han sa mer og mer: "Om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg." Og de andre sa det samme.
32Og de kom til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene: "Sitt her, til jeg har bedt."
33Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og angstfylt.
39Og han gikk ut, og som vanlig gikk han til Oljeberget; og disiplene fulgte ham.
40Og han sa til dem: Hør her, hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
41Og han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast unna, og falt på kne og ba.
42Og det viste seg for ham en engel fra himmelen, som styrket ham, mens han prise: Far, hvis du vil, ta dette begeret bort fra meg; men ikke mitt ønske, men ditt.
43Og han var i angst og ba med enda større innlevelse; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
44Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
45Og han sa til dem: Hva sover dere? Stå opp, og be, så dere ikke faller i fristelse.
46Og mens han fortsatt talte, sa han til dem: Hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
26Og etter å ha sunget et lovsang, gikk de ut til Oljeberget.
27Og Jesus sa til dem: "Dere vil alle bli forvirret på grunn av meg i natt, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene vil bli spredt."
36For at han ikke skal komme plutselig og finne dere sovende.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Vær våkne!
27Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, redde meg fra denne timen! Men jeg kom nettopp til denne timen.
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over Kedron, til en hage hvor han gikk inn sammen med dem.
33Men han sa: Jeg sier deg, Peter, i dag skal ikke hanen synge før du tre ganger vil fornekte meg.
36Vær derfor våkne, og be i enhver tid, så dere kan bli funnet verdige til å unnslippe alt dette som skal skje, og til å stå foran Menneskesønnen."
22Og mens de gikk rundt i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
23Og de skal drepe ham, men på den tredje dagen skal han oppstå.» Og de ble meget triste.
19Disiplene begynte å bli bedrøvede og sa til ham, én etter én: "Er det meg?"
21Etter å ha sagt dette ble Jesus opprørt i sin ånd og vitnet og sa: 'Sannlig, sannlig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.'
7"At Menneskesønnen må overgis i hendene på syndere, og korsfestes, og på den tredje dagen oppstå."
35Og tidlig om morgenen, mens det fortsatt var mørkt, sto han opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
33og sa: "Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde; de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene."
54«Hvordan kan Skriftene oppfylles, som sier at dette må skje?»
23Og etter å ha sendt folket bort, steg han opp på fjellet for å be alene; og da kvelden kom, var han alene der.
33Se til, vær våkne, og be; for dere vet ikke når tiden er.
22Og de ble svært triste og begynte å si til ham, en etter en: «Er det meg, Herre?»
34Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabachthani?" som oversatt betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"