Verse 1
Ordet fra Herren kom til meg igjen og sa:
Verse 2
Hva mener dere med dette ordtaket om Israels land, hvor dere sier: Fedrene har spist sure druer, og barna har fått vondt i tennene?
Verse 3
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
Verse 4
Se, alle sjeler tilhører meg; farens sjel er som sønnens sjel: sjelen som synder, skal dø.
Verse 5
Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er lovlig og rett,
Verse 6
og ikke har deltatt i offermåltider, heller ikke har løftet blikket mot avgudene i Israels hus, ikke har forurettet naboens hustru, ikke har vært i nærkontakt med en kvinne i menstruasjon,
Verse 7
og ikke har undertrykt noen, men har gitt tilbake det som tilhørte skyldneren, ikke har tvunget til seg noe med makt, gitt sitt brød til de sultne, og gitt kledning til den nakne;
Verse 8
Han som ikke har utlånt penger mot renter, eller tatt noe ekstra, har trukket hånden sin bort fra urett, og har utført sann rettferd mellom mann og mann,
Verse 9
har vandret i mine forskrifter og har holdt mine dommer for å handle rettferdig; han er rettferdig, han skal helt sikkert leve, sier Herren Gud.
Verse 10
Hvis han får en sønn som er en røver, en morder, og handler som noen av disse,
Verse 11
og ikke gjør noe av de pliktene, men har spist på fjellene og fordervet naboens hustru,
Verse 12
har undertrykt de fattige og trengende, har plyndret med vold, har ikke gitt tilbake pantet, og har løftet blikket mot avgudene; han har gjort avskyeligheter,
Verse 13
har gitt ut på renter og har tatt økning. Skal han da leve? Han skal ikke leve: han har gjort alle disse avskyelighetene; han skal helt sikkert dø; hans blod skal være over ham.
Verse 14
Se, hvis han får en sønn som ser alle sin fars synder som han har gjort, og tenker over dem, og ikke gjør liknende,
Verse 15
som ikke har spist på fjellene, heller ikke har løftet sine øyne mot avgudene i Israels hus, ikke har besudlet sin nabos hustru,
Verse 16
og ikke har undertrykt noen, ikke har holdt tilbake pantet, verken har plyndret med vold, men har gitt sitt brød til de sultne, og dekket den nakne med et plagg,
Verse 17
som har trukket sin hånd bort fra de fattige, som ikke har mottatt renter eller økning, har utført mine dommer, har vandret i mine forskrifter; han skal ikke dø for sin fars urett, han skal helt sikkert leve.
Verse 18
Når det gjelder hans far, fordi han har undertrykt sin bror med vold, og gjort det som ikke er godt blant sitt folk, se, han skal også dø i sin urett.
Verse 19
Og dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen sin fars urett? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine forskrifter, og gjort dem, skal han helt sikkert leve.
Verse 20
Sjelen som synder, skal dø. Sønnen skal ikke bære sin fars urett, og faren skal ikke bære sønnens urett: den rettferdige skal ha sin rettferdighet med seg, og den onde skal ha sin ondskap med seg.
Verse 21
Men hvis den onde vender om fra alle sine synder han har begått, og holder alle mine forskrifter, og gjør det som er lovlig og rett, skal han helt sikkert leve, han skal ikke dø.
Verse 22
Alle hans overtredelser som han har begått, skal ikke nevnes mot ham: i den rettferdigheten han har gjort, skal han leve.
Verse 23
Har jeg noen glede av at den onde skal dø? sier Herren Gud: og ikke av at han skulle vende om fra sine veier og leve?
Verse 24
Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet og begår urett, skal ikke hans rettferdighet bli nevnt: i de overtredelser han begår, skal han dø.
Verse 25
Men dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, O Israels hus; er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Verse 26
Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og begår urett og dør i dem; for hans urett skal han dø.
Verse 27
Igjen, når den onde vender seg bort fra sin ondskap han har begått, og gjør det som er lovlig og rett, skal han redde sin sjel.
Verse 28
Fordi han overveier, og vender seg bort fra alle sine overtredelser han har begått, skal han helt sikkert leve, han skal ikke dø.
Verse 29
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. O Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? er ikke deres veier urettferdige?
Verse 30
Derfor vil jeg dømme dere, O Israels hus, hver enkelt etter sine veier, sier Herren Gud. Omvend dere og vend om fra alle deres overtredelser; så skal ikke urett være deres undergang.
Verse 31
Kast bort fra dere alle deres overtredelser, ved hvilke dere har overtredet; og skap dere et nytt hjerte og en ny ånd: For hvorfor vil dere dø, O Israels hus?
Verse 32
For jeg har ingen glede i den død som kommer, sier Herren Gud: Derfor vend dere, og lev.